Koronakrisen i 2020 sendte verden ut i det Norges daværende finansminister Jan Tore Sanner kalte den største økonomiske krisen i Norge i fredstid. Flere av våre fremste økonomiske eksperter stemte i og varslet en mørk og dyster framtid for landet.

Så snudde det brått. I dag er norsk økonomi helt på fote igjen.

En helt spesiell krise

Koronakrisen var en helt spesiell økonomisk krise. Den skyldtes et virus.

Mer vanlig har det vært med finanskriser, bankkriser og kriser med kraftig fall i boligprisene.

– Ser vi for eksempel på den globale finanskrisen i 2008 og 2009, så skyldtes den at finansnæringen i USA og deler av Europa hadde utviklet seg på en måte som ikke kunne fortsette, sier økonomihistoriker Espen Ekberg ved Handelshøyskolen BI til forskning.no.

Under koronakrisen i 2020 var ikke noe blitt grunnleggende feil i internasjonal økonomi.

Ekspertene tok helt feil om koronakrisen

Den globale økonomiske krisen 13 år tilbake ble skapt av en finansnæring der flere sentrale aktører gikk av hengslene i kampen om å selge produkter med høy profitt – produkter få av kjøperne forsto hva inneholdt.

Terra-skandalen var en norsk avlegger hvor flere kraftkommuner lånte masse penger og investerte dem i noe som på fintlydende finansspråk ble kalt strukturerte kredittprodukter.

– Enkelt sagt var finanskrisen i 2008 og 2009 forårsaket av finansnæringen selv.

– Det som ble kalt koronakrisen i 2020 hadde helt andre årsaker. Og går vi tilbake til bankkrisen i Norge i årene mellom 1987 og 1992, så hadde den enda en helt annen utløsende årsak, sier Ekberg.

– Bankkrisen handlet om at flere norske banker tapte så store beløp på utlånene sine at egenkapitalen deres helt eller delvis gikk tapt. Bankene ville ha gått konkurs om ikke den norske staten hadde grepet inn.

Feil hos forskning.no og mange andre

For bare halvannet år siden skrev forskning.no (med NTB som kilde) at historikerne nesten ikke finner verre økonomiske kriser enn den Norge opplever nå. På forskning.no meldte også Fafo at: – Denne gangen vil ikke Norge gå klar av stormen

Så feil kan man altså ta om den økonomiske koronakrisen.

Norske banker er historisk sterke

Økonomihistoriker Espen Ekberg mener det er verd å merke seg hvordan finansnæringen reagerte på den siste økonomiske krisen – altså koronakrisen i 2020.

– Denne gangen viste finansnæringen seg å være både solid og handlekraftig.

– Her i Norge kunne bankene stille opp med hjelp i form av gjeldsutsettelser til bedrifter. Norske banker har også oppretthold tilbudet av kreditt. Slik har de hjulpet mange med å holde hjulene i gang.

– Generelt sto finansnæringen, med bankene i spissen, støtt gjennom koronakrisen, mener BI-historikeren.

Han legger til at norske banker trolig aldri i historien har vært sterkere enn det de er i dag.

Farlig høyt gjeldsnivå

Ekberg har altså økonomiske kriser som et av sine spesialfelt. Han ser at til tross for at disse krisene er så forskjellige og har så vidt forskjellig utgangspunkt, så finnes det to viktige trekk som ofte fører til økonomiske kriser:

• At gjeldsnivået øker veldig mye.
• At prisen på verdipapirer og boliger øker veldig mye.

– Begge deler opplever vi nå, konstaterer BI-forskeren.

– Gjeldsnivået er historisk høyt. Prisen på aksjer er også veldig høy, ikke minst i det viktige aksjemarkedet i USA.

– I tillegg har prisen på boliger steget mye både i Norge og en rekke andre steder i verden.

Men bak disse utviklingstrekkene ligger det en viktig felles faktor:

At vi har fått mye mer penger i verden.

Er det blitt for mye penger?

Den enorme «pengetrykkingen» i USA skulle bidra til å holde hjulene i gang under koronaen.

– Spørsmålet nå er hvor treffsikkert dette tiltaket har vært? Jeg er ikke i stand til å si om dette har vært rett eller galt. Men mange fagfolk bekymrer seg for at pengetrykkingen har bidratt til å fyre opp under prisen på aksjer og eiendom, sier Ekberg.

Kort forklart handler dette om at den amerikanske sentralbanken kjøper (først og fremst) statsobligasjoner. På den måten får sentralbanken delt ut de nye dollarene den har utstedt. De kommer ut i samfunnet.

– Bak pengetrykkingen ligger et ønske fra sentralbanken om å holde oppe aktiviteten i økonomien. Spørsmålet er bare om dette nå er i ferd med å skape en boble i økonomien, med alt for høye priser på aksjer.

– Penger som det var tanken at skulle skape nye oppstartsbedrifter og støtte opp under annen virksomhet, bidrar i stedet til at prisen på Tesla og Apple sine aksjer stiger til skyhøye nivåer.

Liker ikke dommedagsprofeter

Når neste økonomisk krise kommer, er det altså høy gjeld og høye priser på aksjer og boliger BI-professor Espen Ekberg frykter at kan bli den utløsende faktoren.

– Rask gjeldsoppbygging og mye gjeld har flere ganger tidligere opp gjennom historien vist seg å skape økonomiske kriser.

– Når vi ser på boligprisøkningen i Norge, USA og flere andre land, så er det lett å se for seg at noe lignende kan skje igjen. Men her er det veldig vanskelig å si noe sikkert.

Ekberg forteller forskning.no at han selv har liten sans for økonomer og forskere som rykker ut i media med spådommer om at vi nå står rett foran en ny økonomisk krise.

– Noen ganger får de rett. Da blir vi minnet om det gang på gang etterpå. Tar de feil, hører vi ikke noe mer om det.

– Men feil har de tatt ofte.

Kan høye renter skape problemer?

John Arngrim Hunnes er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA). Også han har forsket på økonomiske kriser. For noen år siden lagde Hunnes og kollega Ola Grytten en analyse av norske økonomiske kriser gjennom 80 år.

– Du spør vanskelig når du spør en forsker om den neste økonomiske krisen, for da ber du meg om å se inn i fremtiden.

Også Hunnes mener altså at mer eller mindre sikre spådommer om framtiden, ikke bør være en av arbeidsoppgavene til økonomihistorikere.

– Nesten alle økonomiske kriser har vist seg vanskelige å varsle på forhånd.

Det som likevel bekymrer UiA-forskeren mest nå, er om vi skulle få en ny kraftig renteoppgang. Han frykter for husholdningenes evne til å håndtere en slik renteøkning.

Et annet interessant trekk i tiden er at vi begynner å se høye inflasjonstall, spesielt i USA, sier Hunnes til forskning.no.

– Dette er et signal om at rentene bør kraftig opp, noe som vil skape utfordringer for husholdninger med mye gjeld.

Kriser kommer etter gode år

Hunnes minner om at kriser gjerne kommer etter at det har vært flere år med gode økonomiske tider.

– Krisene har gjerne kommet mens folk er optimistiske.

– Folk ser lyst på fremtiden og kjøper mer og mer til en stadig høyere pris.

– Aksjepriser og boligpriser stiger, uten at det er noe fundamental hold i prisøkningen. Det finnes ikke dekning for de høye prisene i underliggende verdier.

Sånne kriser har det generelt vist seg å være vanskelig å se at skulle komme, erfarer John Arngrim Hunnes.

Som minner om at det i tillegg er psykologi inne i bildet:

– Mye handler om folks forventninger til fremtiden, forventninger til om det skal gå opp eller ned med økonomien.

Har råd til å tape penger på aksjer

Hunnes trekker også fram at et stort fall i aksjeprisene og krise i aksjemarkedet, ikke nødvendigvis behøver å slå kraftig inn i realøkonomien.

– Folk som holder mye på med aksjer har stort sett større evne til å tape mer penger enn andre.

– For folk flest blir det først en økonomisk krise om de selv merker den i hverdagslivet sitt. Det er først da at en økonomisk krise også blir virkelig alvorlig for samfunnet.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser og kilder:

Ola Honningdal Grytten og Arngrim Hunnes: «An anatomy of financial crises in Norway, 1830–2010», Financial History Review, 2014.

Finansforbundet: «Historiens verste finanskriser», nettartikkel, februar 2021.

Sverre August Christensen: «Hva kan vi lære av 100 år med økonomiske kriser?», artikkel på nettsidene til BI, 2020.