– Jeg er litt overrasket over at det ikke reflekteres så tungt i den offentlige debatten. Det har gått mer i smittesituasjonen. Det er også viktig, men den økonomiske nedgangen tegner seg til å bli veldig dyp og veldig alvorlig, sier professor i økonomisk historie Einar Lie ved Universitetet i Oslo til NTB.

Pilene peker virkelig nedover for norsk økonomi som følge av koronatiltak, internasjonal uro og fall i oljeprisen. Og historikerne sliter med å finne paralleller.

– Vi har tall for bruttonasjonalprodukt (BNP) tilbake til 1816. Ikke noen gang før har det falt med 14 prosent på 14 dager, slik det gjorde i mars i år, sier professor i økonomisk historie Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) til NTB.

Napoleonskrigen

Han mener vi trolig må tilbake til blokaden under napoleonskrigen fra 1807 til 1814 for å finne en lignende krisesituasjon.

– Det er det nærmeste jeg greier å komme på. På grunn av den britiske blokaden stoppet veldig mye av produksjonen opp, og man fikk ikke importerte varer inn, sier han.

– At myndighetene har stengt ned så totalt, har vi aldri opplevd før, slår Grytten fast.

30-tallet

Krisen på 1930-tallet er blitt nevnt som en mulig parallell. I 1931 falt BNP med 7,8 prosent. Så langt har SSB og Norges Bank beregnet at fallet i BNP vil bli på mellom 5 og 6 prosent i år. Dermed ser det foreløpig ikke ut til at det årlige fallet blir like hardt.

Men Lie påpeker at tallene fra 1931 også var påvirket av en annen faktor.

– Krisen på 30-tallet kom til Norge samtidig med et veldig stort streikeår i 1931. En langvarig arbeidskonflikt bidro til BNP-fallet, så krisen alene ville neppe laget en like stor nedgang som det vi ser konturene av nå, sier han.

– Veldig dypt fall

Torsdag satte Norges Bank for første gang i historien ned styringsrenten til null prosent. SSB har slått fast at bråstoppen i økonomien savner historisk sidestykke.

Lie sier at det er vanskelig å spå hvordan det skal gå, nettopp fordi vi aldri har opplevd noe lignende.

– De alvorligste konsekvensene kommer fra nedstengningene og ikke fra smitte og sykdom. Dette kjenner vi ikke virkningene av. Det vi ser og får inn etter hvert, når det gjelder fallet i handel, inntekter og BNP, tyder på at fallet er veldig stort og veldig dypt.

Han sier også at det er lite som tyder på at man vil få en rask og bratt opptur til tidligere nivåer etter hvert som samfunnet åpner opp.

Kraftigere enn finanskrisen

Professoren påpeker at Norges Bank ikke var i nærheten av å sette renten til null under finanskrisen. Og nettopp det gjorde også sentralbanksjef Øystein Olsen et poeng av i forbindelse med rentebeslutningen.

– Tilbakeslaget er mye kraftigere enn i finanskrisen for tolv år siden, sa han.

Olsen innrømmet at han også er overrasket over omfanget.

– Man har hørt om pandemier, men for meg så var det mer sånn hypotetisk. Det er fint at helsemyndigheter både i Norge og internasjonalt tenker på dette, men for å være helt ærlig så hadde jeg ikke sett for meg at det skulle komme på den måten som vi nå har opplevd. Og jeg har slett ikke som økonom sett for meg de konsekvensene vi nå ser.

Les også fra Fafo

Kriseforsker: – Denne gangen vil ikke Norge gå klar av stormen