Aksjemarkedet kan virke komplisert. Men gjør du det enkelt og plasserer pengene i passive indeksfond, så har du størst sjanse for å lykkes med investeringen din.
Aksjemarkedet kan virke komplisert. Men gjør du det enkelt og plasserer pengene i passive indeksfond, så har du størst sjanse for å lykkes med investeringen din.

Hvorfor kjøper folk aksje­fondene som gir dem dårligst avkastning?

Økonomiforskere i Bergen kan nærme seg forklaringen på et stort paradoks.

Flere undersøkelser har vist at det lønner seg for folk flest som sparer i aksjefond, å sette pengene i det som kalles passive fond.

Hvorfor er det da stadig vekk et klart flertall som velger å kjøpe aktive fond?

Mye tapte penger

Forbrukerrådet har gjort en analyse av avkastningen på aksjefond de siste 20 årene.

Om du plasserte pengene dine i aktive fond, så ville du i gjennomsnitt ha sittet igjen med 1,1 prosent dårligere resultat hvert eneste år sammenlignet med børsindeksene, viste analysen.

Det blir mye tapte penger over noen år.

Med pengene dine plassert i passive fond ville verdiutviklingen ha fulgt børsindeksen.

Aktive og passive fond

Forbrukere har to typer aksjefond å velge mellom:

Aktive fond. Her betaler du for at aksjemeglere kjøper og selger aksjer på dine vegne, med mål om å gi deg høyest mulig avkastning på pengene dine.

Passive fond – også kalt indeksfond. Prisen på disse er i gjennomsnitt bare en femdel av prisen på aktive fond. Her er det ganske enkelt en datamaskin som hele tiden kopierer det aktuelle utvalget av aksjer i en indeks.

Kilde: Forbrukerrådet/Finansportalen

Flest kjøper aktive fond

– For et klart flertall er det et tapsprosjekt å kjøpe et aktivt forvaltet fond, sammenlignet med et passivt indeksfond, sier økonomiforskeren Ingar Kyrkjebø Haaland ved Universitetet i Bergen (UiB) til forskning.no.

– Paradokset er at flertallet likevel velger å fortsette med å kjøpe aktive fond.

Haaland og kollega Ole-Andreas Næss ved Samfunns- og næringslivsforskning på NHH i Bergen ønsker å få svar på hvorfor det er slik.

De har lagd en hypotese om årsaken: Den sier at mange av dem som setter sparepenger eller pensjonspenger i fondssparing, rett og slett ikke har kunnskap om hva som er mest lønnsomt å gjøre med pengene.

– Vi har nå gjort en undersøkelse blant norske fondskunder, og den peker klart i retning av at hypotesen vår stemmer, forteller Haaland til forskning.no.

– Det er store feiloppfatninger blant folk om hva som er mest lønnsomt å kjøpe av aktive og passive fond.

– Mange tror at aktive fond er det mest lønnsomme.

Ingar Kyrkjebø Haaland er forsker ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen.
Ingar Kyrkjebø Haaland er forsker ved Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen.

Tror de er smartere enn andre

Når forskerne spør litt nærmere, så er det også ganske mange som mener at de selv er i stand til å velge ut nettopp det aktivt forvaltede fondet som vil gjøre det bra på børsen.

– Da handler det stort sett om at de velger et aktivt forvaltet fond som har gjort det bra på børsen de siste årene.

Men også her blir mange skuffet.

Det finnes nemlig ingen sammenheng mellom fond som har gjort det bra på børsen de siste fem årene, og fond som gjør det bra de påfølgende årene, ifølge Forbrukerrådet.

Folk er åpne for kunnskap

Sist i denne studien ønsket forskerne å informere folk om nettopp forskjellen på aktive og passive fond og hvor godt de gjør det på børsen.

– Når de som ville kjøpe aksjefond fikk informasjon om resultatene av undersøkelser som den Forbrukerrådet har gjort, så var det mange fondskunder som fire måneder senere hadde endret porteføljene sine.

Objektiv kunnskap fikk altså folk til å velge annerledes, forteller Haaland.

Klart flere valgte passive fond etter å ha fått slik kunnskap.

Forskerne jobber nå med å bryte ned tallene fra undersøkelsen enda mer. Slik kan de kanskje finne kjønnsforskjeller eller andre forskjeller knyttet til hvem som gjør hva med investeringene sine.

Bankene gir dårlige råd

Det hører med at bankrådgivere svært ofte har anbefalt kunder å sette sparepengene i aktivt forvaltede fond. Den enkle forklaringen på det er selvfølgelig at bankene tjener mer penger på å selge dyre aktive fond enn på å selge billige passive fond.

For mange nordmenn handler fondssparing om pensjonssparing. Og mesteparten av fondsformuen har vi plassert i aksjefond som investerer pengene våre i utlandet, gjerne i det som kalles globale aksjefond.

Men det er spesielt her at norske aktivt forvaltede fond gjør det dårligere enn fond som bare følger en referanseindeks (globale indeksfond), viser Forbrukerrådets undersøkelse.

Spesielt nedslående resultater fikk aktivt forvaltede globale aksjefond i 2018 og 2019. Det bidro til at slike fond samlet sett de siste 20 årene og fram til første kvartal 2020, fikk en avkastning som var -1,43 prosent (negativ) hvert år målt opp mot sine respektive referanseindekser.

Forbrukerrådet advarer om at banker og økonomiske rådgivere kan påføre kundene sine store tap ved å lede dem inn i aktive fond, framfor å gi råd om å kjøpe passive fond.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Forbrukerrådet: «Er fondene som bankene anbefaler til kundens beste?», juni 2020.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS