Om lag 550.000 nordmenn er nå blitt aksjeeiere på Børsen. I tillegg skjer stadig mer av folks pensjonssparing – jobbpensjon eller privat pensjon – i form av aksjer.

Bare under pandemien satte rundt 150.000 flere nordmenn i gang med å handle på Oslo Børs, viser tall fra AksjeNorge. Det er spesielt folk under 40 år som er blitt nye aksjeeiere.

Mange forskere har sett på hvordan aksjekjøp og mer penger kan påvirke folk politisk.

Flere ble høyrevelgere

Tre finske forskere så for noen år siden på hvordan det å bli aksjeeier påvirket folks adferd ved valget til ny nasjonalforsamling i Finland.

Hypotesen deres var at dersom en person fikk identitet som aksjeeier, så økte sannsynligheten for at vedkommende ville gi stemmen sin til et parti på høyresiden i politikken.

En mulighet til å undersøke hypotesen dukket opp fordi flere gjensidig eide teleselskaper i Finland på 1990-tallet var blitt omgjort til aksjeselskaper. Om lag 120.000 personer som hadde eid lokale teleselskaper sammen og sånn fått rett til å ha en telefon hjemme, ble for første gang eiere av aksjer.

Da forskerne sammenstilte dette med stemmegivningen ved de neste valgene i Finland, fant de en økt oppslutning om høyrepartiene på mellom 1,7 og 2,7 prosentpoeng i de områdene der mange hadde blitt nye aksjeeiere. Resultatene publiserte de i tidsskriftet Management Science.

Marxister, huseiere og skoleelever

Forskere på politisk økonomi har i flere hundre år vært opptatt av hvordan eiendom påvirker folks politiske holdninger.

Friedrich Engels (1820-1895) er mest kjent for sitt samarbeid med Karl Marx om det som senere er blitt kalt marxisme. I 1848 skrev de to Det kommunistiske manifest.

Og i 1873 erklærte Engels at «arbeideren som eier et lite hus … (er) … åpenbart ikke lenger en proletær». Engels mente at eiendom gjorde vanlige folk til kapitalister.

Et nyere eksempel er president George W. Bush sinne bestrebelser på 2000-tallet om å gjøre USA til et «ownership society». Flere har mistenkt at dette også var et forsøk på å få flere amerikanere til å bli høyreorienterte.

Bush sine bestrebelser på å gjøre amerikanerne til eiere, handlet ikke bare om at flere burde eie aksjer. Til denne tenkningen hørte også ideer vi kjenner igjen fra Norge i dag om gjøre flest mulig i befolkningen til eiere av hus, fritt skolevalg for elever og fjerning av skatt på arv.

Venstreorientert av å få datter

En amerikansk sosiolog lot seg for noen år siden inspirere av studier som har vist at både naboer og kolleger kan påvirke verdiene våre, og dermed hvordan vi stemmer ved neste valg.

Hennes hypotese var at det å bli far til en datter kan gjøre folk mer venstrevridde og mer feministisk orienterte.

Ebonya L. Washington bestemte seg for å granske stemmeadferden til politikere i den amerikanske Kongressen – etter at de hadde blitt forelder til en datter.

Forskeren fant ganske riktig at for hver ny datter en folkevalgt i den amerikanske nasjonalforsamlingen ble far til, så økte sannsynligheten for at vedkommende stemte «liberal», som i USA betyr venstreorientert. Hun fant ut at dette særlig var tilfelle i sammenheng med spørsmål knyttet til abort og det som kalles reproduktiv helse. Forskningen ble publisert i tidsskriftet The American Economic Review.

Den samme amerikanske forskeren har i en senere studie slått fast at selvstendig næringsdrivende i USA blir mindre opptatt av å slippe unna skatt, dersom den sittende presidenten i Det hvite hus er en person de selv har stemt på.

Det store julelotteriet

Det spanske julelotteriet finner sted hvert år den 22. desember.

Dette er verdens største lotteri. Det er også en begivenhet som samler hele Spania. Over 75 prosent av alle spanjoler deltar i lotteriet.

Noe annet spesielt med «El Gordo» (Tjukkasen) er at folk i landsbyer og på små steder går sammen om å kjøpe ett helt lodd (una billeta) til 200 euro.

Hovedgevinsten deles gjerne hvert år på sånn rundt 1300 personer og husholdninger på ett og samme sted.

Hendelser som dette skaper flotte muligheter for forskere på adferdsøkonomi. At mange mennesker bosatt på samme sted vinner en stor pengepremie sammen, gjør det mulig å finne ut mer folks forhold til penger og økonomi.

De to forskerne Manuel Bagues og Berta Esteve-Volart undersøkte hvordan folk stemmer politisk ved neste valg, på vinner-stedene i Det spanske julelotteriet.

De fant ikke at folk nødvendigvis ble høyreorienterte av å få mye penger mellom hendene. Den hypotesen ble altså ikke bekreftet i Spania.

Det de fant var i stedet at den til en hver tid sittende spanske regjeringen fikk klart flere stemmer fra folk som vant «El Gordo».

Folk som får mye penger ønsker ikke store forandringer rundt seg, konkluderte forskerne.

Referanser og kilder:

AksjeNorge: «70.000 nye aksjonærer hittil i år», nettartikkel.

Markku Kaustia m.fl: «Stock Ownership and Political Behavior: Evidence from Demutualizations», SAFE Working Paper Series No. 2, 2013.

Ebonya L. Washington: «Female Socialization: How Daughters Affect Their Legislator Fathers», American Economic Review, 2008.

Manuel Bagues m.fl: «Politicians’ Luck of the Draw: Evidence from the Spanish Christmas Lottery», Journal of Political Economy, 2015.