Rundt 50 land og delstater i verden er skatteparadiser.

Med skatteparadiser tenker nok de fleste på steder som Bahamas, Bermuda, Liechtenstein og Luxembourg.

– Mindre kjent er det at også Irland og Nederland holder på med dette. Den lille amerikanske delstaten Delaware har kanskje mest hemmelighold i verden, sier professor Guttorm Schjelderup ved Handelshøyskolen NHH i Bergen til forskning.no.

Skatteparadiser tilbyr utlendinger og bedrifter eid av utlendinger, lav skatt eller null skatt. De samme reglene gjelder ikke for landets egne innbyggere, som må betale skatt.

Skatteparadiser har også lovverk som er lagd for å hindre innsyn fra omverdenen. Slik fungerer de fint for mange slags kriminelle.

Taper milliarder av kroner

Anslagene om hvor mye andre land hvert år taper på grunn av skatteparadisene, varierer mellom 1000 og 2500 milliarder kroner.

Verst går det antakelig utover utviklingsland som hadde behøvd disse pengene.

En god del er blitt gjort de siste årene for å gå løs på skatteparadisene. Både den internasjonale samarbeidsorganisasjonen OECD, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Tax Justice Network jobber mye med problemet.

Slik fungerer det

For den som vil gjemme penger, finnes det flere måter å sørge for at verdiene finner veien til et skatteparadis med lav eller ingen skatt.

Bruken av truster er utbredt.

Truster kan benyttes til skatteplanlegging ved at en person overfører formuen sin til en trust, som så har som formål å tilgodese samme person eller personens familie. I skatteparadiset er vedkommende da ofte ikke lenger juridisk eier av formuen og ikke skattepliktig for avkastningen, men vil kunne nyte godt av den.

Verdien i trusten forvaltes gjerne av noen som jobber på et advokatkontor i skatteparadiset. Forvalterne sørger for at den som er tilgodesett i trusten får penger.

De fleste store multinasjonale selskapene i verden har ifølge Schjelderup det som kalles et holdingselskap i et skatteparadis. Disse holdingselskapene eier selskaper i andre land.

– Utbytte fra selskaper i normale stater sendes til holdingselskapet i skatteparadiset.

Betaler for navnet IKEA

– En mye brukt løsning for å flytte overskudd fra vanlige stater til holdingselskaper i skatteparadiser, er å la selskapet i skatteparadiset eie viktige patenter eller et merkevarenavn som for eksempel IKEA.

Patenter og merkevarenavn er vanskelige å verdsette. Derfor er spillerommet stort når betalingen skal bestemmes. Slik flyttes mye overskudd til skatteparadiser.

Holdingselskapet er altså en sparebøsse for aksjonærene og brukes til global skatteplanlegging for multinasjonale selskaper som Apple, Starbucks og Google.

Noen forsvarere av skatteparadiser mener at de kan brukes til å unngå dobbeltbeskatning, altså at man må betale skatt av de samme inntektene i to land. Dette drøfter Schjelderup i en kronikk hos VG her.

Hensikten er å skjule informasjon

– Kritikken mot skatteparadiser handler nå like mye om mangelen på innsyn som det handler om skattekriminalitet, forteller NHH-professoren.

– Skatteparadisene tilbyr hemmelighold, for eksempel ved at det ikke er mulig å fastslå hvem eierne av et selskap er. Og er man anonym, vil man fort kunne gjøre ting man ville tenkt seg om to ganger før man gjorde i full offentlighet.

Schjelderup trekker fram at tre amerikanske økonomer i 2001 fikk Nobelprisen i økonomi, for å ha vist at mangel på informasjon eller skjult informasjon svekker økonomien i verden.

Mye av hensikten med skatteparadisene er å skjule informasjon. Man skulle derfor tro at man internasjonalt kunne ha gjort slutt på virksomheten til disse statene for lenge siden.

– Men det har man ikke gjort, fordi den økonomiske makteliten i de mektigste landene i verden har interesse av skatteparadisenes tjenester, mener Schjelderup.

Hvem eide Scandinavian Star?

NHH-professoren er også opptatt av hvordan ansvar pulveriseres når et selskap holder til i et skatteparadis.

– Vi vet for eksempel ennå ikke hvem som eide ulykkesskipet Scandinavian Star. Eierskapet i skipet var nemlig skjult i et skatteparadis.

– I selskapsregisteret i skatteparadiset finnes det ofte ikke annen informasjon enn selskapets navn og pålydende per aksje. Ofte er det utelatt eller skjult hvem som er den virkelige eieren av selskapet, forteller Schjelderup.

– Krav i land som for eksempel Panama om at personene som sitter i styret i selskapet må ha tilhold i landet, løses gjennom å bruke stråmenn.

Skatteparadisene gjør det også lettere å være kriminell. Alt fra brudd på nasjonale og internasjonale reguleringer, til korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelser blir gjort enklere av at det finnes land som dette.

For å unnslippe det internasjonale søkelyset har noen skatteparadis vedtatt strenge regler på papiret, men lar være å håndheve dem.

Norge inngår avtaler

Forskeren forteller at det nå gjøres mer for å få økt åpenhet om selskaper i skatteparadiser. Men mye har til nå dreid seg om skatt og mindre om det øvrige hemmeligholdet.

– Stadig flere land har inngått avtaler om automatisk informasjonsutveksling knyttet til skatt. I USA er det innført høye straffeskatter for selskaper som ikke følger dette regelverket.

Spesielt OECD har de siste årene jobbet for å kreve at skatteparadisene inngår avtaler om informasjonsutveksling med andre land. De fleste skatteparadiser har nå gått med på slike avtaler. Disse avtalene gir skattemyndighetene i for eksempel Norge, adgang til informasjon om norske skattyteres inntekt og formue i skatteparadiset.

Samtidig ligner det hele mye på en katt- og mus-lek, mener Schjelderup.

Mangelen på offentlige registre som ligner på det norske Brønnøysundregisteret og aksjonærregisteret, gjør det i praksis svært vanskelig å finne fram til hvem som virkelig eier selskaper som er registrert i skatteparadiser.

Fattige land skades mest

Både rike og fattige land skades av at det finnes skatteparadiser. Men skadevirkningen later til å være størst for fattige utviklingsland, konkluderer Guttorm Schjelderup i denne fagartikkelen.

Det norske Kapitalfluktutvalget (NOU 2009:19) dokumenterte at ledere i fattige land har stjålet enorme summer fra felleskapet og skjult dem i skatteparadiser.

Penger som kunne blitt brukt til skoler, helsevesen og annen infrastruktur.

– Fattige land har ikke de samme ressursene som rike land til å stå imot denne typen kriminalitet og skatteparadisene gir den som stjeler fra felleskapet et skjulested, sier Schjelderup

Kilder og referanser:

Store norske leksikon: «Skatteparadis» og «Trust»

Wikipedia: «Delaware»

Guttorm Schjelderup: «Secrecy jurisdictions», Int Tax Public Finance, mars 2015.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen