Kriser kan bringe mennesker nærmere hverandre. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi blir mindre opptatt av materielle verdier.

Ny forskning peker i retning av at kriser – som den vi nå endelig ser slutten på – gjør folk mer opptatt av penger.

Kriser gjør noe med folk

Ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger har professor Ola Kvaløy sett en markert økning i antallet studenter som nå gjerne vil vite mer om penger og økonomi.

– Pandemikrisen er også en økonomisk krise. For mange har den ført til lavere inntekter eller arbeidsledighet.

– Slikt gjør noe med folks verdier og preferanser, tror Kvaløy.

Forskeren i Stavanger finner mye interessant i en relativt ny amerikansk studie. Der har forskerne sett på hva det å ha opplevd en økonomisk krise, egentlig gjør med livene til folk.

På lang sikt.

Effekten varer livet ut

– Når forskerne finner at lønnen blir viktigere for folk under en nedgangsperiode, er ikke det overraskende.

– Mer interessant er det at denne effekten er klart sterkest for dem mellom 18 og 25 år, sier Kvaløy.

– Og kanskje aller mest interessant er det at effekten varer livet ut.

Er du ung eller en ung voksenperson i dag og møter det økonomiske voksenlivet i form av en krise der nesten ingen vil gi deg jobb, der boligprisene mange steder er skyhøye, og der folk faktisk har hamstret dopapir – så kan det sette varige spor.

Har du opplevd en slik nedgangstid som ganske ung, er det sannsynlig at du blir mer opptatt av penger livet ut, finner forskerne ved Columbia Business School ut.

«Hun har opplevd krigen» var noe som lenge ble brukt som forklaring på ulik adferd i Norge. I USA snakket man om å ha opplevd 1930-åra.

Nyutdannede i en nedgangstid

forskning.no skrev for noen uker siden om hvordan nyutdannede som leter etter sin første jobb nå under koronakrisen, må ta til takke med dårligere jobber enn andre.

Forskere ved NHH i Bergen fant ut at om du får din første ordentlige jobb i en nedgangskonjunktur, så er det ofte en jobb som matcher dårlig med utdannelsen og kunnskapen din.

NHH-forskerne regnet ut at unge ferdigutdannede som fikk sin første ordentlige jobb høsten 2020, til sammen vil tape 8 milliarder kroner i lønn. Dette er om vi sammenligner med 2019-årskullet.

Boomerne blir idealister

Professoren ved Handelshøgskolen i Stavanger peker samtidig på den motsatte gruppen: De som er så heldige å gå ut i arbeidslivet under en økonomisk oppgangstid.

Eller kanskje til og med under en skikkelig økonomisk boom.

– Disse menneskene blir gjerne idealister, viser den amerikanske studien. De blir mer opptatt av meningen livet og slikt.

Ungdomstiden former oss

Kvaløy peker samtidig på psykologisk forskning som viser at folks verdier og preferanser ofte etableres når vi er ganske unge.

– Det er årene mellom 18 og 25 som former oss. Dette har gitt opphav til generasjonsmerkelapper som 68-erne, altså aldersgruppen som har fikk holdningene og verdiene sine formet på samme tid rundt året 1968.

Vil opplevelsen av å leve i en økonomisk krisetid – eller det møtet mange unge i Norge nå får med et fryktelig dyrt boligmarked – sette varige spor hos dem som i dag er mellom 18 og 25 år?

Vil de blir mindre idealistiske og mer materialistiske?

Økt fokus på ulikhet

– Skal vi forstå hvordan koronakrisen påvirker oss fremover, bør vi ikke undervurdere krisens økonomiske side. Den kan få varige effekter for ungdommen vår, sier Kvaløy.

Samtidig peker økonomiprofessoren på at dette ikke bare behøver å være negativt.

Med mer materiell orientering, blir det økt fokus på inntjening og lønn. Det kan bidra til at økonomien kommer seg raskere på fote igjen.

Det kan også bidra til økt fokus på materiell ulikhet, tror han.

Vi ble mer materialistiske etter finanskrisen

Ottar Hellevik, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, fortalte i en artikkel hos forskning.no i fjor om hvordan nordmenns verdier har endret seg under tidligere kriser.

Under bankkrisen (1987-1993) viste spørreundersøkelsen Norsk Monitor at vi nordmenn ble klart mer materialistiske.

Den samme tendensen så Hellevik og kolleger etter finanskrisen i 2009 og etter oljepriskrakket i 2014.

Og det gjaldt i særlig grad for unge

Koronakrisen kan samle oss

Jo mer langvarig en krise er, og jo alvorligere konsekvensene blir for din og min privatøkonomi, jo større grunn er det til å vente en slik utvikling, mener Hellevik.

Samtidig minner statsvitenskap-professoren om at koronakrisen har hatt noen særtrekk: Den har gitt oss en sterkere følelse av fellesskap, at vi står sammen om noe.

Sånn kan koronakrisen ha virket mer samlende enn splittende.

Hellevik minner også om at folk med en idealistisk verdiorientering opplever klart bedre livskvalitet enn dem med en mer materialistisk orientering.

Kilde:

«New Research Shows Macroeconomic Conditions During Youth Shape Work Preferences for Life», pressemelding fra Columbia Business School. Pressemeldingen.

Disse verdiene er nordmenn mest opptatt av