Landene i Norden kom seg mye raskere ut av koronakrisen enn mange eksperter på økonomi fryktet.
Landene i Norden kom seg mye raskere ut av koronakrisen enn mange eksperter på økonomi fryktet.

I Norden ble koronakrisen tidenes kraftigste økonomiske krise. Men også den korteste

Forskere har studert de nordiske landenes suksess i den økonomiske håndteringen av krisen.

Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island er spesielle land.

Dette er samfunn der det finnes mye tillit mellom mennesker. Folk er også gode på å samarbeide med hverandre.

Sånn blir vi lettere i stand til å komme oss gjennom en dyp krise. Dette ble vi vitne til under koronapandemien, konkluderer en gruppe nordiske samfunnsøkonomer.

I tillegg gjorde utbredt bruk av digitale verktøy at koronakrisen ble enklere å hanskes med i Norden.

Fungerte godt

Nordregio er et forskningsinstitutt knyttet til EUs statistikkbyrå Eurostat. Det er Nordregio som har bedt en gruppe forskere på økonomi og samfunn om å se nærmere på hvordan Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island klarte seg under koronakrisen.

– Hovedtrekket er at den økonomiske politikken under koronapandemien fungerte godt, sier Steinar Holden til forskning.no.

Professoren ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo er en av forskerne bak Nordregios nye studier rundt pandemien.

Kraftige virkemidler

– Det ble brukt kraftige virkemidler for å dempe de negative økonomiske effektene av pandemien og nedstengningen av samfunnet.

– Nå ser vi hvordan dette forhindret varige negative konsekvenser, fortsetter Holden.

Han legger til at en del ting helt sikkert kunne ha blitt gjort annerledes. Men det store bildet er altså at den økonomiske politikken i de nordiske landene fungerte godt under pandemien.

Det lå ingen stor plan bak det som viste seg å bli en suksess, konstaterer forskerne. Mye av det som skjedde av tiltak under pandemien, var basert på improvisasjon.
Det lå ingen stor plan bak det som viste seg å bli en suksess, konstaterer forskerne. Mye av det som skjedde av tiltak under pandemien, var basert på improvisasjon.

Det sosiale sikkerhetsnettet

Tillit mellom mennesker og gode samarbeidsevner hjalp oss altså gjennom koronakrisen. Det samme gjorde myndighetenes politikk i Norden med å sette inn omfattende og kostbare økonomiske tiltak.

I tillegg taklet folk og virksomheter oppsiktsvekkende greit overgangen til hjemmekontor. Mye takket være utbredt bruk av dataverktøy og mye kompetanse på data i de nordiske landene.

Nok en viktig faktor under krisen i 2020 og 2021 var det sosiale sikkerhetsnettet som staten har spent opp under oss i Norden.

Institusjoner som NAV i Norge og tilsvarende institusjoner i de andre nordiske landene, demper belastningen for enkeltpersoner i møte med alvorlige økonomiske kriser.

Fort ned – og opp igjen

Den økonomiske nedgangen ble voldsom da viruset traff oss våren 2020.

Nedgangen er antakelig den kraftigste vi har vært vitne til i moderne tid. I de landene i Europa som bruker euro-valuta sank produksjonen med hele 14,6 prosent.

Men allerede høsten 2020 hadde økonomiene i Danmark, Finland, Norge og Sverige kommet på beina igjen.

Da en ny smittebølge traff oss vinteren 2020/2021, ble ikke de økonomiske skadevirkningene like store. I løpet av oppsiktsvekkende kort tid var mye av økonomien i Norden oppe på nesten samme nivå som før pandemien.

Bare Island ble hengende etter. Forklaringen er landets avhengighet av turisme.

Økonomier i hvilemodus

Forskerne minner om at mye av den økonomiske nedgangen vi opplevde under koronakrisen, skyldtes selve nedstengningen av samfunnet.

Veldig mye av det vi holder på med til daglig, ble satt på pause. Dermed gikk også økonomiene i Norden i hvilemodus.

En studie basert på korttransaksjoner våren 2020 fant en nedgang i forbruket i Danmark på hele 29 prosent og 25 prosent i Sverige.

De nordiske landene ble raskt i stand til å takle krisen – på tross av at dette er små økonomier som er svært åpne mot resten av verden. Både statlige støtteordninger og private virksomheters evne til tilpasning spilte inn, mener forskerne. Her Øresundbroen mellom Sverige og Danmark.
De nordiske landene ble raskt i stand til å takle krisen – på tross av at dette er små økonomier som er svært åpne mot resten av verden. Både statlige støtteordninger og private virksomheters evne til tilpasning spilte inn, mener forskerne. Her Øresundbroen mellom Sverige og Danmark.

Sverige som unntak

Alle de nordiske landene – unntatt Sverige – klarte seg også godt helsemessig gjennom krisen. Sverige valgte en annen strategi enn de andre landene i møte med sykdommen Covid-19. Svenskene fikk oppleve mer alvorlig koronasykdom og død.

Forskerne ser nå tegn til at Sverige – med mindre nedstengning – slapp litt lettere unna den økonomiske krisen. Men bare litt.

– Vi ser en liten forskjell mellom Sverige og de andre nordiske landene i økonomiske konsekvenser av pandemien. Men vi ser ikke at Sverige fikk noen klar økonomisk fordel av mindre strenge smitteverntiltak, sier Holden til forskning.no.

Det hører med at noen sektorer i økonomien, som kunst og underholdning, slapp mye lettere unna krisen i Sverige enn i de andre landene.

Svenske ungdommer og eldre dansker

Når samfunnsøkonomene kikker ned i tallene fra pandemien, så oppdager de flere interessante ting.

De finner blant annet at forbruket våren 2020 falt mye mindre blant yngre aldersgrupper i Sverige enn det gjorde i Danmark.

Til gjengjeld falt forbruket mer i Sverige enn i Danmark, for de aller eldste.

Mindre smitteverntiltak innebar at yngre aldersgrupper i Sverige i større grad kunne opprettholde sine vanlige aktiviteter. Mens høyere smittenivå førte til mye mer forsiktig atferd for de eldste i Sverige enn i Danmark.

– Dette er gode bilder på hvordan ulike nedstengningstiltak og ulik adferd blant folk også viser seg ved ulike økonomiske konsekvenser, sier Holden.

Norge, Norden og Europa

Norge ble aller mildest rammet av den økonomiske krisen under pandemien, viser tallene for utviklingen i bruttonasjonalproduktet.

Men også Sverige, Finland og Danmark slapp lett unna sammenlignet med andre europeiske land.

Samtidig minner forskerne om at noen bransjer ble langt hardere rammet enn andre. Turisme og underholdning var to slike bransjer.

Historisk stor nedgang – og oppgang. Figuren viser den økonomiske utviklingen (bruttonasjonalproduktet) fra 4. kvartal i 2019 og fram til 4. kvartal 2021. De 17 euro-landene (svart) ble i gjennomsnitt langt hardere rammet av krisen enn de fire nordiske landene Danmark, Norge, Finland og Sverige. I Norden er det bare Island (grønn) som har brukt tid på å komme seg ut av krisen.
Historisk stor nedgang – og oppgang. Figuren viser den økonomiske utviklingen (bruttonasjonalproduktet) fra 4. kvartal i 2019 og fram til 4. kvartal 2021. De 17 euro-landene (svart) ble i gjennomsnitt langt hardere rammet av krisen enn de fire nordiske landene Danmark, Norge, Finland og Sverige. I Norden er det bare Island (grønn) som har brukt tid på å komme seg ut av krisen.

Kostet skattebetalerne mye

De offentlige støtteordningene i Norden under pandemien kostet skattebetalerne dyrt.

Men disse kostnadene må ses opp mot hva det ville ha kostet å ikke sette i verk tiltakene, påpeker forskerne.

De peker også på at lav utenlandsgjeld ga regjeringene i Norden mer handlingsrom til å sette i verk offentlige støtteordninger, sammenlignet med regjeringer i land lenger sør i Europa.

Norge har i tillegg godt med penger i Oljefondet sitt.

Referanse:

Torben M. Andersen, Steinar Holden og Seppo Honkapohja: Economic developments and policies during the COVID-19 crisis – Nordic experiences. Nordic Economic Policy Review, 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS