Vår nye minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp), sa til VG nylig at han vil gi studenter som jobber ved siden av studiene et klapp på skulderen.

Han mener at å ha en jobb ved siden av studiene er svært positivt.

– Det å få arbeidstrening og en fot innenfor yrkeslivet mens man studerer, er en bonus i tillegg til inntektene, sier Borten Moe.

Mange skuldre å klappe

En ny undersøkelse tyder på at han vil få det travelt med å klappe studenter på skuldrene.

Studenter i Norge jobber mye ved siden av studiene sammenliknet med studenter i våre naboland.

De tjente i snitt 9.450 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde 53 prosent av inntektene deres.

Tre år tidligere var studiestøtten fra Lånekassen fortsatt viktigere enn jobb for studentenes økonomi. Da sto jobbinntekter for 45 prosent av inntekten til en norsk student.

Dette kom fram da Statistisk sentralbyrå la fram resultatene fra en europeisk studentundersøkelse denne uka.

Leieprisene spiser opp studiestøtten

Lederen for Norsk studentorganisasjon, Tuva Todem Lund, er ikke like positivt innstilt til at studentene jobber så mye ved siden av studiene som den nye ministeren er.

– Studiestøtten har blitt justert mot prisveksten i samfunnet, men leieprisene på det private markedet har vokst kjempemasse i den samme tiden. Dette spiser opp studiestøtten og gjør at studentene må bruke veldig mange timer i døgnet på deltidsjobb.

Under presentasjonen av undersøkelsen sa hun at hun er bekymret for at dette går ut over tiden og mulighetene studentene har til å studere.

Mange sliter med forpliktelsene

Over halvparten av studentene i Norge sier at de opplever det vanskelig å studere på grunn av ulike personlige årsaker, som for eksempel økonomiske problemer og jobbforpliktelser.

Det er særlig de eldste studentene som opplever dette som vanskelig.

De har ofte andre forpliktelser ved siden av studiene, som jobb og familie.

Over 23 prosent av norske studenter har barn. Bare Island har en høyere andel med ett eller flere barn, med over 30 prosent.

Blir ikke forberedt på arbeidslivet

Undersøkelsen viser også at mange norske studenter slett ikke har deltidsarbeid som forbereder dem så godt på arbeidslivet, slik Borten Moe antyder i intervjuet med VG.

Norske studenter føler seg mindre forberedt på arbeidslivet enn studenter i de andre nordiske landene.

Litt over halvparten sier at de føler at studiene forbereder dem godt på arbeidslivet. Til sammenlikning sier 65 prosent av de svenske studentene det samme.

Dette skrev forskning.no om nylig.

Jobber med tiltak

Avdelingsdirektør Joakim Bakke i Kunnskapsdepartementet er litt overrasket over dette funnet.

– Ut fra nasjonale kandidatundersøkelser ser vi at norske studenter klarer seg overordnet godt. De kommer seg relativt raskt ut i jobb, og arbeidsgiverne er fornøyd med dem. Men dette er åpenbart et felt vi må jobbe mer med.

Departementet er nå i gang med å sette i gang ulike tiltak som forhåpentligvis vil gjøre studenten mer forberedt på arbeidslivet, forteller han.

30 prosent over 30 år

SSB-forskerne Anna-Lena Kaute og Sophia Mai Howard Andresen er ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen.

De valgte å sammenlikne Norge med de andre nordiske landene og et utvalg europeiske land da de presenterte undersøkelsen.

De har blant annet funnet ut at norske og nordiske studenter er eldre enn studenter i for eksempel Nederland, Polen og Østerrike.

I Norge er litt færre enn halvparten av studentene yngre enn 25 år. Hele 30 prosent er over 30 år.

De andre landene i Norden ligner oss på dette området. Danmark er et unntak. Men i Danmark inkluderer de kun heltidsstudenter i undersøkelsen. I Norge har vi en stor andel eldre studenter som studerer deltid.

I Nederland er kun 7 prosent av studentene 30 år eller eldre.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Bare halvparten av norske studenter føler seg godt forberedt på arbeidslivet