Lavere selskapsskatt får pengene til å vokse både i bedriftene og hos staten – men bare hvis ikke andre land også setter den ned.(Foto: Romolo Tavani, Shutterstock/NTB)
Lavere selskapsskatt gir mer til både staten og næringslivet
Ett prosentpoeng lavere selskapsskatt øker investeringene i næringslivet med 0,6 prosent.
Skattekutt finansierer seg selv. Hvis Norge reduserer selskapsskatten, blir resultatet at det kommer inn flere skattekroner likevel, fordi flere satser penger på norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.
– Men det er bare hvis ikke andre land følger opp og senker skatten sin tilsvarende, sier Eero Tölö.
Han er seniorrådgiver i Finansdepartementet. Sammen med forskere og økonomer i Statistisk sentralbyrå og den tyske riksbanken har han regnet på nye modeller for å finne ut av hva lavere skatt på norske bedrifter vil bety.
Flytter til Norge
Det nye i disse beregningene er at de tar med hva det betyr at utenlandske bedrifter og investorer kommer til Norge. Det fører til større investeringer i Norge, og det fører også til at norske bedrifter får mer å gjøre og at de kan eksportere mer.
Eero Tölö har regnet ut at hvis selskapsskatten reduseres med 100 kroner, får staten igjen 124 kroner i skatt.(Foto: Finlands Bank)
Tallene viser at hvis skatten på norske bedrifter reduseres med ett prosentpoeng – per i dag fra 22 til 21 prosent – vil det føre til at investeringene på det norske fastlandet øker med 0,6 prosent. Det meste av økningen skyldes at flere utlendinger setter penger i norsk næringsliv.
Betaler seg selv
Ikke nok med det: Skatteletten gir staten mer inntekter. – Når vi inkluderer effektene av at utenlandske virksomheter flytter til Norge og påvirkningen dette har på innenlandsk eksport, øker selvfinansieringsgraden til 124 prosent, fastslår rapporten.
Det betyr at 100 kroner i skattelette gjør at staten sitter igjen med 124 kroner mer i skatt.
Dette er tallene hvis Norge reduserer skatten uten at noen andre gjør det, forklarer Tölö. Hvis andre land gjør det samme, blir den positive effekten mye mindre:
Alle taper
– Når bedrifter flytter, så er det fordi det er forskjeller mellom landene. Ett enkelt land kan tjene penger på å kutte skatten. Men hvis andre følger opp, så ender alle opp med å tape skatteinntekter, sier Tölö til forskning.no.
Han har beregnet den effekten, også. Hvis selskapsskatten reduseres både i Norge og i andre land, så øker investeringene i Fastlands-Norge med bare 0,1 prosent.
Det gir fremdeles litt vekst for det norske næringslivet, men det fører samtidig til at staten taper skatteinntekter og enten må legge på andre skatter eller redusere utgiftene.
Her er selvfinansieringsgraden bare 57 prosent. Det vil si at hvis skatten reduseres med 100 kroner, så koster det staten 43 kroner netto.
– Selv om det kan være gunstig for en liten, åpen økonomi å kutte bedriftsskattene, så viser resultatene våre at det vil være dyrt hvis andre land følger opp og gjør det samme. Da mister internasjonale selskaper insentivet til å flytte, konkluderer Tölö og kollegene hans.
Velger Norge
– Umiddelbart ser dette ut som et interessant og godt arbeid, kommenterer Jarle Møen. NHH-professoren leder instituttet for foretaksøkonomi på høyskolen og sitter også som norsk representant i Nordisk skattevitenskapelig forskningsråd.
Annonse
Møen forklarer at denne virkningen er grunnen til at det siste skatteutvalget – Scheel-utvalget – prioriterte nettopp å sette ned selskapsskatten. – En redusert selskapsskatt vil stimulere både norske og utenlandske investorer til å velge Norge som investeringsland, sier han.
Lavere selskapsskatt treffer dem som trenger drahjelp, ifølge Jarle Møen.(Foto: NHH)
– Selskapsskatten i OECD-landene har falt de siste 20 årene, og fortsatt pågår det en nokså intens skattekonkurranse. Derfor skal vi kanskje ikke tro på en effekt på 0,6 prosent, men være i forkant og tro på 0,1 prosent, advarer Møen.
Ikke som formuesskatt
Nå om dagen har Jarle Møen mye å gjøre med å kommentere debatten om formuesskatt etter statsminister Erna Solbergs besøk hos laksemilliardær Gustav Witzøe.
– Forskjellen på formuesskatten og selskapsskatten er at formuesskatten ikke påvirker hvor man plasserer investeringene sine. En nordmann vil ha formuesskatt enten han investerer i Norge eller i utlandet, sier han.
– Det er de mest solide bedriftene som utløser formuesskatt. Bedrifter med mindre egenkapital har vanskeligere for å lånefinansiere investeringene sine. De er ofte avhengige av overskuddet etter skatt for å investere. De vil ha større glede av redusert selskapsskatt enn redusert formuesskatt, forklarer Jarle Møen til forskning.no.
Innovasjon
Forskning og innovasjon er spesielt vanskelig å lånefinansiere. Med andre ord: Lavere selskapsskatt gjør det enklere å bruke penger på innovasjon i sin egen bedrift.
– Og den treffer alle, mens formuesskatten – litt tabloid sagt – først og fremst treffer dem som ikke trenger drahjelp. Hvis for eksempel Gustav Witzøe som landets sjette rikeste mann sitter på gode idéer som han ikke klarer å finansiere, er det ganske oppsiktsvekkende, sier Jarle Møen.
De gründerne som ikke eier nok til å betale formuesskatt ennå, derimot, de har glede av lavere selskapsskatt. Ifølge Møen viser forskning at de pløyer mer penger tilbake i å styrke bedriften hvis selskapsskatten er lavere.
