– Når skatteunndragelse ses i sammenheng med sjokk i økonomien, øker aksepten for at bedrifter unndrar skatt dramatisk, sier Ivana Haakens ved Skatteetaten.(Foto: Anne Lise Stranden)
Vi aksepterer at folk snyter mer på skatten i krisetider
Bare 2 prosent aksepterer at andre unndrar skatt. Men under koronapandemien hadde vi større forståelse for at lavtlønte snyter på skatten for å kompensere for tapt inntekt.
Det som påvirker om vi følger skattereglene, er straffenivået for å unndra skatt og risikoen for å bli oppdaget. Det viser tidligere forskning.
Miljøet påvirker oss også. Holdningene til å jukse med pendlerfradrag, endres for eksempel når arbeidstakere skifter arbeidsmiljø hvor det er mer unndragelse, viser en tidligere studie.
Men hvordan påvirker økonomiske kriser vår vilje til å betale skatt?
Det ville Skatteetatens adferdsteam finne ut.
Kartlegger våre holdninger
Skatteetatens adferdsteam kartlegger hva som påvirker skattepliktiges evne og vilje til å følge skattereglene.
Teamet har gjort flere studier for å finne ut mer om skattemoralen vår.
Teamet er tverrfaglig og består av både økonomer, personer med psykologibakgrunn og adferdsvitere. Hensikten er å finne ut hvordan etaten kan bidra til at alle betaler riktig skatt.
– Det er viktig for at vi skal klare å finansiere velferdsstaten, sier adferdsviter Ivana Haakens ved Skatteetatens adferdsteam til forskning.no.
Haakens deltok på IAREP-konferansen om økonomisk psykologi nylig, som i år ble arrangert av Universitetet i Agder.
De aller fleste aksepterer ikke skattesnyting
I Norge er skattemoralen høy sammenlignet med mange andre land.
Men da koronapandemien rammet Norge, ville Skatteetaten undersøke hva krisen gjorde med vår skattemoral.
Ville flere synes det var greit at andre jobbet svart eller førte fradrag de ikke hadde rett på?
Mange med lav inntekt jobber i serviceyrker med tett kundekontakt. De kan i mindre grad jobbe fra hjemmekontor slik personer med høy inntekt ofte kan.
Etaten ville kartlegge om vi har lettere for å akseptere at lavtlønte unndrar skatt.
Arbeidsledighet
Et spørreskjema ble sendt digitalt til et utvalg deltakere.
Annonse
Alle fikk først samme informasjon. «Arbeidsledigheten i Norge har økt kraftig i forbindelse med koronakrisen».
Skatteetaten ville finne ut om svarene ble annerledes i gruppen som fikk mer informasjon om hvem som ble mest rammet av arbeidsledighet.
Men det var ingen betydelige forskjeller.
Vi godtar mer at lavtlønte jukser på skatten
Men det var stor forskjell på hva vi aksepterer, avhengig av «skattesnyternes» inntekt.
Det var langt flere som oppga at de aksepterer at lavtlønte snyter på skatten, enn at høytlønte gjør det.
Likevel mente de aller fleste – tre av fire – at det er helt eller ganske uakseptabelt at personer med lav inntekt unndrar skatt.
Bare 12 prosent mente det er helt eller ganske akseptabelt.
Vi tolererer ikke at høytlønte jukser
Deltakerne hadde mye mindre forståelser for at de med høy inntekt unndrar skatt enn at lavtlønte gjør det.
Hele 95 prosent syntes det er helt eller ganske uakseptabelt at personer med høy inntekt unndrar skatt.
Av disse mente 81 prosent det er helt uakseptabelt at høytlønte unndrar skatt ulovlig.
Annonse
Mens bare 49 prosent syntes det samme om personer med lave inntekter.
– Svarene kan fange opp mer generelle holdninger i befolkningen om at det er større aksept for at de med lav inntekt unndrar skatt, uavhengig av hvilken økonomisk situasjon landet er i, sier Haakens.
En mulig forklaring kan være at man mener det norske skattesystemet er urettferdig. Men dette sier ikke undersøkelsen noe om, understreker hun.
Grafen viser hvor mange som aksepterer at andre unndrar skatt, avhengig av hva skattesnyterne tjener. Brun stolpe viser hva deltakerne synes om at høytlønte snyter, og beige stolpe viser aksepten for at lavlønte jukser på skatten.(Kilde: Skatteetaten)
Vi betaler lite skatt i Norge
Vi betaler mindre skatt i Norge enn i mange andre land. Dette er målt i forhold til bruttonasjonalproduktet.
Også skatt på inntekt er lav i Norge. Under Solberg-regjeringen ble inntektsskatten senket i flere omganger.
– Vi har ikke et så høyt skattenivå i Norge som enkelte liker å framstille det som, sa Vidar Christiansen, professor emeritus ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) til forskning.no i 2018.
Hvor akseptabelt er det å unndra skatt i krisetid?
Spørreundersøkelsen ble utført blant et representativt utvalg på 2.800 deltakere av Opinion for Skatteetaten.
Spørsmålene som ble stilt, lød: «Hvor akseptabelt synes du det er at personer med lave inntekter ulovlig unndrar skatt for å kompensere for tap av inntekt som følge av koronakrisen, for eksempel gjennom å jobbe svart eller føre opp et fradrag de ikke har rett på?»
«Hvor akseptabelt synes du det er at personer med høye inntekter ulovlig unndrar skatt for å kompensere for tap av inntekt som følge av koronakrisen, for eksempel gjennom å jobbe svart eller føre opp et fradrag de ikke har rett på?»
«Hvor akseptabelt synes du det er at bedrifter ulovlig unndrar skatt hvis de gjør det i normaltid, på grunn av kundesvikt, pga statlige pålegg, for å redde arbeidsplasser eller for å hindre konkurs?»
Hvor mange prosent av Norges befolkning tror du finner det delvis eller helt akseptabelt at bedrifter ulovlig unndrar skatt hvis de gjør det i normaltid, på grunn av kundesvikt, pga statlige pålegg, for å redde arbeidsplasser eller for å hindre konkurs?
(Kilde: Holdningene til skatteunndragelse påvirkes av krisetid og hvem som unndrar. Analyse, Skatteetaten, 28. juni 2021.)
Aksepterer lettere hvis bedrifter er i krise
Deltakerne ble også spurt om hva de synes om at bedrifter unndrar skatt, avhengig av om bedriften er i en krisesituasjon eller ikke.
Generelt er deltakernes egen aksept for at bedrifter unndrar skatt, lav. Bare to prosent oppgir at det er akseptabelt i normale tider.
– Når unndragelse ses i sammenheng med sjokk i økonomien, øker aksepten for unndragelse hos bedrifter dramatisk, sier Haakens.
Annonse
De synes det blir mer akseptabelt dersom grunnen til skattejukset er kundesvikt, for å redde arbeidsplasser eller for å unngå konkurs.
Teamet vet ikke om disse holdningene skyldes innretningen av krisetiltakene.
– Men funnet kan bidra til å identifisere risikosituasjoner, og det understreker verdien av tidlig innsats for å unngå varige, negative endringer i holdning til skatteunndragelse, sier Haakens.
Tror andre har dårligere skattemoral
Deltakerne ble delt i to grupper, hvor den ene skulle oppgi hva de selv mener og den andre hva de tror resten av befolkningen mener.
Langt flere tror at andre aksepterer at bedrifter unndrar skatt, enn de som selv aksepterer det.
I vanlige økonomiske tider oppgir bare to prosent at de selv syns det er akseptabelt at bedrifter unndrar skatt. Mens hele 17 prosent tror at andre aksepterer det.
Om lag 13 prosent mener det er akseptabelt dersom bedriften gjør det for å redde arbeidsplasser eller unngå konkurs.
Over dobbelt så mange, hele 34 prosent, oppgir at de tror andre aksepterer at bedrifter unndrar skatt for å redde arbeidsplasser eller unngå konkurs.
Kan smitte
– En mulig fare ved at mange tror at det er større aksept for skatteunndragelse enn det faktisk er, er at ens egne holdninger kan endres i regning av det man tror om andre, sier Haakens.
I så fall er det viktig å kommunisere hvor uakseptabelt folk faktisk mener skatteunndragelse er, sier hun.
IAREP-konferansen blir arrangert av International Association for Research in Economic Psychology. I år ble den avholdt ved Universitetet i Agder etter to års utsettelse. Deltakerne var fra 25 land.
