Hvordan har det seg at det finnes milliardærer som ikke vil betale skatt? Og hva får en politiker til å oppgi uriktige opplysninger om bosituasjonen sin til stortinget, for egen gevinst?

Hva er det som får noen til å ta fra felleskapet for å berike seg selv?

Det viser seg at de fleste av oss har det i oss, skal vi tro sveitsisk forskning.

For så liten gevinst som 100 euro ville de fleste ha stjålet andres opptjente penger, hvis de fikk muligheten, ifølge en ny studie.

Men vi hadde ikke stjålet rett fra en venn eller bekjent. Vi hadde måttet ta fra en større gruppe.

Studenter som stjeler

Forskerne ved University of Zurich samlet 640 studenter for å gjennomføre et forsøk.

Forsøket kalte de The Big Robber Game.

Forskerne delte de 640 studentene inn i grupper på 32.

Alle skulle gjøre en liten oppgave som de ble kompensert for. Alle fikk den samme lønningen.

16 av deltagerne i hver gruppe fikk så muligheten til å anonymt stjele den andre gruppens opptjente penger.

Tyvene fikk mulighet til å ta halvparten av pengene den andre gruppen hadde tjent. Denne summen tilsvarte 100 euro. De kunne også ta mindre penger, eller ingenting.

Over halvparten av tyvene stjal så mye som de kunne. Så mye som 80 prosent stjal en tredjedel eller mer av pengene. Det var nesten ingen som ikke stjal noe penger.

Det var altså en stor vilje blant en helt normal gruppe studenter til å stjele fra en gruppe fremmede.

Dette var jevnt fordelt over både kjønn og studieretning.

Generøse en mot en

De samme studentene viste en annen side av seg selv når de var i et spill der det kun var en annen deltager.

Denne typen spill kalles et dictator game. I dette spillet er oppgaven å dele 10 euro mellom to personer.

En av spillerne er da diktator, og bestemmer hvor mye som skal gis til den andre spilleren.

Dette spillet kan brukes for å måle hvordan man forholder seg til hverandre og om man misliker ulikhet.

Her ga stort sett spilleren med makten litt penger til den andre deltageren. Dette på tross av at «den andre deltageren var maktesløs til å slå tilbake om de ikke fikk penger», ifølge en pressemelding om studien.

Dette forsøket viser at studentene ikke likte ulikhet, mener forskerne bak studien.

De samme som viste seg å være grådige i det store spiller, var generøse i det lille spillet, ifølge Carlos Alós-Ferrer, som er forskeren bak studien.

Professor Alexander Wright Cappelen ved NHH forsker akkurat nå på lignende problemstillinger, og de foreløpige undersøkelsene viser like resultater.

– Vi finner at folk er mye mer villige til å ta litt fra mange enn mye fra en person. Det kan forklare at folk som ikke stjeler fra enkeltindivider er villige til å snyte på skatten, forteller han i en e-post til forskning.no.

– Ikke helt overbevist

– Resultatet blir framstilt som at folk oppfører seg egoistisk overfor større grupper, mens de er generøse overfor individer i alt pressemateriellet. Det kan hende det er det som foregår, men jeg syntes ikke studien gir noen helt klar demonstrasjon på akkurat det, skriver Karine Nyborg, professor ved økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, i en e-post til forskning.no.

Hun mener dette ikke nødvendigvis handler om forskjellen på gruppe og individ delingen, men heller om at vi rett og slett er litt mer uselviske i noen settinger enn i andre.

– La meg likevel forklare hvorfor jeg ikke er helt overbevist om denne gruppe og individ-inndelingen, begynner hun.

– For det første er det, som de selv påpeker, svært stor forskjell i hvor mye som står på spill - man kan tjene mye mer på å «robbe» enn på å la være å gi i diktatorspillet, for eksempel.

– Det ville vært lettere å vite hva forskjellene skyldtes hvis beløpet som sto på spill hadde vært like stort, forklarer Nyborg.

Det var mye mer å tjene på å være grisk i det store spillet enn i det lille spillet.

– For det andre: hvorfor definerer de det å robbe halvparten av andres inntjening som egoistisk, mens det å gi i snitt 20-30 prosent i et diktatorspill er generøst?, spør hun.

– Både robberne og diktatorene i diktatorspillet har fått en pott de kan bestemme fritt over - og nesten ingen diktatorer gir mottakeren mer enn halvparten.

– Grunnen til at forfatterne omtaler dette så forskjellig, syntes å dreie seg om hvorvidt den andre allerede har mottatt pengene eller ikke, mener Nyborg.

Vi forstår ikke menneskelig generøsitet

– Dette eksperimentet føyer seg inn i en lang tradisjon av resultater som viser at vi ennå ikke forstår godt hva som bestemmer menneskelig generøsitet, sier Karine Nyborg.

– Om vi er generøse, og hvor generøse vi er, er veldig kontekst-avhengig, forklarer hun.

En grunn til at vi er mindre generøse i visse kontekster handler om vi klarer å forklare det for oss selv og andre på en god måte.

– Hvis det finnes lett tilgjengelige unnskyldninger som at «jeg visste ikke» eller «jeg skjønte ikke» så er det lettere å ikke ta ansvar, forklarer Nyborg.

Under det store spillet visste for eksempel tyvene at det kun var 1/16 sjanse for at det var deres eget valg som skulle gjennomføres.

– Det ligner litt på den typen usikkerhet som tidligere forskning har vist at mange bruker som unnskyldning for ikke å ta ansvar, skriver hun.

Folk er også typisk mindre generøse hvis de oppfatter at de selv har gjort seg fortjent til pengene som skal deles.

– Ingen kan ta ansvar for all verdens elendighet, så det gir mening at vi ikke er generøse fullstendig i hytt og pine, men forsøker å følge visse normer og regler for hva vi har personlig ansvar for og ikke, sier Nyborg.

Referanse: Carlos Alós-Ferrer m.fl., Generous with individuals and selfish to the masses, Nature human behaviour, 2021 DOI: 10.1038/s41562-021-01170-0

Les også:

Unge tjener minst penger på aksjer

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?