De som tar opp forbrukslån bruker pengene på blant annet oppussing og forbruksvarer. En undersøkelse fra OsloMet viser at akkurat denne typen lån er forbundet med mye skam.

Folk skammer seg over forbruks­lånene sine

Men forbrukslån er ikke det verste du kan ha, ifølge forskerne.

Hva assosierer vi egentlig med forbrukslån? Er det sløsing, mangel på ansvar og hodeløst overforbruk?

Saken blir kanskje ikke bedre av at Luksusfellens Hallgeir Kvadsheim rister oppgitt på hodet over folk som må ty til forbrukslån.

Men forbrukslån er ikke det verste lånet du kan ta. Kredittkortlån er oftere både dyrere og mer risikabelt.

Så hvorfor tar vi oftere kredittkortlån og skammer oss så mye over forbrukslånet?

Over halvparten skammer seg

I 2019 gjennomførte forskere ved OsloMet en undersøkelse blant norske låntakere. De spurte om hvilke lån de hadde, og hva de mente om dem.

Status og holdninger påvirker nemlig hvilke lån vi går for.

Det viser seg at 57 prosent av de spurte, syntes lån til forbruk er det mest skamfulle.

Gjeldsforsker Christian Poppe i SIFO har sett på folks holdninger til ulike type lån.

Lavest status på lånelista

Det som folk synes er minst skammelig er boliglån.

– Jo bedre investeringer du gjør med pengene du låner, jo mer akseptable er de, forklarer Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet til forskning.no.

Han er en av forskerne bak rapporten om lån og holdninger.

Billån og studielån havner også innenfor det akseptable.

Men nederst på denne lista ligger altså forbrukslånet.

Kredittkortgjeld framfor forbrukslån

Det at forbrukslån blir sett på som skamfullt kom ikke veldig overraskende på forskerne .

Men at kredittkortlån hadde høyere status enn forbrukslånet, overrasket Poppe og kollegaene hans.

– Kredittkortgjeld er stuerent på en helt annen måte enn forbruksgjeld, forteller Poppe.

Det til tross for at begge lånene er såkalte usikrede lån. De har ofte høy rente og er lån som bankene ikke har pant for i bolig, hytte eller bil.

Tror det er enkelt og trygt

Poppe mener det er et problem at folk – istedenfor å ta opp forbrukslån – velger å ta opp et mye dyrere kredittkortlån.

Grunnen kan være at forbrukslån er mindre fleksibelt enn kredittkort. Det skal gjerne betales ned over en avtalt periode med faste avdrag og til en avtalt rente.

Et kredittkort derimot er lett å få tak i, lett å bruke og oppleves av mange som trygt, ifølge undersøkelsen.

Men det er også snakk om små lån, med høye renter.

Det er her betalingsproblemene kommer, ifølge Poppe.

Nordmenns gjeld

  • Mandag 18. oktober 2021 hadde nordmenn 152.326.695.879 kroner i usikret gjeld, ifølge telleapparatet hos Gjeldsregisteret.
  • Rundt 32 prosent av alle voksne mellom 18 og 80 år en eller annen form for usikret gjeld.
  • Vi bruker kredittkort til reiser (44 prosent) kjøp av forbruksvarer (50 prosent) og uforutsette utgifter (30 prosent).
  • Vi bruker forbrukslån på dyrere ting, som bilkjøp (29 prosent), forbruksvarer (28 prosent) og oppussing (12 prosent).

Det beste av de usikrede lånene

– I prinsippet kan du holde deg flytende ved bare å betale minimumsbeløpet ved forfall på samtlige kredittkort du måtte ha. Da har du ikke misligholdt lånet, men du kan være i ferd med å bygge opp et problem, sier han.

Skal vi tro Poppe, er kredittkortene mye farligere enn forbrukslån.

– Vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Jeg vil ikke anbefale noen å ta opp forbrukslån. Men hvis man først skal ta opp usikret kreditt, er forbrukslånet det billigste og mest forutsigbare av de usikrede låneproduktene, sier han i en pressemelding.

Skamfullt at selvkontrollen brister

Hvorfor skammer vi oss så mye over forbrukslånet?

Per Einar Binder er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

Han mener vi har en tendens til å føle skam når andre ser at selvkontrollen vår brister.

– Dette er grunnen til at vi kan kjenne skamfølelse om vi merker at vi har forsynt oss selv mer enn andre i et selskap, eller begynner å le på feil sted, skriver han i en epost til forskning.no.

– Eller at vi får en total irrasjonell skam over ukontrollerbare sider ved kroppen, slik som rumlende mage eller en hikke vi ikke får stoppet.

Per Einar Binder er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

De syv dødssyndene

Binder forteller at forbrukslån er gjerne assosiert med å tilfredsstille umiddelbare lyster og det å ikke klare å vente.

Og slikt har vi lett for å føle skam for, sier Binder.

– Av de syv dødssyndene kan forbrukslån vekke assosiasjoner både til grådighet, begjær, fråtseri og latskap – så dette er ikke småtterier, sier han.

Moral og status

Han forteller om en annen kilde til skam hos mennesker, nemlig opplevelsen av å falle i status.

– Økonomi er en viktig statusmarkør for mange, og det å ta opp forbrukslån kan gi en opplevelse av å ha mislykkes økonomisk, sier han.

Erik Poppe tror også det har sammenheng med moral.

– Det å låne til forbruk og fornøyelser ble av informantene i undersøkelsen sett på som tegn på dårlig moral og mangel på selvdisiplin, forteller han.

Litt skamfullt for bankene også

Det er ikke bare de som tar opp lånet, som opplever skam over forbrukslån. Det gjør også bankene.

– Det som er skamfullt fra bankene, er hvis de for eksempel låner bort penger til folk med spillavhengighet. De som spiller bort pengene sine, forteller Poppe.

Han forteller at for bare noen år tilbake var det slik at de store bankene helst tilbød forbrukslån «i det stille». De satte det bort til småbanker som spesialiserte seg på dette.

Da lå ansvaret hos småbankene, mens de store bankene kunne beholde sitt gode navn og rykte.

– Det virker som om trenden har snudd, og de store bankene tilbyr forbrukslån mer åpent, forteller Poppe.

Referanse:

Christian Poppe: Lånefinansiert forbruk i Norge anno 2019. SIFO-rapport nr. 13-2019

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS