Krigen i Ukraina har vist oss at det er sårbart å gjøre seg for avhengig av en diktaturstat.

Nå er flere opptatt av hvor avhengige vi har gjort oss av Kina og landets sterke mann Xi Jinping når det kommer til sjeldne mineraler.

Kina står for 80 prosent og mer av en rekke slike metaller som er avgjørende for moderne teknologi i verden.

Det grønne skiftet, hvor vi skal over til mer fornybare energiløsninger, mangedobler vår avhengighet av mange slike materialer, sier miljørådgiver Karl Kristensen til forskning.no.

Han holdt et foredrag om dette under årets KÅKÅnomics økonomifestival i Stavanger.

– Vi blir ikke bare avhengige av flere stoffer, men vi vil trenge dramatisk mer av dem, sier han til forskning.no.

Han nevner sjeldne jordartsmetaller som eksempel.

De har viktige funksjoner som supermagneter i eksempelvis elbiler og vindturbiner.

– Det er stort sett også bare Kina som har teknologi for å produsere disse. Derfor har de nesten full kontroll på markedet for sjeldne jordartsmetaller.

LES OGSÅ

Her er 12 av de mest spennende funnene av forhistoriske dyr

Telemark kan være redningen

Grunnstoffer og mineraler er veldig ulikt fordelt i verden.

Norge og Sverige er land med gunstige forekomster av mange mineraler.

I Norge har vi Fensfeltet, som ligger ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark.

Der er geologer fra firmaet Rare Earth Norway AS nå i ferd med å avslutte sin andre borekampanje i år.

–Foreløpige resultater gir oss grunnlag for å fortsette et omfattende og meget ressurskrevende kartleggingsarbeid.

Det skriver geolog Trond Watne i Rare Earth Norway AS i en epost til forskning.no.

Tidligere har geologer fra Vestfold og Telemark kartlagt dette området og kommet til at det er svært store forekomster av sjeldne jordarter her. Dette bekreftes av boringene som nå er gjort på feltet.

Fen har den største kjente forekomsten av karbonatitt i Europa, skriver Watne.

– Det viktigste for oss er at forekomsten inneholder en betydelig andel av de høyst kritiske, magnetrelaterte, sjeldne jordartsmetallene neodym og praseodym som man trenger til elektrifiseringen av Europa.

Trolig i verdensklasse

I Fensfeltet er det lette, sjeldne jordartsmetaller som dominerer. Forekomsten er trolig i verdensklasse, mener Watne.

Men med underjordsdrift og ansvarlig gruvedrift er det ikke realistisk at vi kan dekke hele Europas behov, mener han.

Han forteller at de står foran mange og krevende utfordringer før feltet kan være i drift.

Men han har stor tro på at de vil lykkes.

– Vi har startet startet et spennende forskingsprosjekt for å utvikle prosessteknologi tilpasset forekomsten. Dette er et omfattende arbeid hvor vi har involvert blant annet to universitetsmiljøer, NTNU og Chalmers i Sverige, samt firmaet Carester i Frankrike.

Rare Earths Norway har i tillegg blitt anerkjent av European Raw Materials Alliance og er innvilget et risikolån fra EIT Raw Materials.

Gruvedrift er kontroversielt

I Norge er gruvedrift kontroversielt.

– Vi vet at gruvedrift i Norge alltid er kontroversielt, sa Arne Petter Ratvik til forskning.no i 2021. Han er seniorforsker hos SINTEF og koordinerer et prosjekt som prøver å skaffe Europa egne metaller.

Og vi vet at det har kostnader for miljøet å bryte gruver.

Den kinesiske utvinningen av sjeldne jordarter har ført til store miljø- og helseproblemer i områdene rundt gruvene. Det skriver blant andre avisen Los Angeles Times.

Resirkulering kan hjelpe

Det finnes også en annen mulighet som ikke blir benyttet i dag.

Nemlig å etablere en velfungerende industri for gjenvinning som både samler inn avfallsråstoffer som vi i dag kaster og sorterer ut råstoffet sånn at det kan brukes på nytt igjen.

Fosfor er et eksempel på en råvare som kunne vært resirkulert, mener Karl Kristensen.

Dette er et kritisk råmateriale som er en viktig komponent i kunstgjødsel og er kritisk for all plantevekst. Hvis vi ikke klarer å dekke verdens behov for mineralet, frykter mange at det kan utløse en global hungersnød.

Det finnes allerede teknologi som kan resirkulere fosfor, men vi har foreløpig ikke valgt å ta den i bruk i stor skala.

Kunne forhindret matvarekrise

Kristensen forklarer at dette er ganske enkelt.

– Når vi leverer matavfall til et biogassanlegg, får vi en biorest som inneholder alt fosfatet som matvaren opprinnelig besto av. Når denne sirkuleres tilbake til landbruksindustrien, får du et lukket kretsløp som gjør oss mindre avhengige av import av fosfor fra Russland eller andre land som har reserver av dette.

Vi kunne ha resirkulert fosfor mye mer enn vi gjør, mener han.

– Vi kunne ha investert i infrastruktur og verdikjeder som kunne ha løst dette problemet. Nå står vi overfor en mulig matvarekrise i mange land i verden fordi prisen på gjødsel har blitt så høy.

Ikke norsk politikk på området

USA, Japan, EU, Sør-Korea, Canada, Australia og Russland har lagd strategier for forsyning av kritiske råmaterialer.

Norge har foreløpig ikke noen egen politikk på området. Før jul skal regjeringen legge fram en mineralstrategi. Flere er spente på hva den vil inneholde.

Vi trenger nasjonale strategier for å håndtere dette, mener Kristensen.

I midten av september advarte EU-kommisjonenes leder, Ursula von der Leyen, om risikoen for å bli like avhengig av Kina som Europa har blitt av olje og gass fra Russland. I en tale lanserte hun en «Critical Raw Materials Act» som skal presenteres i begynnelsen av 2023.

EU-kommisjonen ser nå altså ut til å øke tempoet i anstrengelsene for å bli mer uavhengig av Kina. Dette kan øke presset både på EU-landene og Norge om å gjenvinne mer av dagens metallressurser og gå på leting etter egne ressurser i norsk og svensk natur.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Forsker Tormod Heier om Ukraina-kritikken: – Aldri opplevd så tunge stunder som i disse ukene