Religion, vitenskap, intelligens, og sammenhengen mellom disse, har lenge vært gjenstand for diskusjon.

Nå har det kommet nye funn som gir liv i debatten.

Negativ sammenheng mellom IQ og religiøs tro

Miron Zuckerman og to kolleger ved Universitetet i Rochester, USA, har nå finkjemmet flere titalls vitenskapelige studier som omhandler nettopp dette, religion og intelligens.

Analysen er den første systematiske metaanalysen av 63 ulike studier, som ble gjort i tidsrommet 1928-2012.

Resultatet av Zuckerman og hans kolleger sitt arbeid ble forrige uke publisert i tidsskriftet Personality and Social Psychology Review.

Et av de sentralene punktene i rapporten går ut på at forskerne fant en negativ sammenheng mellom intelligens og tro i 53 av de 63 studiene de analyserte.

I 35 av studiene ga den negative sammenhengen et betydelig utslag, mens to studier viste en klar positiv korrelasjon mellom religiøsitet og intelligens.

En av studiene Zuckermans rapport er basert på, er en analyse av over 1500 personer med IQ over 135. Dette er en studie som begynte i 1921, da personene var barn, og som fortsatt pågår.

Velger bort religion

Forskernes gjennomgang viser ifølge rapporten at den religiøse troen til disse barna var mye lavere enn hos den gjennomsnittlige befolkningen. Studien viste også at selv i svært høy alder valgte disse personene med høy IQ bort religiøs tro.

I størsteparten av de andre studiene de gjennomgikk, fant forskerne det samme: Folk med høy IQ valgte gjerne bort religion, og svært religiøse personer scoret dårligere på IQ-tester.

Zuckerman og teamet hans mener dermed at analysen forteller at jo høyere analytisk intelligens en person har, desto mer sannsynlig er det at personen vender ryggen til religion.

De tror personer med høy intelligens har større forutsetninger for å motstå press og at de derfor velger bort religion. Den viktigste årsaken de peker på, er at personer med høy analytisk IQ ikke godtar teorier som ikke kan etterprøves.

– De fleste forklaringene på at det er en negativ sammenheng, deler ett sentralt punkt: Premisset om at religiøs tro er irrasjonell, ikke forankret i vitenskap, ikke etterprøvbar, og derfor lite appellerende for intelligente mennesker som «vet bedre», skriver forskerne i rapporten.

– Interessante funn

Rapporten vekker interesse hos Egil Asprem, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU.

– Dette er en solid studie og funnene er absolutt interessante, sier Asprem til NRK.no.

Han har spesialisert seg på vitenskap, religion og kognitiv religionsvitenskap.

Asprem synes Zuckerman og teamet har gjort et godt stykke arbeid, men han mener det er noen problemer knyttet til hva som faktisk er målt.

– Studiene definerer mål for religiøsitet og intelligens på vidt forskjellige måter. Forfatterne av metastudien er selv tydelige på dette, og om man leser studien så ser man at dette legger tydelige begrensninger på tolkningen av funnene, sier han.

Han er kritisk til at forskerne har vektlagt kun religiøs tro, og ikke religiøs praksis, i studien.

– Er det riktig, som studien gjør, å si at tro er et mer genuint mål på religion enn praksis? Det høres i så fall ut som en særegen protestantisk religionsforståelse, sier Asprem.

Ikke testet alle intelligenstyper

Forskerne innrømmer også at analysene har vært noe begrenset, fordi de kun har brukt en analytisk definisjon av intelligens.

I arbeidet har de definert intelligens som «evne til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt, forstå komplekse ideer, lære raskt og lære av erfaring».

De påpeker i rapporten at de ikke har sett på andre intelligenstyper, slik som skapende og emosjonell intelligens.

Egil Asprem mener begrensningene gjør at resultatet kan tolkes på flere måter.

– Studien har funnet at mer analytisk kapable mennesker tror mindre på ånder og guder, og det er et interessant funn. Fra et religionsvitenskapelig perspektiv er det kanskje vel så interessant å tolke disse funnene til at mennesker med høy analytisk intelligens er annerledes religiøs, snarere enn mindre religiøse, sier Asprem.