Forskere har lenge undret seg over når vi mennesker egentlig blir moralske vesener.
Moral er verdiene og holdningene vi har som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig.
Er vi født med evner til å ta moralske beslutninger, eller lærer vi det av andre?
Nå har forskere ved Osaka-universitetet i Japan gjort et eksperiment som de mener belyser noe av moralens opprinnelse hos mennesker.
De har fått småbarn på 8 måneder til å straffe noen som de mener har gjort noe galt. Ifølge de japanske forskerne har barna foretatt en moralsk vurdering og deretter handlet ut fra det.
De har altså utført en moralsk handling.
Forskerne selv mener dette kan bety at moral er medfødt framfor tillært.
Studien ble nylig publisert i Nature Human Behaviour.
Typisk menneske å straffe
Det å straffe noen som oppfører seg usosialt – eller som gjør noe vi mener er umoralsk – er noe bare vi mennesker gjør, ifølge forskerne.
Dyr kan også straffe hverandre, men bare hvis noen har gjort noe mot dem selv, ifølge en artikkel i National Geographic.
De straffer ikke individer som har gjort noe mot noen andre.
Men til tross for at det å straffe umoralske handlinger er universelt blant mennesker og skjer på tross av kulturer, vet vi lite om utviklingen av moral.
Den mystiske moralen
For hvordan finner man egentlig ut av om moral er noe vi har utviklet eller noe som allerede er inni oss fra vi blir født?
– Moral er en viktig – men også svært mystisk – del av det å være menneske, sier Yasuhiro Kanakogi, en av forskerne bak den nye studien i en pressemelding.
Filosofer verden over har brukt mye tid på å finne ut moral. Hva om vi er født med en felles moral, som ikke er avhengig av kultur, samfunn eller oppdragelse?
Da vil kanskje spørsmålet om hva som er rett og galt være lettere å fastslå?
Annonse
Et ønske å straffe
For å finne ut av denne mystiske moralen, og hvor tidlig vi utvikler den, utførte forskerne et eksperiment med åtte måneder gamle spedbarn.
Først gjorde de barna kjent med et dataprogram med to animerte figurer på en skjerm.
Barna kunne kontrollere det som skjedde på skjermen ved å stirre lenge på figurene. Stirret de lenge nok, fikk figurene en stein i hodet.
Etterpå viste forskerne en video der en av figurene tilsynelatende dyttet og plaget den andre figuren.
Da kunne barna «straffe» figuren som hadde plaget den andre, ved å stirre på den.
Det var da de oppdaget at barna faktisk valgte å straffe den aggressive figuren.
For å sikre seg mot at stirringen ikke bare var tilfeldig, eller betydde noe annet enn straff, gjennomførte forskerne tre kontrolleksperimenter.
Resultatene ble de samme.
Se hvordan forsøket ble gjennomført i videoen under (video: Kanakogi m.fl):
En ny metode å studere barns bevissthet på
– Dette er en stor nyhet innenfor forskningsfeltet utviklingspsykologi og har potensial til å revolusjonere spedbarnsforskningen, sier Francesco Margoni til forskning.no.
Annonse
Margoni er forsker og doktorgradsstipendiat i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo. Sammen med professor Lotte Thomsen har han sett nøyere på eksperimentet til japanerne.
De mener Kanakogi og forskningsgruppen hans har utviklet en helt ny måte å studere barns måte å oppfatte, tenke og løse problemer på – bare ved hjelp av hvordan og hvor lenge de ser på noe.
– Vanligvis er studier på spedbarns oppførsel begrenset til hva de faktisk kan gjøre, for eksempel å strekke seg etter noe, sier Thomsen.
– Det Kanokogi og kollegaene hans gjør, er å bruke egenskaper som barna faktisk mestrer, som hvor de skal se, til å la dem gjøre ting som de helt klart ikke klarer på egen hånd – nemlig å slippe en stein ned i hodet på noen, sier Thomsen.
Moral en del av evolusjonen
De japanske forskerne mener selv studien deres tyder på at mennesker kan ha utviklet moralen gjennom evolusjonen.
– Særlig det med å straffe umoralske handlinger kan ha utviklet seg som en viktig del av menneskelig kontakt, sier Kanakogi.
Margoni og Thomsen mener studien viser at vi i hvert fall utvikler moral veldig tidlig.
– Samlet sett gir denne forskningen svært sterke argumenter for hypotesen om at de grunnleggende byggesteinene i vår moralske sans utvikler seg veldig tidlig i livet, også før noen betydelig eksponering for sosiale samhandling med jevnaldrende eller fra foreldre og lærere, sier Margoni.
Fortsatt spørsmål som gjenstår
Margoni påpeker likevel at eksperimentet bør testes ut i andre, uavhengige laboratorier, for å være sikker på at det faktisk funker slik studien sier.
Og det er fremdeles store spørsmål som gjenstår, ifølge Margoni: Er det biologien eller sosial og kulturell læring som bidrar til den videre utviklingen av moralen vår gjennom barne- og ungdomsårene?
Annonse
Og hvor og hvordan blir denne forståelsen av moral lagret i spedbarnets hjerne? Vil barna ta med seg moralen inn i voksenlivet? I så fall hvordan?
– Vi har fortsatt ingen svar på disse grunnleggende spørsmålene, sier Margoni.
- Et poeng som mange filosofer har fremhevet, er at mennesket har en unik moralsk evne og status som gir oss et helt spesielt moralsk ansvar som ikke andre dyr kan sies å ha, sier Heine Alexander Holmen ved NTNU.(Foto: NTNU)
Hva betyr dette for verdens moral?
Et annet spørsmål som filosofer kanskje er mer opptatt av enn psykologer, er om det finnes en objektiv moral.
For moral er jo egentlig ganske subjektivt.
Heine Alexander Holmen er forsker og instituttleder for Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.
Han skriver til forskning.no at moral er svært viktig for mennesket.
– Det er først og fremst gjennom å bedømme andre og handlingene deres, at vi kan forsøke å regulere menneskelig adferd, skriver han i en e-post til forskning.no.
– Hensikten er å gjøre moralske fremskritt og bli bedre som mennesker.
Det store spørsmålet
– Det som derimot er et spørsmål, er om moral også har et objektivt grunnlag og om vi er i stand til å finne ut av hva som rent faktisk er rett og galt å gjøre, ifølge Holmen.
Dette er et stort spørsmål som filosofene har jobbet med omtrent så lenge det har vært filosofer.
Holmen mener de kanskje vil kunne finne litt oppmuntring i funnene til de japanske forskerne.
Annonse
– For hvis det viser seg å være en slags universell evne som ligger til grunn for moralsk tenkning, så vil det kunne være et innspill i debatten om hvorvidt det etiske og moralske kan sees som å springe ut av menneskets natur, skriver Holmen.
