Tenk deg at du må jobbe på spreng med en rapport sjefen har bestilt, men gløtter ut av vinduet på solen som smelter den skitne snøen. For ditt indre blikk ser du de gule krokusene hjemme i hagen. Har det kommet flere siden i går, og kanskje noen tulipaner?

Slike dagdrømmer bør du ikke ha dårlig samvittighet for.

- Du bør gi deg selv rikelig med luker i arbeidsdagen til å la tanker komme og gå fullstendig fritt, mener professor Halvor Eifring ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Onsdag lanseres boken «The Power of the Wandering Mind», som han har redigert. Flere forskere har samlet forskning på spontane tankers funksjon innen psykologi, medisin, hjerneforskning og filosofi.

Kritisk til mindfullness

Men Eifring er skeptisk til mindfullness – den moderne retningen innen tankemestring som skal få oss til å glemme bekymringer og leve i nuet. Det er ikke dette vi bør trakte etter, hevder bokens forfattere med bakgrunn i en rekke forskningsstudier.

- Kampen mot spontane tanker skaper bare ekstra stress. Det hjelper ikke en som vil slutte å røyke å prøve å ikke tenke på sigaretter. Forskning viser at slike forsøk faktisk fører til økt forbruk, sier han.

Om vi ikke stritter imot tankestrømmen, blir vi mindre stresset, mer fokusert og får bedre fysisk og psykisk helse. Vi blir mer sensitive og kommer mer i kontakt med egne og andres følelser.

Det kan igjen gjøre at vi får bedre selvkontroll, viser forskning.

Får bedre humør

Eifring mener tankene påvirker oss på ulike måter. Noen ganger distraherer spontane tanker og følelser oss og gjør at vi glemmer det vi egentlig skal gjøre. Andre ganger stimulerer de oss eller flyr bare innom uten å forstyrre fokuset vårt nevneverdig.

- Det er hvilenettverket i hjernen som slår seg på når vi tenker spontant. Blant annet når vi kjeder oss eller er litt triste, forklarer Eifring.

Etterpå er vi gjerne i litt bedre humør, og går tilbake til aktiv tenkning for å utføre arbeidet vårt igjen.

- Så vi dagdrømmer for å trøste oss selv?

- Ja, trøstetenking er én av funksjonene som tankevandring fyller, sier Eifring.

Spontan tenking fyller seks funksjoner

Eifring har samlet forskning på temaet innen flere fagfelt, og funnet ut at spontane tanker kan fylle minst åtte ulike funksjoner:

• De kan fungere som trøstetenking
• De kan bearbeide vonde følelser
• De fremmer kreativitet
• De kan gjøre at du skifter perspektiv om du står fast
• De kan bearbeide og tolke minner fra fortiden
• De bidrar til økt selvforståelse
• De stimulerer empati, og
• De kan forberede deg på mulige nye utfordringen i fremtiden

Disse funksjonene overlapper delvis hverandre.

Halvparten av våken tilstand

Vi bruker nesten halvparten av vår våkne tid til å tenke på alt annet enn det vi «skal» og «bør». Spontane tanker utgjør hele 47 prosent av vår våkne tankevirksomhet.

Dette har forskere målt ved å sende meldinger på smarttelefon til en rekke mennesker på tilfeldige tidspunkt, med spørsmål om hva de tenker på.

- Dette høres mye ut?

- Ja, men dette er også nyttig, fordi det er en måte å bearbeide noe av all den informasjonen vi mottar på. Vi tenker litt på det vi har gjort og er i ferd med å gjøre, forklarer Eifring.

Når vi lar tankene vandre fritt blir hjernens default mode network, eller hvilenettverk, mer aktivt, viser forskning fra 2007. Senere har forskning vist at denne delen av hjernen som også er involvert i drømmer.

Mest hyggelige temaer

Følelser er involvert i syv av ti tilfeller når vi lar tankene vandre fritt.

Tidlige studier tydet på at fri tenkning førte til negative tanker. Senere studier tyder derimot på at mange er triste før de lar tankene fly fritt, og blir litt bedre til mote etterpå.

For som oftest tenker vi på hyggelige temaer, i 42 prosent av tilfellene. Nøytrale temaer utgjør 31 prosent og ubehagelige utgjør 26 prosent av de frie tankene, viser en studie.

Sjefer bør verdsette spontantenking

Men ufokuserte ansatte gir lav status i arbeidslivet. Rent bedriftsøkonomisk er det vel ikke ønskelig med ansatte som ser ut i luften i lange perioder i stedet for å gjøre det de skal?

- Mange ser nok på tankeflukt som sløsing med tid. Men sjefer bør heller ikke overvurdere ansatte som gjør sine arbeidsoppgaver slavisk, helt uten pauser, mener Eifring.

Blir du for ensidig opptatt av å krysse av på «to do»-listen, blir du sliten og sannsynligvis ikke en særlig hyggelig eller kreativ person å være sammen med, mener han.

Forskning viser at de som slipper spontane tanker til, blir bedre til å tenke utenfor boksen. De blir mer åpne, mer følelsesmessig i balanse og responderer bedre med andre.

- Så det er bra for jobben om vi dagdrømmer innimellom om neste ferie?

- Ja, særlig i kreative yrker er spontane tanker en ressurs. I Google, for eksempel, oppfordres ansatte til å ta pauser og har innredet fargerike pauserom med rare møbler for at folk skal bli stimulert til å tenke mer kreativt, sier han.

Unaturlig å ha fullt fokus hele tiden

Hjernen vår er ikke bygd for kontinuerlig konsentrasjon om langvarig skriving eller lesing. Det er krevende og utmattende.

Forskeren har reist mye i Asia, og sett ulike praktiseringer av tvungen og åpen tenking på godt og vondt.

- Jeg har noen forferdelige minner fra Kina, sier han.

Kinesiske studenter satt bøyd over bøkene i flere timer i strekk, uten pauser, fordi de hadde lovet foreldrene å være flittige.

- Vi lærer ikke så mye mer av å tvinge oss til å lese mest mulig uten pauser, understreker han.

Skifte av fokus sikret overlevelse

Vi er genetisk disponert til av og til å gløtte opp på fuglene i luften, antilopene ved vannet, vinden i trærne og den varme luften på bakken i horisonten.

Mennesker stammer fra savannen i Afrika, hvor vi var avhengige av å se, høre og lukte rundt oss for å overleve.

- Det ville være farlig om vi ikke jevnlig skiftet fokus fra det nære til mulige fjerne farer, som å registrere et rovdyr som nærmet seg, illustrerer han.

Frie tanker kom fra demoner

I kinesisk historie var man opptatt av hvordan tankene hemmer eller fremmer moralsk eller åndelig utvikling.

- I tidlig kinesisk historie trodde noen at sånt måtte komme fra demoner. Det var en måte å eksernalisere tanker på, forklarer han.

Den moderne måten å forske på dette på, er gjennom psykologi, filosofi eller hjerneforskning.

Å gå i naturen stimulerer oss

Mennesker har vært opptatt av å unngå forstyrrelser ved å gjøre meditasjonsøvelser i 2000 år.

Eifring er kjent for å være aktiv i det norske Acem-meditasjonsmiljøet, og viser til at ledig meditasjon har gunstig påvirkning på pulsen og hjerterytmen.

forskning.nos utsendte innvender at hun har prøvd å meditere, uten å få det til.

- Hvordan kan vi ellers stimulere oss selv til å la oppmerksomheten vår flyte fritt?

Vi kan oppnå noen av de positive sidene ved tankevandring på andre måter, understreker han.

- Å gå en tur i naturen eller lese romaner kan gjøre nesten samme nytten, beroliger forskeren.

Slike aktiviteter ser ut til å stimulere deler av hjernen som hjelper oss til å bearbeide følelser og stressende erfaringer. Vi føler oss mer vel og blir mer energiske.

Pauser i hverdagen, samtaler med kolleger om noe annet enn jobb, med venner, naboer eller familien hjelper også.

Søvn er også viktig, å sove godt og lenge nok om natten.

Referanse:

H. Eifring mf: The Power of the Wandering Mind. Dyade Press 2019.