– Arbeidet hennes har nådd et bredt publikum over hele verden, samt påvirket mange kunnskapsområder, skriver juryen om vinneren av Holbergprisen, Martha C. Nussbaum.
– Arbeidet hennes har nådd et bredt publikum over hele verden, samt påvirket mange kunnskapsområder, skriver juryen om vinneren av Holbergprisen, Martha C. Nussbaum.

Holbergprisen går til amerikansk filosof

– Emnene jeg jobber med er forent av et overordnet tema - refleksjon om menneskelig sårbarhet, dens skjønnhet og kostnader, sier Martha C. Nussbaum.

Martha C. Nussbaums tidlige arbeider handler om antikk gresk og romersk filosofi. Hennes spesialfelt inkluderer i dag også politisk filosofi, feminisme og etikk.

I dag ble det kunngjort at hun får Holbergprisen. Den deles ut årlig til en forsker som har utmerket seg innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi.

Prisen er på seks millioner kroner og vil deles ut under en seremoni i Universitetsaulaen i Bergen 9. juni, dersom det er mulig med tanke på koronarestriksjoner.

Nussbaum er professor i rettsvitenskap og etikk ved Juridisk fakultet og Filosofisk institutt ved University of Chicago.

I en pressemelding fra Holbergprisens sekretariat, betegnes hun som en av verdens mest produktive og velkjente filosofer.

«Hun har også gitt særlig viktige forskningsbidrag innen rettsvitenskap og økonomi, og hun har gitt betydningsfull innsikt blant annet når det gjelder utdanning, litteratur, dyrs rettigheter og hvordan man måler livskvalitet uavhengig av kultur», heter det i pressemeldingen.

Følelser og samfunn

Nussbaum har gitt ut 26 bøker og skrevet rundt 500 artikler. Fire nye bøker kommer ut snart.

Et sentralt tema for arbeidene hennes er menneskelig sårbarhet, sier Nussbaum selv. Hun har gjennom sin karriere utforsket menneskelige følelser.

- Jeg har brukt mange år som filosof på å forklare emosjoner og hva som skjer med dem i en verden av uforutsigbare hendelser, sier hun i en pressemelding.

I boka Hiding from Humanity fra 2004, skriver hun om i hvilken grad skam og avsky bør påvirke juridiske vurderinger.

Nussbaum fortalte om sine tanker rundt verket i et intervju med magasinet Reason i 2004:

«Avsky og skam er iboende hierarkiske; de setter opp rangeringer av mennesker. De er også forbundet med frihetsbegrensninger i områder av ikke-skadelig oppførsel.»

«Av begge disse grunnene tror jeg at alle som verner om de viktigste demokratiske verdiene likhet og frihet, bør være dypt mistenksomme overfor appellen til disse følelsene i sammenheng med lov og offentlig politikk.»

I en bok som kommer i løpet av året, Citadels of Pride: Sexual Abuse, Accountability, and Reconciliation, ser Nussbaum på seksualisert vold og hvordan stolthet viderefører seksuell mishandling, narsissisme og giftig maskulinitet, ifølge pressemeldingen.

En annen måte å se på livsvilkår

Nussbaum er kjent for å ha utviklet en Capabilities Approach. Det er en måte å vurdere menneskers livsvilkår. Tilnærmingen handler om en persons kapabilitet til å få et godt liv, heller enn deres rett eller frihet til å gjøre det, står det beskrevet på Wikipedia.

Metoden brukes i studier av fattigdom, sosial eksklusjon og ulikhet.

- Jeg har stilt spørsmålet: Hvilke former for sårbarhet og handlingsbegrensninger er uforenelige med politisk rettferdighet? forklarer Nussbaum.

- Et rettferdig samfunn beskytter innbyggerne mot sult, mangel på medisinsk behandling, seksuelle overgrep og en rekke andre hindringer for å leve livet til det fulle, samtidig som det beskytter viktige friheter til å velge.

Nussbaum sier hun nylig har utvidet tilnærmingen til å også handle om dyr, og hindringer de har i leve livene sine, mange skapt av mennesker.

«Allmenhetens filosof»

Nussbaum er en «allmenhetens filosof», står det i juryens begrunnelse.

-Arbeidet hennes har nådd et bredt publikum over hele verden, samt påvirket mange kunnskapsområder, skriver juryen.

Ifølge pressemeldingen tar Nussbaum opp dagsaktuelle spørsmål på områder som sosial rettferdighet, utvikling og menneskerettigheter.

- Mens Nussbaums akademiske meritter er udiskutable, er kanskje det aller mest beundringsverdige hennes vilje til å anvende kunnskap globalt, i bestrebelsen på å utgjøre en reell og varig forskjell i folks liv, sier leder av Holbergkomitéen, Graeme Turner.

Nils Klim-prisen til forskning på havtransport og bærekraft

Nils Klim-prisen går i år til finsk-russiske Daria Gritsenko.

Nils Klim-prisen deles ut til yngre nordiske forskere under 35 år, for bidrag innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Prisen er på 500 000 kroner.

Daria Gritsenko er førsteamanuensis i Russisk og Eurasiske studier ved Helsingfors universitet.

Gritsenkos forskning dreier seg blant annet om transport på havet, energi og bærekraft.

Daria Gritsenko «har bidratt med innovativ, tverrfaglig forskning i krysningsfeltet mellom statsvitenskap, miljøstudier og digital humaniora.», skriver juryen.
Daria Gritsenko «har bidratt med innovativ, tverrfaglig forskning i krysningsfeltet mellom statsvitenskap, miljøstudier og digital humaniora.», skriver juryen.

- Jeg har forsket på maritim transport i Det baltiske hav, utvikling av drivstoffstasjoner i havner, solenergi-installasjoner i Øst-Sibir og veier til utvikling i ressursbaserte økonomier i Arktis, sier prisvinneren i en pressemelding.

Lederen av Nils Klim-komitéen, Ástráður Eysteinsson, sier Gritsenko har en ambisiøs og kreativ faglig tilnærming til aktuelle spørsmål.

- Hennes dristige og ressurssterke tilnærming, hennes imponerende bredde i forskningsfelt og hennes metodologiske kompetanse gjør henne til en høyst verdig prisvinner, sier Eysteinsson.

Powered by Labrador CMS