I Morgenbladet i 2015 beskrev blant annet Simen Ekern en «fransk skumring» og en nasjon som var ferd i ferd med å miste sin selvtillit og sin storhetsfølelse, for å bruke et gaullistisk uttrykk.

I så fall måtte de franske intellektuelles dalende stjerne avspeile en mer generell identitetskrise. Riktignok var ikke Frankrike det eneste landet i Europa eller Vesten som opplevde en slik krise.

Donald Trump i USA eller Brexit-prosessen i Storbritannia var også uttrykk for store nasjoners tvil om sin egen fremtid. Det som kanskje har vært spesielt for Frankrike er at landets omdømme har vært nært knyttet til kultur og intellektuell makt.

Til og med etter at landet ble avsatt som politisk hegemon i Europa etter Waterloo-slaget fortsatte fransk kultur å utstråle takket være mange tenkere.

Dette kjennetegnet gjaldt i hvert fall frem til blokkavviklingen.

Mer middelmådig?

I dag er det mange som savner en gylden fortid hvor de intellektuelles meninger og utsagn i media støttet seg på en anerkjent akademisk produksjon. Fransk intelligentsia beskyldes for å være mer middelmådig og infisert av samfunnsdebattanter uten akademisk tyngde.

I 2018 spurte Yann Lagarde i France Culture hvorfor det intellektuelle landskapet var blitt fattigere. Han kom med et varsko mot de franske intellektuelles bortgang.

Tradisjonelle intellektuelle skal ha blitt avløst av ultramediatiserte «nytenkere» som lider av minst fire svakheter.

De mangler breddekompetanse i forhold til sine forgjengere, som behersket flere fagdisipliner. Videre henter de som regel sin legitimitet fra media, og ikke fra egen produksjon. De vitner ikke minst om vekslende og uklart politisk engasjement i kritiske samfunnsspørsmål. Til slutt er det deres navn og ikke deres verk man husker i ettertiden.

Tidligere leste man Sarte, Beauvoir, Le Goff, Aron, Touraine, Furet, Baudrillard, Foucault, Derrida, Ricoeur, Althusser, Lacan eller Barthes med respekt, begeistring og entusiasme. I dag invaderes derimot TV-studioene av nyintellektuelle som slåss med «eksperter» om oppmerksomhet.

Genuine intellektuelle blir kollaterale ofre i dobbel forstand. På den ene siden blir de oversett av «mainstreamsamfunnet» fordi de ikke passer med tidens ånd. På den andre siden bøyer de nakken for en stadig økende ekspertifisering. Uten å glemme kjønnsdiskriminering. Kvinnelige intellektuelle rammes lettere av marginaliseringsfare enn menn.

Samtidig er det typisk fransk å være for hard i kritikken. Franske intellektuelle finnes i dag. Noen av dem heter Thomas Piketty (økonomi), Patrick Boucheron, Ludivine Bantigny eller Gérard Noiriel (historie) eller Michaël Fœssel, Sandra Laugier, Frédéric Worms eller Bruno Latour (filosofi).

Ny generasjon

En ny generasjon begynner også å utmerke seg. I 2019 skrev journalisten Jean-Marie Durand boken Homo intellecticus, hvor han utforsket dagens idélanskap i Frankrike og lurte på hvilken rolle franske intellektuelle spilte i det 21. århundret og hvilken plass de hadde i den offentlige debatt og det politiske liv.

For ham trengte deres mindre betydning i samfunnsdebatten ikke bare å bety noe negativt. Den kunne også være et tegn på to viktige endringer.

For det første har kunnskap som tidligere var forbeholdt en begrenset intellektuell elite blitt mer demokratisert og lettere tilgjengelig for folk flest takket være moderne digitale medier.

For det andre har tidligere intellektuelle ikoner blitt avløst av et mangfold av dyktige og engasjerte forskere som fortjener større anerkjennelse.

Det er kanskje slik at «totale intellektuelle» ikke behøves i samme grad enn før, selv om de har fortsatt stor symbolsk betydning i krisetider.

I ukens episode av Frankrike forklart tar vi for oss en av disse «totale» intellektuelle og én av Frankrikes aller viktigste og mest toneangivende tenkere i moderne tid - sosiologen Pierre Bourdieu.

I år er det 90 år siden Bourdieu ble født i Denguin i det sørvestlige Frankrike. Helt til han døde i 2002 arbeidet han iherdig med å avdekke ulike former for makt og dominans i samfunnslivet.

Vi ønsket å markere dette jubileet ved å gå dypere inn i hvem han var, hans verk, og hva som står igjen etter ham. Med oss for å snakke om dette har vi én av Norges fremste eksperter på Bourdieu, sosiolog Magne Flemmen.

Du finner episoden her.

Eller på Spotify eller Itunes.

Alle referanser som blir nevnt i denne episoden kan finnes på Facebook-siden til Frankrike forklart.

PODCAST: Frankrike forklart