I flere europeiske land dubbes alle utenlandske filmer og TV-serier.

Lydsporet spilles inn i helt ny versjon. Noen andre enn original-skuespillerne snakker for eksempel tysk, spansk eller italiensk – og forsøker som best de kan å snakke i takt som skuespillernes leppebevegelser.

Fordelen for TV-seerne eller kinopublikumet er at de slipper å lese underteksten nederst på skjermen eller lerretet, slik du må i Norge.

Ulempen er at de gir glipp av filmens egentlige lyd.

Og at de blir dårligere til å forstå engelsk.

I noen land er folk bedre i engelsk

I Europa lærer flere enn 80 prosent av alle barn engelsk på skolen, de fleste av dem over mange år. Likevel varierer engelskkunnskapene veldig mye mellom land.

Noen steder som i Nederland, Sverige og Danmark bekrefter over 80 prosent av innbyggerne at de kan føre en samtale på engelsk. I andre land er andelen klart lavere. Hvorfor er det slik?

Og hvorfor er sørkoreanere flinkere i engelsk enn japanere?

Selvfølgelig kan engelsklærerne i Sør-Korea, Nederland og Norge være klart bedre enn engelsklærerne i andre land. Men forklaringen kan også være en annen.

Fant klar sammenheng

En gruppe med forskere fra Spania, Italia, Sveits og Luxembourg hadde en hypotese om at dubbing og teksting av engelskspråklige TV-serier og filmer, spiller en vesentlig rolle for om folk lærer seg godt engelsk.

Spesielt for om de lærer seg å forstå engelsk.

Forskerne gikk systematisk gjennom hvilke land som har dubbing eller teksting. Deretter sammenlignet de dette med hvor gode innbyggerne er i engelsk.

Slik fant forskerne at folk som får se dubbede engelskspråklige filmer og TV-serier, skårer hele 23 prosentpoeng dårligere på EU-landenes felles test av engelskferdigheter.

Det kan være årsaken til at spanjoler og italienere tilsynelatende er dårligere i engelsk enn for eksempel portugisere og grekere.

Forskerne mener resultatet så tydelig avslører en sammenheng, at de kommer med et konkret forslag til myndighetene i land med dubbing:

Slutt med det!

Les også:

Hva skjer med informasjonsinnholdet i en film når den tekstes? Eller dubbes?

Tilsvarer 1,5 til 4 års undervisning

Forskerne bak studien har kontrollert resultatet de fikk for kvaliteten på utdanningssystemet i ulike land. De finner ikke at dette kan forklare den systematiske forskjellen i engelskkunnskaper mellom befolkningene i ulike europeiske land. Forskerne har også tatt høyde for at språket i noen land ligger nærmere engelsk enn i andre land.

Oppsummert finner forskerne at å droppe dubbing av TV og film, slik vi allerede gjør i Norge, har en positiv effekt tilsvarende om hver av oss får mellom halvannet og fire år mer engelskundervisning på skolen.

Hvorfor dubber mange land?

Forskerne har som en del av denne studien, også spurt seg om hvorfor det er slik at noen land velger å dubbe engelskspråklige TV-serier og filmer, mens andre velger å bruke teksting nederst på skjermen?

De finner en klar sammenheng med historiske årsaker.

Men først et annet historisk interessant funn: Forskerne finner nemlig ikke ett eneste land i Europa som har gått bort fra dubbing eller teksting, etter at landet først mer eller mindre tilfeldig valgte den ene eller den andre metoden for å formidle engelsk tale på film og TV.

Vil ikke bytte

En EU-undersøkelse gjort i 2006 viste at flere enn 90 prosent i tekste-landene Norge, Sverige, Danmark og Nederland, vil ha tekstede filmer. De vil ikke ha dubbing.

I Tyskland vil færre enn 20 prosent erstatte dagens dubbing med undertekster. Nesten like konservative er italienere, spanjoler og franskmenn.

I Polen forsøkte regjeringen faktisk å endre oversettelsesmetode på TV fra dubbing til teksting. Men da protesterte folk! Bare 19 prosent av polakkene foretrekker nemlig tekstede filmer, viste en spørreundersøkelse.

I tillegg er det et spørsmål om penger.

I Norge er det dyrt å dubbe en film, siden markedet for dubbing er så lite. I Norge er det tilsvarende billig å tekste filmer til norsk både på kino, TV2, Netflix eller HBO, fordi konkurransen mellom norske oversettere er stor og prisen på tjenesten lav.

Omvendt koster det relativt mer å tekste og mindre å dubbe en film, i for eksempel Tyskland.

Diktatorer ville ha dubbing

Et annet funn forskerne bak studien gjorde, er at land som var diktaturer på 1930-tallet, altså Tyskland, Italia, Spania og Japan, oftere dubber.

Land med lengre demokratiske tradisjoner, bruker heller undertekster.

Forskerne mener at dette kan forklares med at autoritære regimer som diktatoren Francisco Francos Spania, var nasjonalistiske. Derfor la de større vekt på å vise filmer hvor skuespillerne snakket landets eget språk.

Forskerne fant også at store land later til å foretrekke dubbing. Små land med mindre språk – som Norge – bruker oftere teksting. Forklaringen på det er nok ganske enkelt at teksting er billigere enn dubbing, og derfor foretrekkes når størrelsen på publikum er mindre.

Får bedre økonomi

Hvor viktig er det at befolkningen i et land er gode i engelsk?

Følger det andre fordeler med, i tillegg til at befolkningen blir flinkere i verdens med utbredte språk?

Det har også forskerne bak denne studien gransket.

Forskerne var framfor alt interessert i å undersøke om bedre engelskkunnskaper påvirker et lands økonomi.

Også det fant de. Land som benytter teksting framfor dubbing og hvor engelskkunnskapene dermed blir bedre, mottar større investeringer fra andre land og eksporterer selv mer varer og tjenester til utlandet.

Er studien riktig?

Denne studien skal være den første i sitt slag der forskerne har gått på leting etter klare sammenhenger mellom dubbing eller teksting på den ene siden, og engelskkunnskaper på den andre.

Forskerne peker selv på enkelte svakheter med studien.

For eksempel kan det være systematiske forskjeller i engelskkunnskaper knyttet til alderssammensetningen i ulike land, som forskerne ikke har kontrollert for. I en rapport fra EU-kommisjonen i 2005 ble det for eksempel konkludert med at 69 prosent av unge i Europa er gode i engelsk, mot bare 35 prosent av godt voksne og eldre. Det kan også være systematiske forskjeller knyttet til utdanningsnivå mellom ulike land, som forskerne ikke har fått med seg.

Kilde:

Augusto Rupérez Micolaa m. fl: «TV or not TV? The impact of subtitling on english skills», Journal of Economic Behavior & Organization, 14. janaur 2019. Sammendrag.

Les også:

Meiner dubbing gjer barna dårlegare i språk