«Pivot! Pivot!» «We were on a break!» «My eyes! My eyes!» «Could she BE any more out of my league?»

Klassiske replikker fra tv-serien Venner for livet. Er du ekte fan av serien, vil du antagelig se for deg scenen og kanskje til og med huske hvem du så episoden sammen med.

Selv om det er 17 år siden siste episode av serien ble sendt, og vi sa farvel til Rachel, Chandler, Monica, Joey, Phoebe og Ross, vil trofaste seere huske de seks rollefigurene . Styrker, svakheter og ikke minst særegenheter.

– Det er helt klart karakterene som bærer en serie som Venner for livet. Selv om de er veldig stereotype, kan vi se oss selv i dem, sier Helle Kannik Haastrup, førsteamanuensis ved Københavns Universitet.

Hun forsker på filmvitenskap og kjendiskultur, og hun har sett alle episoder av Venner for livet.

– Hver episode er avsluttet, men samtidig er det historier som spenner over flere sesonger – for eksempel forholdet mellom Ross og Rachel. Det var ganske unikt for en komedie på det tidspunktet. Man føler man følger med på livet til karakterene, sier hun.

Viktig: Vi holder med karakterene

Helle Kannik Haastrup forsker på tv-serier, som den norske ungdomsserien Skam.

Hun har ikke forsket spesifikt på Venner for livet, men hun henviser til analyser fra den britiske filmviteren Murray Smith, som forklarer hvorfor og hvordan vi engasjerer oss i fiktive rollefigurer.

– Han viser blant annet at de samme psykologiske mekanismene er involvert når vi engasjerer oss i tv-rollefigurer som når vi danner relasjoner med «ekte» mennesker, forteller hun.

Vi engasjerer oss når serien er underholdende, men vi må være interessert i rollefigurene og hva som skjer med dem.

– Smiths teori viser hvordan fiksjon inviterer oss til å holde med karakterene, og når vi ser både gode og dårlige sider, kan vi identifisere oss med dem. Det er et av de viktigste dramaturgiske grepene for filmer og serier, sier Haastrup.

– Hvis det er ikke noen å holde med, faller folk lettere fra.

Vi ler med karakterene – ikke av dem

Venner for livet var en sitcom, altså en komedie. Det nye med Venner for livet, sammenlignet med tidligere komedieserier, var at seerne virkelig holdt med rollefigurene, istemmer humorforsker og vitenskapelig assistent Marc Hye-Knudsen fra Aarhus Universitet.

– Noe av det mest interessante med Venner for livet er hvordan publikum uforbeholdent er på karakterenes side. I noen komediesjangre (som slapstick) ler man av karakterene, men i Venner for livet, ler man med dem. De er morsomme og kan slå en vits om situasjonene de havner i, påpeker han.

En annen nyvinning var at det ikke var noen enkeltperson som var hovedperson. Alle de seks rollefigurene var hovedpersoner, og det ga seerne muligheter for å ha flere å speile seg i.

– Serien tilbyr publikum mulighetene for å føle seg som en del av vennegruppen. Det er det man kaller et parasosialt forhold der publikum knytter bånd til fiktive karakterer som om de var ekte mennesker, sier Hye-Knudsen.

Tv-karakterer er tettere enn et bekjentskap

Begrepet ble introdusert allerede i 1956 der to amerikanske sosiologer i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Psychiatry Interpersonal and Biological Processes argumenterte for at massemediene ville få seere til å danne parasosiale forhold til tv-karakterer.

Altså en følelse av at de hadde et forhold til disse personene på tv-skjermen som de egentlig ikke kjente.

– Vi føler vi kjenner dem. De er viktige for oss, og vi følger med på livene deres på skjermen. Men det parasosiale består jo i at det er en enveisrelasjon, for det er bare oss som seere som opplever fortrolighet og slektskap med karakterene, påpeker Helle Kannik Haastrup.

I en studie fra 1985 spurte amerikanske forskere i alt 100 tv-seere fra en rekke land om forholdene de hadde til tv-rollefigurer. Deltakerne i studien kom fra Japan, Korea, Filippinene, USA og England.

Seerne karakteriserte forholdet til sine yndlingsrollefigurer som fjernere enn et vennskap, men tettere enn et bekjentskap.

Med andre ord: Vi føler vi kommer tett på rollefigurene og kan føle at vi kjenner dem bedre enn et bekjentskap i den virkelige verden.

Avslutning minner om helt breakup

I 2004, da episode 236 av Venner for livet ble sendt i USA, og serien derfor ble avsluttet, bestemte en gruppe medieforskere seg for å undersøke hvordan fans av serien reagerte på det.

10 års parasosialt forhold var slutt. En uke etter siste episode hadde blitt sendt, sendte forskerne spørreskjemaer ut til 279 studenter som hadde fulgt serien i en stor del av ungdomslivet.

Studien viste at de trofaste fans opplevde noen av de samme følelsene som når et ekte mellommenneskelig forhold tar slutt: ensomhet, sinne, sorg, en følelse av å ha mistet en god venn.

– Det sier noe om hvor tett folk faktisk var knyttet til karakterene i serien, understreker Marc Hye-Knudsen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.