(Foto: Marvel Studios, Norske Filmdistributørers forening)
(Foto: Marvel Studios, Norske Filmdistributørers forening)

Superhelter har attraktive, men usunne kropper

Slagkraftige superhelter har det som trengs for å redde verden i filmer som Avengers: Endgame. Men filmheltene har ikke sunne kropper, ifølge ny studie. Mannlige helter er som regel overvektige, mens kvinnelige superhelter er på grensen til undervektige.

Publisert

For spenningslystne jenter og gutter i alle aldre fremstår superhelter som Thor og Black Widow som sterke og veltrente. Nå har amerikanske forskere sett mer kritisk på superheltene i Marvels tegneserieunivers.

Og til tross for hva mange kanskje tror, har de fleste superheltene slett ikke særlig sunne kropper, lyder konklusjonen.

Superheltinner er på grensen til å være undervektige, mens typiske mannlige superhelter er overvektige. Forskjellene mellom de kvinnelige og mannlige heltenes kropper er dessuten sterkt overdrevet.

Studien er publisert i tidsskriftet Evolutionary Behavioral Sciences.

Hvorfor lar vi oss fenge?

Tegneserier og filmer blir ofte trivialisert som barneunderholdning. Men bransjen tilbyr stadig mer kreative og detaljerte fortellinger med temaer som reflekterer dype følelser og begjær. Og filmene har gode rolleprestasjoner.

Avengers: Endgame er den filmen flest har twitret om i historien, og i premierehelgen satte den verdensrekord i solgte billetter.

Det bør være ganske åpenbart for dem som leser tegneserier at heltenes kropper er fantasiutgaver av menneskekroppen.

- Det er ganske klart at du ikke kan forme en slik kroppsfasong bare gjennom diett og trening, sier Laura Johnsen som tar doktorgraden sin på temaet ved Binghamton University i USA, i en pressemelding.

Kostymemakerne i filmene må dessuten justere kostymene for å få skuespillerne til å fremstå som enda mer robuste enn de faktisk er i det virkelige liv.

Johnsen ville prøve å finne en biologisk forklaring på popkultur-fenomenet som får unge til å logge av Netflix for en stakket stund og storme til kinolokalene.

Umulige kropper

Sammen med Rebecca Burch som forsker på menneskelig evolusjon ved SUNY Oswego samlet hun data og beregnet kroppsmasseindeksen (BMI) for hele 3750 figurer i Marvel Comics-universet.

De studerte hvordan kvinnelige og mannlige superhelter så ut, med vekt på rollefigurenes fysikk og kostymer.

- Tegneseriefigurene har en kroppsform som overgår det som er menneskelig mulig å ha, sier Laura Johnsen.

Overkroppens ekstreme muskelmasse gjør de mannlige heltene overvektige, med et forhold mellom skulderbredde og midje som er hinsides det som er menneskelig mulig.

Captain America minner om en dorito

Captain America ser formelig ut som en trekantet doritosnacks, med sine brede skuldre og smale midje. Derav navnet på studien: Captain Dorito and the bombshell: Supernormal stimuli in comics and film.

Kvinnelige superhelter er derimot på den nederste delen av BMI-skalaen for normalvekt, på grensen til undervektige.

Superheltinnenes midjemål er langt mindre i forhold til hoftene enn for kvinner flest. Formen på brystpartiet er også overdrevet i forhold til midjen.

Kroppsmålene er kraftig fremhevet, slik at figurene fremstår som enten hyper-maskuline eller hyper-feminine. Mannlige karakterer har veldig brede skuldre og smalt midje, mens kvinnene har smal midje i forhold til hoftene og stort brystparti.

Kjevepartiet til de mannlige heltene er også overdrevent bredt, mens kvinnenes er smalt.

Forskjellen på kroppene til de mannlige og kvinnelige heltene blir dermed sterkt overdrevet, fant forskerne ut.

Attraktive trekk

Formene til både de kvinnelige og mannlige karakterene er overdrevne uttrykk for hormonelle markører som er utviklet for å signalisere ungdom, helse og fruktbarhet i ekte mennesker, sier Johnsen.

Mange synes at disse formene er tiltrekkende. Hos tegneseriefigurer er trekkene enormt overdrevet, noe som skaper overnormale seksuelle stimuli for begge kjønn.

Ved å studere tegneseriene fra et evolusjonært perspektiv, får vi innsikt i opprinnelsen til hvorfor karakterene ser ut som de gjør, hvorfor vi er tiltrukket av dem og hvorfor vi knytter oss til dem på et personlig plan, mener forskerne.

Kilde:

R. Burch, L. Johnsen: Captain Dorito and the bombshell: Supernormal stimuli in comics and film. Sammendrag. Evolutionary Behavioral Sciences.