Skuespiller Carrie Fisher som prinsesse Leia iført slavekostyme i den tredje Star Wars-filmen, «Jediridderen vender tilbake» fra 1983. (Foto: Mary Evans Picture/NTB scanpix)
Skuespiller Carrie Fisher som prinsesse Leia iført slavekostyme i den tredje Star Wars-filmen, «Jediridderen vender tilbake» fra 1983. (Foto: Mary Evans Picture/NTB scanpix)

Star Wars-kvinnene mister klær og makt gjennom filmene

De kvinnelige karakterene går fra mektige ledere til sexsymboler i løpet av tre filmer, hevder forskere.

Publisert

Kvinnene i «Star Wars» blir mer lettkledde i takt med at rollen deres endrer seg. Samtidig mister de makt, hevder to amerikanske forskere som har valgt å analysere de populære science fiction-filmene med et kjønnsperspektiv.

De ser på kvinner og klær gjennom de to trilogiene som kom på henholdsvis 1970/80-tallet og 1990/2000-tallet, kalt episode én til seks. Episode én til tre ble laget etter fire-seks.

Både for 40 og 10 år siden forandrer de kvinnelige rollefigurene seg i løpet av de tre filmene.

Romantikk gjør myk

Det gjelder prinsesse Leia Organa i de tre eldste filmene og hennes mor, dronning Padmé Amidala, i de nyere filmene.

Til sammen deltar de i 118 scener iført 43 ulike kostymer.

De to har blitt hyllet som uvanlig sterke og uavhengige kvinneskikkelser på film. De kriger og blir respektert som politiske ledere. The New York Times skriver at prinsesse Leia aldri var en hjelpeløs jomfru i nød, og at hun ble mer selvsikker i løpet av filmene.

Likevel blir Leia og Padmé ofre for stereotype framstillinger av kvinner i en romantisk rolle, argumenterer forskerne.

For når romantikken blomstrer, faller klærne. De to kvinnene går fra å være tildekkede til å bruke plagg som viser hud og kroppsfigur.

De slår også bokstavelig talt ut håret. Det blir løsere oppsatt og rammer mykt inn ansiktet.

Prinsesse Leia i ledigere klær i den første Star Wars-filmen fra 1977. (Foto: Zuma Press/Lucas Films/NTB scanpix)
Prinsesse Leia i ledigere klær i den første Star Wars-filmen fra 1977. (Foto: Zuma Press/Lucas Films/NTB scanpix)

En berømt bikini

70-tallet var en tid for kvinnefrigjøring. Men rollen til prinsesse Leia blir ikke mer frigjort mellom den første filmen i 1977 og den siste i 1983. Tvert imot. Hun blir i større grad kledd opp for å behage det mannlige blikket, mener forskerne.

Selv om historien starter med at prinsessen må reddes fra fangenskap, blir hun framstilt som uavhengig. I den første filmen får vi bare se hodet og hendene hennes. Ellers er hun dekket av en løs kjole.

Ikledd gullbikini i den siste filmen ble Leia et sexsymbol for en hel generasjon. Da hadde prinsessen blitt slave og mistet all makt. Skurken Jabba bestemte at hun skulle bruke slavekostymet. Hjelpeløs er Leia derimot ikke. Hun kveler kidnapperen med lenken hun selv er festet i.

Når hun slipper fri, dekker innholdet i garderoben riktignok igjen mesteparten av kroppen. Men fargene på klærne har endret seg, og de er langt mer ettersittende enn mennenes kostymer. Forskerne mener at en løs flette er mer feminin enn de karakteristiske stramme knutene på hver side av hodet.

I mellomtida har Leia blitt forelsket i Han Solo, og de utvikler et forhold. Mens opprørslederen Leia i den første filmen kjempet side om side med Han, flykter hun nå fra angrep.

Slik tolker forskerne kvinnerollen

Status: Leder hun en gruppe?

Forhold: Hva er forholdet hennes til andre rollefigurer?

Figur: Framhever eller skjuler kostymet kroppsformen?

Nakenhet: Hvor mye hud vises og på hvilke kroppsdeler?

Frisyre: Er den streng eller myk, typisk maskulin eller feminin?

Bølgende hår

Tydeligst er endringen likevel hos Padmé. Når hun blir introdusert i filmen «Den skjulte trussel» fra 1999, opptrer hun i overdådige klær som dekker kroppen og med en stram frisyre. Hun er en mektig dronning som aktivt styrer folket sitt.

I 2005-filmen «Sithene tar hevn» er hun derimot blitt en helt annen type. Nå viser hun hud og har ettersittende klær som framhever figuren.

Håret faller i bølgende lokker. En kjole i svart skinn med korsett viser bryst og nakne skuldre.

Dette skjer parallelt med at hun utvikler et forhold til Anakin Skywalker, den etter hvert onde Darth Vader. Og det er særlig i scenene der hun er sammen med mannen at huden kommer fram.

Avhengig av mannen

Dronningen blir senator. Selv om hun formelt sett fortsatt har makt, ser vi henne sjelden i rollen som maktutøver. I den tredje filmen sitter hun stort sett hjemme i leiligheten.

Selve symbolet på endringen kommer i den andre filmen da et heldekkende kostyme rives opp. Hun har knapt rukket å erklære sin kjærlighet før det ødelegges i kamp og viser fram midjen hennes.

Anakin redder henne. Den tidligere så mektige dronningen er redusert til en som er avhengig av mannen, slik forskerne tolker det.

Padmé dekker seg til igjen i den tredje filmen for å skjule at hun nå er gravid, men fargene på klærne er tonet ned og frisyren fortsatt enkel.

Star Wars-filmene forskerne har studert

1977: Episode IV: Et nytt håp (A New Hope)

1980: Episode V: Imperiet slår tilbake (The Empire Strikes Back)

1983: Episode VI: Jediridderen vender tilbake (Return of the Jedi)

1999: Episode I: Den skjulte trussel (The Phantom Menace)

2002: Episode II: Klonene angriper (Attack of the Clones)

2005: Episode III: Sithene tar hevn (Revenge of the Sith)

Seksualisering

De to forskerne er ikke de første som har kritisert kvinnesynet i stjernekrigernes univers. I boka «Star Wars on trial» peker for eksempel forfatter Jeanne Cavalos på mye av det samme.

Analyser av 80 filmer viser for øvrig at kvinnelige superhelter er langt mer lettkledde enn sine mannlige motparter.

Lettkleddheten innebærer en seksualisering av kvinnen, ifølge forskerne.

På den annen side kan man jo spørre om ikke også kritikerne inntar et konservativt syn på kvinner når de antyder at de må være tildekket for å bli tatt seriøst.

Feministisk film

Det er ikke noe i veien for at kvinner kan ha makt og samtidig være feminint kledd, understreker de to forskerne.

Men så lenge filmindustrien fortsetter å knytte romantikk sammen med det å være lettkledd og hjelpeløs, blir det et problem, hevder de.

«Filmer har muligheten til å sende signaler om at en kvinne ikke trenger å vise hud, framheve kroppsform eller endre frisyre for å være tiltrekkende for andre rollefigurer eller for publikummet som ser på», skriver de i den vitenskapelige artikkelen sin.

Trilogiene de har analysert, er ikke de siste Star Wars-filmene i rekka. Siden har det kommet to filmer til, og enda en kommer i år.

Filmuniverset fikk for første gang en kvinnelig hovedrolle i 2015, og i 2017 framhevet den britiske avisa The Guardian filmen «The Last Jedi» som feministisk.

Referanse:

Mary C. King og Jessica L. Ridgway: Costume evolution during the development of romantic relationships and its impact on the positions of power in the Star Wars prequel and original trilogies. Fashion and Textiles, 2019. DOI: 10.1186/s40691-018-0167-8.