Klimaendringer og ødeleggelse av naturen er vanlige temaer i science fiction fra hele verden.
Klimaendringer og ødeleggelse av naturen er vanlige temaer i science fiction fra hele verden.

Kan science fiction endre framtiden?

Filmene og bøkene handler om framtiden, men er nyttige for å forstå vår egen tid, ifølge forsker og forfatter.

Forskere som er spesielt opptatt av framtiden, er denne uken samlet på Universitetet i Oslo. Konferansen handler om science fiction.

Primus motor Bodhisattva Chattopadhyay foretrekker å kalle det future fiction, på norsk: framtidsfiksjon.

– Science fiction beskriver samfunn som er fremmed for oss. Future fiction handler om samfunn vi kan kjenne oss igjen i, forklarer han.

Bøkene, seriene, filmene og spillene i denne sjangeren har et tydelig budskap.

Lære av framtida?

– De handler om framtida, men budskapet er at vi har ødelagt den verden vi nå lever i, sier Chattopadhyay, som er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo.

Han viser til boka «The Waste Tide» av Chen Quifan. Den handler om en fiktiv, kinesisk by som tar imot elektronisk søppel. Byen er basert på virkelighetens by Guiyu i Kina, som håndterer e-søppelet vårt i dag.

– Quifan kritiserer dagens forbrukersamfunn. Vi bruker mobilen uten å tenke på hvor den blir av etterpå, sier Chattopadhyay.

Han mener vi kan bruke framtidsfiksjon til å lære om vår egen samtid og om utfordringene vi kan møte i framtida.

Bodhisattva Chattopadhyay forsker på framtidsfiksjon.
Bodhisattva Chattopadhyay forsker på framtidsfiksjon.

200 år fram i tid

Bøkene, filmene og spillene Chattopadhyay og kollegaene hans forsker på, går ikke veldig langt framover i tid. Det handler om den nære framtida. De har satt grensen på 200 år fram i tid.

Forfatter Berit Ellingsen skriver science fiction-romaner godt innenfor dette tidsrommet.

– Handlingen foregår bare noen år framover, toppen 15 år, sier hun til forskning.no.

Hennes tre romaner passer også inn på andre måter:

– Egentlig handler de nok like mye om vår egen tid som framtiden, sier Ellingsen til forskning.no.

Fra idé til praksis

Chattopadhyay mener at future fiction kan hjelpe oss med å navigere inn i framtida.

– Men forfatterne fantaserer jo bare? Hva kan de egentlig lære oss?

– Alle ideer er fantasier, sier forskeren.

Han peker på at forfatterne, film- og spillskapere må være praktiske når de skildrer framtidens teknologi.

De må tenke ut teknologi som ikke finnes, men som vi kan forestille oss. Og dermed kan ballen rulle videre, sier Chattopadhyay.

Forfattere av science fiction har for eksempel skrevet om bærebare musikkmaskiner og kjøtt som dyrkes i laboratoriet lenge før de ble virkelighet.

Forfatter Ellingsen synes ikke det er så vanskelig å se for seg framtidens teknologi.

Hva vi kan og hva vi bør

– Har man god kjennskap til teknologi og følger med i nyhetene, så ser man trendene. Og det finnes jo masse folk som lever av å spå hvor teknologien utvikler seg. Så jeg synes ikke det er noe heksekunst, sier Ellingsen.

Hun synes det er mer spennende å skrive om hvordan teknologien blir brukt. Særlig bioteknologien.

– Jeg er utdannet biolog og er opptatt av genteknologi. Det er mye prat om hva vi kan få til, men mindre snakk om vi faktisk bør gjøre det. Etikk og moral er til en stor grad satt til side i dagens internasjonale diskusjon om bioteknologi, og da er det viktig at forfattere holder tak i dette , sier hun.

Forfatter Berit Ellingsen har gitt ut tre science fiction-romaner.
Forfatter Berit Ellingsen har gitt ut tre science fiction-romaner.

Samfunnskritikk

Mange forfattere og kunstnere i science fiction-sjangeren kritiserer samfunnet de lever i. De vil forandre hvordan vi tenker om nåtiden.

Chattopadhyay peker på George Orwell, som i 1948 skrev om et totalitært samfunn i boka «1984».

– Folk har oppfattet boka som profetisk, at Orwell spådde om hvordan samfunnet kan utvikle seg framover. Men egentlig var den ment som samfunnskritikk av den tiden og det samfunnet han levde i, sier Chattopadhyay.

Forfatter Ellingsen viser til forfatteren William Ford Gibson, som skrev i sjangeren cyber punk på 1980-tallet.

– Bøkene handlet om sammensmelting av menneske og maskin. De reflekterte datidens endringer, som globalisering, inntog av datamaskiner og internett.

Verden har til en viss grad fulgt den dystopiske utviklingen som cyberpunk-litteraturen skildret, ifølge Ellingen.

– Nå ser vi at multinasjonale bedrifter, som Google, Facebook og finansselskapene, dominerer over stater og nasjoner, sier hun.

Globale temaer

Bodhisattva Chattopadhyay leder forskergruppen CoFUTURES på Universitetet i Oslo. Der ser de på framtidsfortellinger fra ulike regioner og kulturer. En forsker ser på fiksjon fra Midtøsten, andre på Afrika, India, Kina, Latin-Amerika og Norge.

Framtidsfiksjonen har mye til felles på tvers av landegrenser og kontinenter.

Klimaendringene er nok det viktigste temaet i dag, mener Chattopadhyay. Selv om forfattere av science fiction alltid har vært opptatt av naturen og menneskenes påvirkning og ødeleggelse av jorda.

Andre felles temaer er politiske og økonomiske forverringer og demografiske endringer. Bruk av teknologi er også alltid med.

Det er allikevel regionale forskjeller.

Mer optimistisk i sør

Referanser, temaer, religiøse og kulturelle forhold er ulike, ifølge Chattopadhyay.

Vannmangel er for eksempel et stort problem i India, Sør-Afrika og Sør-Amerika. Millionbyen São Paulo i Brasil kan gå tom for vann. Det kan også skje i flere indiske byer. Det reflekteres i fiksjonen.

– I Norge er vi ikke forberedt på mengder med regn. Det blir våtere. Om ti år har vi kanskje ikke snø. Kanskje kan vi finne løsninger i future fiction, sier Chattopadhyay.

Dessuten er det forskjeller i grunntonen:

– Framtidsfiksjonen fra det globale nord er mer pessimistisk, mens den i det globale sør har et lysere syn på framtida.

Berit Ellingsen kjenner seg igjen:

– Jeg føyer meg godt inn i det mønsteret. Mine tre romaner er ganske pessimistiske. Jeg kaller dem feel-bad romaner.

Mulige framtider

Chattopadhyay og kollegaene hans er mindre opptatt av forskjellene og mer opptatt av hva sjangeren forteller oss.

– Vi ser på temaer som er viktige i dag og undersøker hvordan framtidsfiksjonen håndterer de samme problemene.

– Vi vil gi folk mulige framtider, ikke bare fortider.

Forskergruppa jobber bredt. De intervjuer forfattere, kunstnere og filmskapere, og de leser tekster. Og de formidler i mange kanaler.

– Vi har laget dokumentar, videospill og utstilling. Og vi samarbeider med forskere fra helt andre fagfelt, som arkitekter og byplanleggere, sier Chattopadhyay.

Kan brukes til å planlegge kriser

– Vi har også deltatt i seminarer i FN om hvordan planlegge for framtiden. Der jobber vi med ulike fremtidsbilder.

– Vi utfordrer tradisjonelle metoder for planlegging og beredskap for kriser, sier Chattopadhyay.

Berit Ellingsen er ikke sikker på om bøkene hennes kan brukes til kriseplanlegging.

– De er nok for pessimistiske og handler mer om karakterene enn det store samfunnet.

Liv med science fiction

Både forfatteren og forskeren har vært opptatt av science fiction hele livet.

– Jeg har lest science fiction helt siden jeg lærte å lese, sier Berit Ellingsen.

Chattopadhyays barndomshjem i New Delhi, India var fullt av bøker. Foreldrene dikterte ikke hva unge Bodhisattva skulle lese.

– Foreldrene mine var ikke skeptiske til science fiction-bøkene eller at jeg spilte så mye dataspill, men de syntes nok det ble mye. Min bestefar var en av Indias mest kjente filosofer. De håpet nok på at jeg skulle gå den veien.

– Men nå har jeg gjort karriere på det jeg gjorde som barn: science fiction, sier Chattopadhyay, som også driver UiOs eneste videospill-laboratorium.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS