Kim Kardashian er kommet for å bli

Jo, du kan få 15 minutter i rampelyset med en YouTube-hit, og så forsvinne fort igjen. Men mediene sikrer at berømmelse for det meste varer evig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Allestedsnærværende og berømt for - hva? Uansett vil Kim Kardashian sannsynligvis fortsette å posere for kameraene i mange år fremover. (Foto: Colourbox)

Natalie Portman. Wenche Myhre. Pia Haraldsen. Bill Murray.

Noen navn går igjen i kjendisspaltene, og i nyhetsmediene for øvrig. Det fikk en gruppe amerikanske sosiologer til å undre:

Er det virkelig slik at berømmelse er flyktig; at de aller fleste får sine 15 minutter og så hufses ut av rampelyset?

Resultatene deres er dårlig nytt om du er blant dem som får pusteproblemer og sorte flekker foran øynene av oppslag om Kim Kardashians nyeste kjole:

Nitidig lesing av engelskspråklige nyheter gjennom mange tiår viste at det er de samme navnene som går igjen og igjen – og igjen.

Berømte navn går igjen i årevis

– Det har vært nesten unison enighet blant sosiologer som arbeider med berømmelse om at berømmelse er flyktig, sier Eran Shor, en forsker ved McGill University i Montreal i Canada, i en pressemelding som følger med studien.

– Det vi har funnet er at de menneskene du og jeg ser på som kjendiser, forblir det i lang tid. Det er ikke noe som kommer og går så fort.

Da forskerne tok ut 100 000 tilfeldige navn fra nyhetsartikler publisert i tidsperioden 2004 til 2009, var de ti vanligste navnene Jamie Foxx, Bill Murray, Natalie Portman, Tommy Lee Jones, Naomi Watts, Howard Hughes, Phil Spector, John Malkovich, Adrien Brody, og Steve Buscemi.

De er alle velkjente mennesker som har vært berømte i minst ti år, og som fortsatt dukker opp i mediene nå til dags.

Mediene sørger for selvforsterkende sirkel

Studien viser dessuten at hele 96 prosent av de som ble nevnt mer enn 100 ganger i aviser i et gitt år, også var å gjenfinne i spaltene tre år senere.

Dette gjelder ikke bare folk fra underholdningsbransjen, skriver forskerne i studien.

Også politikere og idrettsutøvere som oppnår berømmelse har en tendens til å bli værende i offentlighetens søkelys.

Forskerne mener det handler om medienes selvforsterkende logikk: De er nødt til å fortsette å skrive om de samme menneskene, fordi alle andre gjør det. Det vil sikre at en person kan holde seg i rampelyset lenge etter at han eller hun sluttet å gjøre eller si noe som helst interessant.

Hvis VG skriver om Justin Bieber, må Dagbladet også gjøre det. Og når Dagbladet skriver noe, kan jo ikke VG være dårligere. Slik sikres idolet nesten evig liv i rampelyset. (Foto: Colourbox)

Ingen regel uten unntak

Nå kan både du og jeg komme på en halv million mennesker som på et eller annet tidspunkt gjorde seg bemerket, for så å gli stille ut av den kollektive bevisstheten.

Hva med for eksempel Paula Jones, som fikk et intenst, men kortvarig møte med verdens kameralinser etter at hun saksøkte Bill Clinton for seksuell trakassering?

Og hvem husker egentlig hva fjorårets Paradise Hotel-deltagere het?

Forskerne bak studien sier de ikke forsøker å bortforklare slike tilfeller, for dem er det mange av.

Kanskje er det til og med stadig flere av dem, nå som sosiale medier, blogger og videodeling kan kaste syngende katter og babyer ut på den offentlige scenen i løpet av et øyeblikk.

Midlertidig kjendisstatus er likevel uvanlig, og skjer primært for folk som står lavest i det forskerne kaller ”kjendishierarkiet” – altså realitydeltagere eller andre som for en begrenset tid deltar i en spesiell hendelse.

– Det vi har vist er at folk som Leonard Cohen er regelen, mens de midlertidige er unntaket, sier Arnout van de Rijt, en av de andre studieforfatterne.

Med en gang noen blir virkelig berømt, har de en tendens til å forbli nettopp det.

Og det er kanskje godt nytt, dersom ditt verste mareritt er en uke uten rapporter om Justin Biebers nå avdøde, men tydeligvis fortsatt engasjerende, hamster.

Kilde:

A. van der Rijt m.fl. (2013) Only 15 Minutes? The Social Stratification of Fame in Printed Media. American Sociological Review, publisert på nett 28. mars 2013

Powered by Labrador CMS