Kommentar: Engler, demoner og partikkelfysikere

All PR er som kjent ikke god PR. Men fordi partikkelfysikk er så vanskelig at selv forskere innimellom må forenkle for å forstå den, tjener CERN på å svelge et par kameler - og samarbeide med Hollywood.

Publisert

Filmatiseringen av Engler og demoner begynner som en våt drøm for partikkelfysikere, men fortsetter som konspiratorisk lapskaus. Så hvorfor samarbeider CERN med Hollywood?

CERN er verdens største laboratorium for partikkelfysikk, omtrent så fjernt unna populærkultur som det er mulig å komme.

Professor Robert Langdon spilles av Tom Hanks i filmen Engler og demoner. Langdon må bedrive intens kodeknekking i høy hastighet for å unngå at antimaterie-bomben eksploderer... (Foto: Sony Pictures)
Professor Robert Langdon spilles av Tom Hanks i filmen Engler og demoner. Langdon må bedrive intens kodeknekking i høy hastighet for å unngå at antimaterie-bomben eksploderer... (Foto: Sony Pictures)

100 meter under bakken på grensen mellom Frankrike og Sveits skal forskere gjenskape hendelser rett etter Big Bang, ved hjelp av protonkollisjoner i svært høy hastighet. Forskerne håper blant annet å se partikler som aldri tidligere er observert. De vil vite mer om universets mange gåter.

I oktober/november er partikkelakseleratoren Large Hadron Collider (LHC) igjen klar til innsats, etter heliumlekkasjen som sørget for å utsette fysikkeksperimentet - det største i historien.

Gamle reflekser - og nye muligheter

Samarbeidet mellom filmselskapet bak Engler og demoner og CERN startet for flere år siden. I år har LHC-stansen gitt forskere ekstra tid til å popularisere teamet antimaterie, som er sentralt innledningsvis i Engler og demoner.

CERN lot ikke bare filmskaperne få filme i det enorme laboratoriet under bakken. Promoteringen av filmen startet der, med Tom Hanks på plass i februar. Og ikke nok med det: CERN har Angels and demons, the science behind the story, som toppsak på sin nettside i forkant av premieren.

Der kan du klikke deg inn og få vite mer om blant annet antimaterie - og mye annet forskerne jobber med.

CERN går tilsynelatende ubesværet hånd i hånd med et Hollywood-produkt. En ryggmargsrefleks fra akademia ville kanskje være fysj og fy. I stedet har CERN sett en formidlingsmulighet for partikkelfysikken - et svært lite salgbart tema i utgangspunktet.

Det går alltids an å innvende at CERN kunne valgt en annen samarbeidspartner enn en røverfilm med betydelige doser tullball og tøys. På den annen side: ingen forventer vel folkeopplysningens nøkterne dokumentar når man benker seg i kinosalen for å se en Hollywood-film.

Her handler det om å bruke populærkultur som et springbrett for å pirre interessen for CERN og fysikken - ja, kanskje kan noen også finne inspirasjon til å satse på realfag. Hvis de kan loses gjennom lapskausen, og videre til den vel så spennende faktaverdenen hos CERN.

Generaldirektør sier: - Unik mulighet

Poenget er muligheten til å trenge inn i et tilsynelatende ugjennomtrengelig felt, på en måte som ville vært vanskelig med pedagogisk-politisk korrekte opplegg, aviskronikker og trauste informasjonsbrosjyrer.

Nå vil ikke alle former for populærkultur være egnet som veiviser inn i forskningen, det sier seg selv. All PR er som kjent ikke god PR. Hadde CERN blitt framstilt i et svært ufordelaktig lys, ville man muligens betakket seg og stengt døra for Hollywood.

Når CERN-framstillingen ikke er veldig negativ i Dan Browns bok, samtidig som partikkelfysikk er så vanskelig at selv forskere innimellom må forenkle for å forstå den, vil man faktisk tjene på et samarbeid framfor selvhøytidelig slakt.

For som CERNs generaldirektør Rolf Dieter Heuer sier til forskning.no:

- Det er vår plikt å prøve å gjøre denne vitenskapen så kjent og forståelig som mulig, og også å rettferdiggjøre forskningen for allmennheten, fordi det er de som betaler for den. Det er mange måter å gjøre det på, men dette samarbeidet gir oss en unik mulighet til å kommunisere selve vitenskapen og forskningsinteresse i blader og magasiner som vanligvis aldri skriver om slike ting.

Netttopp. Med en smule dristighet, og tro på at folks evne/vilje til å skille fiksjon og underholdning fra fakta, åpner helt nye dører seg.

Faksimile av nettsiden til CERN, European Organization for Nuclear Research. I forkant av premieren troner en infoside med utgangspunkt i Angels & Demons på topp.
Faksimile av nettsiden til CERN, European Organization for Nuclear Research. I forkant av premieren troner en infoside med utgangspunkt i Angels & Demons på topp.

Den sikreste løsningen (som også er helt umulig å gjennomføre i praksis) ville vel vært å gjøre som på den norske pressevisningen av filmen.

Partikkelfysiker Bjørn Samset og kollegene Eirik Gramstad og Katarina Pajchel holdt et 45 minutters populærvitenskapelig foredrag om antimaterie og partikkelfysikk. Men da snakker vi brått om mye mer enn et kinobesøk. Det er i hvert fall en morsom tanke.

Brown skriver det umulige mulig…

I filmatiseringen av Dan Browns røverhistorie kommer CERN tidlig i fokus. Labortatoriet forsvinner ganske raskt ut av handlingens sentrum, men antimaterien henger med. 

Forskere klarer det umulige; å lage store mengder antimaterie - på kort tid. Ikke nok med det, jammen klarer de å lagre den også. En kraftig bombe blir resultatet. Den kommer selvsagt i hendene på uvedkommende.

I virkeligheten ville det tatt 10 millioner år å lage et halvt gram antimaterie. Og så var det denne hersens lagringen. Ikke noe enklere den.

Et litt vel tregt utgangspunkt for en brownsk “page turner” og en Hollywood-produksjon. Så ting måtte justeres en smule - science blir fiction.

Hva så med selve filmen? 

Engler og demoner er på ingen måte noe must for filmelskere, det er forsåvidt en helt ok thriller rent formessig, og det hjelper litt hvis du er komfortabel med premissene i handlingen.

Filmplakat, Engler og demoner. (Foto: Sony Pictures)
Filmplakat, Engler og demoner. (Foto: Sony Pictures)

Så er den ellers i overkant heseblesende, men noen annet er ikke å vente når du er på katolsk speedquiz med kodeknekker Robert Langdon (Tom Hanks) i Roma.

Under trussel om å sprenge Vatikanet i fillebiter, ser det ut som om selveste Illuminati inviterer oss med på en gjettelek og guidet rundtur til kjente plasser i Roma.

På dette tidspunktet kan våt-drøm-stafettpinnen sendes videre fra partikkelfysikere til konspirasjonsteoretikere.

Magre tider

Professor Langdon flyr til Roma etter å ha blitt oppsøkt av en mann i sort dress fra Vatikanet, som greier ut om bombe-problemstillingen.

For hva annet kan kan man gjøre, når en hemmelig orden truer med bomber og det som verre er…? Nei, nei og atter nei!

Det begynner ellers å bli svært magre tider for de som liker å leke med usannsynlige scenarioer på CERN. Jorden kommer som kjent ikke til å gå under når partikkelkollisjonene skal starte opp i LHC i november i år.

Antimaterien kan også skrinlegges som trussel. Det blir ingen bomber. For å si det som hovedrolleinnehaver Tom Hanks gjorde, da han besøkte CERN i februar i år:

- Man merker at det ikke er mye sikkerhetsopplegg rundt CERN. Det er fordi det ikke er noe å stjele her, ikke en gang en hemmelighet.

Filmen Engler og demoner har norgespremiere 20. mai.

Les mer:

CERN: Angels & Demons, the science behind the movies

Morgenbladet: Vitenskapelig skinn. (Partikkelfysiker Bjørn Samset sin anmeldelse av filmen, fra 15. mai)