Når det ikke er så godt å si hva som feiler deg og hvilken behandling som kommer til å virke, så kan en samtale være løsningen.

Tale tar tid

Kognitiv terapi, som det heter på legens latin og gresk. «Kognitiv» betyr at det handler om å forstå og erkjenne – det vil si at du får hjelp til å finne og kanskje endre tankene dine slik at de kan hjelpe deg til å få det bedre.

Men kognitiv terapi tar tid. En skikkelig samtale etter lærebøkene varer lenger enn det kvarteret som en gjennomsnittlig time hos fastlegen tar. Derfor har Cathrine Abrahamsen utviklet en kortversjon.

– Jeg har savnet et samtaleverktøy i klinisk praksis, sier hun.

– Pasienter oppsøker fastlegen med sammensatte lidelser hvor det kan være vanskelig å stille en sikker diagnose. Likevel er plagene og symptomene like intense, og pasientene trenger behandling.

Større studie

Abrahamsen er fastlege i Færder kommune. Sammen med veilederne sine ved Universitetet i Oslo forsker hun på verktøyet som hun har videreutviklet.

Så langt har åtte leger testet det på 49 pasienter. Nå går hun i gang med en større studie og ønsker seg flere kolleger til kurs og utprøving.

– Pasienter som vi møter i allmennpraksis, har ofte plager der vi ikke kan stille en sikker diagnose. Likevel trenger de behandling. Hvis fastlegen skoleres i en sånn type effektiv kommunikasjon, kan det være til veldig god hjelp, mener hun.

Uten forklaring

Mange kommer nemlig til fastlegen med det som omtales som MUPS – medisinsk uforklarte plager og symptomer. De har plager, men legen finner ikke den medisinske grunnen som ligger bak.

– Plagene er uforklarte, men ikke uforklarlige. Disse pasientene kan det være vanskelig for legen i allmennpraksis å gi god oppfølging. Da kan det være en hjelp for legen å ha et samtaleverktøy å tilby pasientene, sier Abrahamsen.

Hun bygger på et verktøy som brukes i kognitiv terapi. Problemliste, heter det. Så har hun videreutviklet problemlisten og kokt den ned til et samtaleverktøy som er skrevet ned på to sider.

Hjemmelekse

Det skal være nok til å gi pasienten et bevisst forhold til sine egne utfordringer og hva det betyr for livssituasjonen og mestringsfølelsen å være i arbeid. Dermed blir det også en hjelp for å vurdere om sykmelding er god behandling eller ikke. Med seg hjem får pasienten lekse – en oppgave å gjøre til neste gang – akkurat som i annen kognitiv terapi.

– Veldig mange fastleger bruker deler av kognitiv terapi. Det som er nytt, er at legen her bruker kommunikasjon systematisk og bevisst og blir trygg på samtaleverktøyet med trening. Det er noe legen kan bruke uten å måtte sette av en dobbelttime, sier Cathrine Abrahamsen.

Hun omtaler arbeidet som praksisnær forskning og skreddersydd for den allmennmedisinske konsultasjonen.

– Spennende

Leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen synes prosjektet til Abrahamsen ser spennende ut. Samtidig understreker han at også fastlegen kan ta seg ekstra tid til pasienten når det er behov for det.

– Jeg vet at en del fastleger har tatt kurs i kognitiv terapi og bruker det aktivt. Det viktige er å gjøre kunnskap tilgjengelig for fastlegene uten at det er for omfattende. Hvis du må melde deg på et to års utdanningsløp for å bruke dette, så er det ikke alle som kan det, sier han.

Klev arbeider mest med rammebetingelsene for allmennlegene; ikke de faglige vurderingene. Han ser likevel at det er interessant å kunne bruke kognitiv terapi, spille på pasientens ressurser og gjøre pasienten bedre i stand til å håndtere tanker og følelser. Det gjelder også på en rekke andre områder enn bare MUPS.

– Det er positivt hvis et slikt hjelpemiddel kan komme pasienten til gode og gjøre det lettere for fastlegen å tilegne seg kompetanse. Det er kjærkomment at noen ser på slike muligheter, sier Nils Kristian Klev.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Forsker lagde selvhjelpskurs for 10 vanlige psykiske vansker