Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bildet viser norsk forsknignsfangst av makrell med trål. I likhet med makrellen i vår del av Atlanterhavet flytter også makrellen utenfor kysten av Nord-Amerika nordover i takt med varmere hav. (Foto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet)
Makrellen i vårt hjørne av Atlanterhavet drar nytte av varmere vann og har de siste åra trukket stadig nordover. I Vestfjorden i Nordland har det for eksempel i sommer vært et uvanlig godt makrellfiske.
Den samme effekten viser seg også på den andre siden av havet, ved østkysten av Nord-Amerika.
I en ny studie viser forskere fra Northeast Fisheries Sciences Center i Massachusetts, USA, at makrellen i disse havområdene i løpet av perioden 1968 til 2008 har flyttet stadig lenger nordover og østover.
Varmere hav
Den overvintrer nå 250 km lenger nord og øst enn tidligere. Makrellen har dessuten beveget seg fra dyphavet og inn på kontinentalsokkelen der temperaturen har blitt mer etter makrellenes smak.
Også andre arter i amerikanske farvann har fått en nordligere utbredelse.
Forskerne mener årsaken er varmere hav som følge av både årlige svingninger og en generell trend med stigende havtemperatur.
Denne trenden kan skyldes menneskeskapte klimaendringer.
Mindre bestand
Den nordamerikanske bestanden av makrell holder til i havet mellom Cape Hatteras i delstaten North Carolina i sør og Newfoundland i nord.
Bestanden består av en nordlig og en sørlig komponent der den sørlige gyter utenfor USAs østkyst og den nordlige i St. Lawrence-bukta i Canada.
Makrellen ved Nord-Amerika er samme art som vår hjemlige makrell, men bestanden er ikke så stor og fisket har mindre økonomisk betydning.
Forskerne mener at varmere hav kan bety mer makrell i regionen sett under ett og større utbredelsesområde. Det kan også påvirke andre arter, siden makrellen spiser mye fiskelarver.
Brøt sammen
Seniorforsker Svein Iversen ved Havforskningsinstituttet sier at makrellbestanden utenfor kysten av Nord-Amerika brøt sammen på 1970-tallet, omtrent på samme tid som det samme skjedde med makrellen i Nordsjøen.
I våre farvann er bestanden som gyter i Nordsjøen fortsatt liten.
- Det som har skjedd er imidlertid at makrellen som gyter vest av Irland og vest av Spania og Portugal etter gyting vandrer inn i Norskehavet og etter hvert til Nordsjøen og fyller ”tomrommet” her, før de vandrer tilbake til gyteområdene sine, sier Iversen til forskning.no.
Annonse
Nå krangler Norge så fillene fyker med EU, Færøyene og Island om makrellkvotene. I motsetning til situasjonen i vår del av Atlanterhavet har fisket etter makrell utenfor USA og Canada ikke nådd gamle høyder.
Vanskelig fiske
Iversen sier at amerikanerne for noen år siden tenkte på å få norske fiskere over for å lære dem moderne makrellfiske, men at det ble med tanken.
Makrellen er vanskelig å fange for fiskerne og vanskelig å telle for forskerne.
Siden den ikke har svømmeblære gir den bare svake signaler på ekkolodd og sonar, som er de viktigste redskapene fiskerne har for å finne fiskbare stimer.
For forskerne er det krevende å gjøre gode bestandsvurderinger.
På dypt vann
Iversen sier at studien fra Nord-Amerika er interessant også for norske forhold. De amerikanske forskerne har brukt bunntrål på faste posisjoner for å finne hvor makrellen er om vinteren.
Her hjemme har bunntråling blant annet vist at i hvert fall deler av nordsjømakrellen overvintrer på dypet i Norskerenna.
Bestanden ved Nord-Amerika er genetisk litt forskjellig fra vår hjemlige bestand.
Krysser ikke havet
Merking viser at makrellen kan vandre langt, og makrell som er merket utenfor San Sebastian i Spania er funnet igjen i Norskehavet få måneder seinere.
Annonse
Det er imidlertid ingenting som tyder på at verken stimer eller enkeltindivider vandrer på tvers av Atlanterhavet.
På begge sider av Atlanterhavet kan makrellen være i god posisjon til å utnytte situasjonen om et varmere hav gir mulighet for et større utbredelsesområde.
- Makrellen er en utrolig effektiv planktonspiser og har stor svømmekapasitet, sier Iversen.
