null (Foto: Terje Bendiksby, Scanpix)
null (Foto: Terje Bendiksby, Scanpix)

Kronikk: Mer laks forutsetter bedre fôr

Dersom lakseproduksjonen skal øke slik regjeringen ser for seg, må vi vite hvordan vi lager fôr av nye råvarer som gjør at fisken kan utnytte alle næringsstoffene.

Publisert

Aquafeed

Bergen har sterke miljø som har forsket på prosessering av bioråstoff fra havet i over 80 år, mye på grunn av gode fasiliteter som har vært tilpasset utviklingen i norsk sjømatindustri.

Et initiativ Nofima har tatt sammen med Universitetet i Bergen, Uni Research og University of Nottingham vil gi forskerne nye verktøy for å forstå hvordan prosessering av moderne råstoff og fôr påvirker ingredienser og sluttprodukt.

Dette initiativet heter Aquafeed og har kommet på Forskningsrådets veikart for infrastruktur. Dersom det gis finansiering, vil dette bli et nasjonalt uavhengig forskningsverktøy innen fôrteknologi. Ny kunnskap på dette feltet vil gagne fôrprodusenter og fiskens helse, og gi grunnlag for en bedre bruk av dagens marine råstoff. 

Nylig kalte statsminister Erna Solberg laksen for Norges Ikea fordi mennesker kjøper og spiser norsk laks verden over hver dag. På samme måte som Ikea trenger materialer for å bygge møbler, trenger laksen et fôr å vokse på.

Tidligere kom det meste av innholdet i fôret fra havet. Nå kommer det primært fra land, nærmere bestemt fra planteriket (70 prosent). Flesteparten av disse råvarene, som soyaproteinkonsentrat, maisprotein og rapsolje, har blitt inkludert i laksefôret de siste femten årene.

Det pågår en kunnskapsutvikling i fôrbransjen og ingrediensindustrien som er epokegjørende. Men det gjenstår fortsatt noen kvalitetsutfordringer med det nye fiskefôret.

Fôr som forblir ufordøyd

Vi i Nofima samarbeider med fôr- og ingrediensprodusentene for å utvikle nye gode fôr, men fortsatt vet vi for lite om hvordan de nevnte råvarene oppfører seg i selve fôrproduksjonsprosessen. Det viser seg at 20 til 30 prosent av fôret forblir ufordøyd av fisken.

Det siste kan vi gjøre noe med hvis forskningen på prosessering av råvarer holder tritt med introduksjonen av nye råvarer i fôret. En mer råvaretilpasset prosessering er utvilsomt nøkkelen til å hindre tap av verdifulle næringsstoffer i alle ledd av fiskeproduksjonen.

Dette er fellesutfordringer for hele fôrbransjen som vi trenger uavhengig forskning på. Da kan vi komme slike utfordringer i forkjøpet når stadig nye råvarer fra planter, krepsdyr, skjell, sekkedyr, insekter, alger, tare og gjær skal tas i bruk i fôret.

Nye ukjente egenskaper

Tenk deg at du baker brød til et stort selskap. På grunn av mangel på hvetemel må du bruke soyamel eller algemel i stedet. Da trenger du å vite en del om hvilke egenskaper disse nye ingrediensene har for å ikke risikere at du må prøve deg frem flere ganger, at brødet smuler, får dårlig smak eller at gjestene får mageknip.

Det samme gjelder for nye fôringredienser. De oppfører seg også annerledes og bringer med seg ukjente egenskaper som gir utfordringer i fôrproduksjonen.

Fôrpartier har blitt sendt i retur fordi pelleten ikke har hatt egenskaper den skal ha. For hardt fôr gjør fordøyelsen i fisken dårlig og for sprøtt fôr gir store tap i frakt og ved klumper i fôringssystemer. Når fôr lages, utsettes en blanding av ingredienser for høye temperaturer, høyt trykk og sterke maskinelle krefter.

Med økt forståelse av hvordan ulike ingredienser forandres fysisk i fôrproduksjonen, vil tapet bli betraktelig lavere og fordøyeligheten i fiskens tarm høyere. Det vil da kunne lette fôrprodusentenes arbeid og øke deres kapasitet til å finne fram til fôr som gir god ernæring, helse og vekst hos oppdrettsfisken.

Fôrrevolusjonen må fortsette

Laks er det norske produktet som når ut til flest mennesker globalt. Statsminister Solberg pekte på at det i dag lages 37 millioner fiskemåltider på basis av norske råvarer hver dag. Laks inngår i nesten 40 prosent av disse måltidene.

Dersom lakseproduksjonen skal øke slik regjeringen ser for seg, må laksen forbli konkurransedyktig. Konkurrentene her er nok ikke annen fisk, men kanskje kylling og gris? Da må vi finne måter å lage fôr på som gjør at fisken kan utnytte nærmere 100 prosent av alle næringsstoffene og energien som finnes i ingrediensene.

Først da kan oppdrettsnæringa nærme seg en markedsposisjon som med rette kan sammenliknes med Ikeas suksess.