Sjimpanser og slekten som skulle bli til mennesker, skilte lag for 6 til 7 millioner år siden.

Det er funnet noen få eldgamle rester etter våre fjerne slektninger som skisserer et bilde av vår tidlige utviklingshistorie.

I 2009 beskrev forskere en ny del av menneskene sitt stamtre. 4,4 år millioner år gamle «Ardi» levde i et åpent skoglandskap i Etiopia. Hun kunne både gå på to bein og klatre i trærne.

Den mest kjente av våre fjerne slektninger er nok likevel «Lucy».

Nærmennesket ble funnet i 1974 i Etiopia. Hun tilhørte arten Australopithecus afarensis og levde for 3,2 millioner år siden. Lucy og hennes art er regnet for å være direkte stamfedre til menneskene, eller en nær slektning av stamfedrene våre.

Nå har forskere undersøkt skallen til åtte nærmennesker fra samme art som Lucy. De levde for rundt 3 millioner år siden. Forskerne fant blant annet en uventet likhet mellom Australopithecus afarensis og mennesker.

Svake avtrykk av hjernen

Hjerner fossiler ikke, men innsiden av kraniet kan inneholde svake avtrykk.

Forskerne gjorde CT-undersøkelser av kraniene til to små barn og seks voksne individer fra samme art som Lucy.

En av ungene kalles for Selam. Hun er omtrent 120 000 år eldre enn Lucy, og ble funnet i Dikkia i Etiopia i år 2000. Det var det eldste funnet av en unge i menneskets slektstre. Hun har også fått slengnavnet Lucy`s baby.

Forskerne fant at strukturene i hjernen til A. afarensis var plassert på samme måte som hos sjimpanser. Selv om nærmenneskene hadde en hjerne som var 20 prosent større.

- Dette løser en diskusjon som har polarisert paleontologer i årevis, sier en av forfatterne av studien, Zeresenay Alemseged. Han er tilknyttet University of Chicago og er kjent som den som oppdaget Selam.

- Vi kan nå si at organiseringen av hjernen var mer ape-aktig, konstaterer han.

Hjerne-fure

Et av bevisene var plasseringen av lunate sulcus. Det er en fure som ligger bakerst i hjernen i forbindelse med synsbarken hos sjimpanser. Hos mennesker har det vist seg at denne furen har en mer varierende plassering og utforming.

En hypotese er at denne strukturen ligger lenger bak i hjernen hos mennesker fordi den har blitt dyttet bakover da menneskeslekten ble smartere og hjernebarken vokste. Men en studie fra 2006 viser at det kanskje ikke er så enkelt, og hypotesen er omdiskutert.

Uansett viser plasseringen av furen hos A. afarensis, at disse endringene ikke hadde begynt å skje enda.

Fant ut hvor lenge Selam hadde levd

Men det betyr ikke at Lucy og hennes art var akkurat som aper.

Forskerne oppdaget nemlig noe annet.

De brukte avanserte metoder for å telle årringer i tennene til småbarnet Selam. Slik kunne de finne ut nøyaktig hvor gammel hun ble: to år og fem måneder.

- Det er helt fantastisk, sier Torfinn Ørmen til NRK. Han er førstelektor ved OsloMet og ekspert på menneskets utvikling.

- Nå vet vi hvor gammel Selam var da hun døde.

En lenger barndom enn apene

Forskerne sammenlignet hjerneutviklingen til Selam og de andre med data fra over 12oo moderne mennesker og 300 sjimpanser.

Forskerne fant ut at hjerneutviklingen hos A. afarensis var mer forsinket enn hos aper.

Den var langsommere enn hos sjimpanser, men noe raskere enn hos oss. Det betyr at arten hadde en forlenget barndom, mer slik som mennesker. Barna var trolig avhengige av foreldrene i en nokså lang periode.

– Ojoj, dette er spennende. Nå vet vi endelig mer om hjernen til afarensis, og det som er fantastisk her er at de også hadde trekk som ligner på vår hjerne, sier Ørmen til NRK.

– Dette er helt nytt, og det er veldig interessant at man nå ser begynnelsen av det menneskelige livsløpet. Og at dette begynner mye tidligere enn man har trodd, sier Ørmen.

Kombinasjonen av en apelignende hjerne og den forlengede modningstiden var uventet, sier paleoantropolog William Kimbel, en av forfatterne bak studien, i en pressemelding fra Arizona State University.

Tidligere har man trodd at en langsom modning av hjernen kom som en konsekvens av at menneskeslekten fikk en større og mer avansert hjerne, skriver forskerne i studien.

Men det nye funnet viser at en lengre barndom kan ha kommet først.

– Den forlengede hjerneveksten hos A. afarensis ga grunnlag for den etterfølgende evolusjonen av hjernen og den sosial adferden hos homininer, og var sannsynligvis kritisk for evolusjonen av en lang periode med barndoms-læring, skriver forskerne.

Referanse:

Philipp Gunz, m. fl: «Australopithecus afarensis endocasts suggest ape-like brain organization and prolonged brain growth», Science Advances, 1. april 2o20.