Et internasjonalt team av forskere la i går kveld fram den første omfattende beskrivelsen av arten Ardipithecus ramidus.

Endelig er resultatet etter år med utgravinger i Afar-regionen i det nordøstlige Etiopia, og langvarig rekonstruksjon og forskning på et stort materiale, gjort kjent.

Teamet består av forskere innenfor ulike fagfelt i USA, Etiopia og Japan.

Det er analysert beinrester fra minst 36 ulike individer, hvorav ett relativt komplett skjellet av en hunn.

Ardi, som forskerne kaller henne, er det eldste nærmennesket som er funnet som kunne gå oppreist.

Mindre aggresjon

Ardi levde i et landskap preget av en blanding av klynger av skog og åpne områder, og hadde en diett bestående av både frukt og kjøtt.

Hun levde i en flokk der hannene var mye mindre aggressive enn det man ser blant sjimpanser.

Hun kan ha hatt én fast partner, og den mannlige makkeren var omtrent på samme størrelse som henne, skriver forskere i dagens utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Ardipithecus ramidus hører til familien hominider som også omfatter det moderne mennesket, Homo sapiens.

Vår egen eksistens som art strekker seg antageligvis ikke lenger tilbake enn 200 000 år.

Bindeledd

Ardi representerer et bindeledd mellom oss selv og et felles opphav med apene.

Forskerne er særlig opptatt av tennene, bekkenet, føttene og hendene til Ardi, som alle viser en større avstand fra sjimpansene enn man hadde forventet.

Sjimpansene er de nærmeste slektningene våre blant nålevende aper, med kanskje så mye som 99 prosent av genene felles med oss.

Forskerne har lenge trodd at det felles opphavet for mennesker og sjimpanser var veldig sjimpanse-likt.

Små hjørnetenner

Påstanden er at det som legges fram om Ardi kullkaster denne oppfatningen.

Et av trekkene forskerne peker på, er at begge kjønn hos Ardipithecus ramidus ikke har de truende hjørnetennene som er spesielt markert hos sjimpanse-hanner.

Disse hjørnetennene bruker sjimpansehannene i kamp med andre hanner.

- De mannlige hjørnetennene har blitt dramatisk “femininisert” i utforming, forklarer forskerne.

At disse hjørnetennene mangler, tolker forskerne i retning av at Ardi levde i et sosialt mønster mindre preget av aggresjon, og at det har vært et samspill mellom endret oppførsel og endret kropp.

At hjernestørrelsen ikke er større enn hos en sjimpanse, og at de første steinredskapene først dukker opp betydelig seinere, gjør en tidligere teori om at våpen erstattet hjørnetenner usannsynlig.

Det er heller ikke endringer i diett som skulle tilsi at tennene endret seg så mye.

Ardi var om lag 50 kilo tung og 120 cm høy oppreist, og det var antalig relativt liten forskjell i størrelse mellom hanner og hunner.

Professor C. Owen Lovejoy ved Kent State University i i Ohio, USA spekulerer i om arten har hatt et lavt konfliktnivå og at hanner og hunner har levd sammen i par.

Forskerne bak de mange studiene som nå legges fram samlet, har ifølge en artikkel i magasinet Scientific American blitt kritisert for å holde kortene tett til brystet lenge, og ikke slippe andre forskere til på funnene sine.

Professor Tim White ved University of California i Berkeley, en av de ledende forskerne bak studien som nå er lagt fram, har forsvart seg med at normal praksis er å vente med endelig publisering til man har en fullstendig beskrivelse av arten.

- Kunne løpe

Teamet legger stor vekt på at Ardipithecus ramidus hadde et bekken med hoftebein som er tilpasset oppreist gange.

- Den kunne antageligvis også løpe, men sannsynligvis med mindre fart og mindre effektivt enn hos mennesker, skriver de.

Også føttene og hendene er mindre tilpasset klatring enn hos sjimpanser og andre menneskeaper.

De nesten intakte hendene som er funnet, viser at Ardi ikke gikk på alle fire med knoklene som støtte, som gorillaer og sjimpanser gjør.

Hun hadde heller ikke de spesialiserte hendene som disse apene har utviklet for å greie å klatre rundt i trærne med tunge kropper.

Disse og andre trekk ved Ardi gir forskerne mye å tenke på, og tyder på at det felles opphavet mellom menneskeaper og mennesker er svært annerledes enn man hittil har trodd.

Det antas at forfedrene til sjimpansene og det som skulle bli mennesker skilte lag for om lag seks millioner år siden. Sjimpansene har siden da selv utviklet spesialiserte trekk som skiller seg fra det felles opphavet.

Tolkes på nytt

Ardi er mer enn én million år eldre enn det nesten komplette fossilet av Lucy, som ble funnet i Etiopia i 1974.

Lucy tilhører den gruppen av hominider som forskerne mener er neste trinn på utviklingen mot det moderne mennesket, nemlig Australopithecus, som nå regnes å ha levd i perioden som startet for fire millioner år siden.

Funnene fra denne perioden vil nå bli tolket på nytt i lys av den nye kunnskapen om Ardi og hennes art.

[gallery:1]

Referanser:

T.D. White, B. Asfaw, Y. Beyene, Y. Haile-Selassie, C.O. Lovejoy, G. Suwa, G. WoldeGabriel: “Ardipithecus ramidus and the Paleobiology of Early Hominids,” Science 2. oktober 2009.

G. Suwa, R.T. Kono, S.W. Simpson, B. Asfaw, C.O. Lovejoy, T.D. White: “Paleobiological Implications of the Ardipithecus ramidus Dentition,” Science 2. oktober 2009.

G. Suwa, B. Asfaw, R.T. Kono, C.O. Lovejoy, T.D. White: “The Ardipithecus ramidus Skull and Its Implications for Hominid Origins,” Science 2. oktober 2009.

C.O. Lovejoy, G. Suwa, L. Spurlock, B. Asfaw, T.D. White: “The Pelvis and Femur of Ardipithecus ramidus: The Emergence of Upright Walking,” Science 2. oktober 2009.

C.O. Lovejoy, G. Suwa, S.W. Simpson, J.H. Matternes, T.D. White: “The Great Divides: Ardipithecus ramidus Reveals the Postcrania of our Last Common Ancestors with African Apes,” Science 2. oktober 2009.

C.O. Lovejoy: “Reexamining Human Origins in Light of Ardipithecus ramidus,” Science 2. oktober 2009.