KLAPP! KLAPP! KLAPP! KLAPP! Vi gjør det alle sammen – men hvorfor?(Foto: Shutterstock/NTB)
Hvorfor klapper vi?
SPØR EN FORSKER: Vi vet ikke når vi begynte å klappe. Men vi vet vi gjør det for å vise at vi er positivt innstilt. Og vi gjør det over hele verden på tvers av ulike kulturer.
MetteMølgaardJournalist, Videnskab.dk
Publisert
Når noen gjør noe bra, klapper vi. Når vi er på teateret. Når vi er på konsert. Når vi ser på idrett.
Men hvordan har denne litt snurrige skikken oppstått?
Den er faktisk så at vi ikke vet det.
Vi prøver likevel å finne et svar til en av videnskab.dks lesere, Villy, som har spurt om følgende:
«Finnes det en eller annen form for evidens rundt det å klappe som gest av en persons prestasjoner eller ytringer? Her tenker jeg på at jeg har sett flere opptak av primater som klappet. Vet man noe i hvor tidlig i evolusjonen dette oppstår?»
Vi har spurt to danske forskere.
Primater klapper ikke på samme måte
Ifølge Jon Sigurd Wegener, som er hjerneforsker og ekstern førsteamanuensis ved Copenhagen Business School, vet vi ikke så mye om hva det faktisk betyr å klappe.
– Men man kan se at måten vi klapper på, ser ut til å være en videreutvikling av måten sjimpanser klapper på, sier Wegener.
– Men primater klapper ikke på samme måte som oss. Den største forskjellen er at mennesker kan klappe synkront. Vi kan sitte på teateret med sjimpanser, men de kan ikke klappe synkront sammen med oss, sier Henrik Høgh-Olesen, professor ved Psykologisk Institut ved Aarhus Universitet i Danmark.
Det er Jon Sigurd Wegener enig i.
– Det er sofistikert for mennesker i den forstand at spiller man musikk for sjimpanser, vil de kanskje også klappe litt, men ikke i samme rytme. De vil heller ikke bevege seg i takt. De har sin egen rytme, og de klapper for å skape en høy lyd. Det ser ut til at de klapper for å få oppmerksomhet: «Se her: klapp, klapp», sier han.
Primater klapper av opphisselse
– Både sjimpanser og gorillaer klapper når de er opphisset. Det kan være uttrykk for at man er glad, men også sint og derfor forsøker å skremme omgivelsene ved å lage høye lyder. For eksempel å slå på trestammer eller slå seg på brystet, sier Henrik Høgh-Olesen.
Høye lyder er skremmende, så jo mer de bråker, desto mer skremmende virker de, forklarer Høgh-Olesen.
– De gjør det for å markere status: «Her er jeg. De andre får respekt for meg». Det kan være en svak kommunikasjon i det for en alfahann: Her er jeg. Er det andre her i skogen som ikke kan se meg, så kan de i hvert fall høre meg, sier han.
– Det er også andre dyrearter klapper. Sjøløver som klapper med luffene, for eksempel, sier Jon Sigurd Wegener.
Klappe-kategorier
Spontan klapping: når man klapper fordi noe er fantastisk. For eksempel på teateret.
Mekanisk klapping: når man klapper fordi det er normen. For eksempel etter en tale uansett om den er god eller dårlig.
Ironisk klapping: når vi klapper sarkastisk, er det ofte overdrevet langsomt. Klapp … klapp … klapp.
Oppmerksomhetssøkende klapping: hvis man ikke er flink til å plystre, kan man klappe for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Da bruker vi klapping på en måte som minner mest om dyrene. Å klappe skaper en høy lyd og tiltrekker seg folks oppmerksomhet.
Kilde: Jon Sigurd Wegener
Uttrykk for verdsettelse
Annonse
Vi mennesker klapper for å vise at vi setter pris på noen eller noe, forklarer Henrik Høgh-Olesen.
– I små grupper klemmer vi og klapper hverandre på skuldrene, sier han.
– Men når vi skal tilkjennegi anerkjennelse på avstand, gjør vi det ved å klappe. De som står på scenen, kan høre og se at vi klapper.
Når oppsto klapping?
Det er umulig å si når vi begynte å klappe. Men Jon Sigurd Wegener påpeker at det er universelt. Overalt i verden klapper vi mennesker for å vise anerkjennelse.
– Det utrolige er at selv om vi ikke kan si om det er medfødt, er det noe vi ser overalt på planeten. Det ser ut til at det er noe vi utvikler uavhengig av kultur.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?