Homo erectus var suksessrike i lang tid, men de utviklet seg for lite til at de klarte seg i nye omgivelser. (Foto: Linda Bucklin / Shutterstock / NTB scanpix)
Dette tidlige mennesket kan ha dødd ut på grunn av latskap
Utgravinger i Saudia Arabia tyder på at Homo erectus slet med å tilpasse seg endrede omgivelser. – Det virker ikke akkurat som de presset seg selv, sier arkeolog.
Å velge minste motstands vei er ikke alltid så lurt. Det ser iallefall ut til å ha slått feil for Homo erectus til slutt.
Her er Ceri Shipton på utgravningsplassen. [Foto: ANU]
Arkeologer fra Australian National University har gjort nye utgravninger i Saffaqah som ligger i det sentrale Saudi Arabia. Området er nå ørken, men for mange tusen år siden rant det elver her, og forskerne finner rikelig med spor etter menneskets tidlige slektning: Homo erectus. Resultatene fra utgravingene er nå publisert i tidsskriftet PLoS One.
Rester etter leirplasser og redskaper viser at arten ikke var spesielt iherdige når det gjaldt å samle de beste ressursene.
- For å lage redskaper brukte de bare hva enn de måtte finne av steiner som lå rundt seg, sier forskningsleder for utgravingene, Ceri Shipton, i en pressemelding fra universitetet.
Homo erectus var de første i menneskeslekten som lærte seg å bruke ild. De lykkes også med å spre seg fra Afrika til Asia. Homo erectus eksisterte i lang tid, fra 1,8 millioner til 70 000 år siden . Men «latskap» og manglende evne til å omstille seg ser ut til å ha bidratt til deres utryddelse.
- Ikke bare var de late, de var også veldig konservative, sier Shipton.
Bildet viser Saffaqah i Saudia Arabia. I dette området var det en gang elveleier. [Foto: ANU]
Ingen tegn til teknologiske fremskritt
Bare et lite stykke fra plassen som forskerne undersøkte, lå en høyde hvor det var god tilgang på kvalitets-stein. Men Homo erectus hadde ikke tatt seg bryet med å gå opp bakken for å finne materialer.
- Isteden brukte de biter som hadde rullet ned og lå ved foten av høyden, sier Shipton.
Oppe i høyden var det ingen tegn til aktivitet. Det var ingen som hadde forsøkt å hakke løs materialer, og forskere fant ikke rester av verktøy her.
- De visste om området, men fordi de hadde tilstrekkelig med materialer på bakken, så virket det som de tenkte, «hvorfor gidde?».
Slik skilte de seg fra neandertalerne og homo sapiens som kom etter dem. Disse klatret gjerne i fjellet for å finne materialer av god kvalitet, og bar steinene med seg over lange avstander.
Forskerne fant heller ikke tegn til teknologiske fremskritt i utgravingene. Homo erectus fortsatte å bruke samme typen redskaper selv om tiden gikk og klimaet endret seg.
- Det var ingen utvikling overhodet, og redskapene deres befinner seg aldri veldig langt unna de nå uttørkede elveleiene.
Ceri Shipton sier at han tror klimaet til slutt ble for tørt for dem, og at dette kombinert med manglende evne til omstilling ble enden for arten.
