Wienerpølse eller Vossakorv? Det er ofte lett å velge den lokale maten som blir spist der du er.

Ny studie av ville vervetaper i en naturpark i Sør-Afrika viser at også aper skifter matvaner når de velger seg en ny flokk.

Resultatene, som er publisert i tidsskriftet Science, kan tyde på at sosial læring er viktigere for dyrs tilpasning til omgivelsene enn forskerne hittil har trodd.

Ja-mat og nei-mat

Vervetapene lever i familiegrupper og studien omfattet fire slike flokker. Alle de fire apeflokkene ble gitt mais fra åpne plastbokser.

Hver flokk fikk to bokser, der maiskornene var tilsatt blå farge i den ene boksen og rosa farge i den andre.

• Les også: Smarte apestreker i Brasils jungel

To av flokkene ble opplært til å spise maiskorn tilsatt blåfarge, mens de andre to ble opplært til å like rosafargede maiskorn.

Hos flokkene som skulle læres opp til å foretrekke blå mais ble rosa mais tilsatt en ekkel, bitter smak hentet fra en viltvoksende aloe-plante. For de andre to flokkene var det den blå maisen som ble tilsatt en ubehagelig bismak.
[gallery:1]

Lærte smaken

Når alle apene hadde lært seg å like blå og ikke rosa, eller omvendt, ble den bitre smaken tatt bort.

Apene holdt seg likevel til den tillærte fargen, selv om de fortsatt ble tilbudt begge varianter.

Som ventet overførte mødrene lærdommen til ungene sine etter hvert som ungene ble store nok til å spise mais.

Bare aper lavt på rangstigen måtte en sjelden gang ta til takke med maiskorn av feil farge. Matvanene holdt stand.

Nye i flokken

Inn i flokkene kom så unge hanner på leting etter en ny familie, som unge hanner blant vervetapene gjerne gjør. Ti av dem gikk fra en blå flokk til en rosa flokk eller omvendt.

Når de kom til sin nye flokk skiftet matpreferansene til de unge hannene. De valgte rett og slett maten som var populær i flokken de kom til, ikke det de hadde lært i flokken de kom fra.

Video som viser vervetaper i studien. Disse hører til en av de to flokkene som foretrekker blå mais. Boksen med rød mais får stå helt uberørt. (Video: Erica van de Waal)

Det eneste unntaket var en dominant hann ved navn Lekker som fortsatte å spise maiskorn i samme farge som flokken han kom fra. Han var imidlertid unik ved at han umiddelbart tok topp-plasseringen i rangordningen i flokken han kom til, noe som ga denne apen en spesiell posisjon.

- Overrasket

Erica van de Waal fra skotske University of St. Andrews står sammen med to kollegaer bak studien.

- Villigheten til de innvandrende hannene til å overta de lokale preferansene i de nye gruppene deres overrasket oss alle, sier van de Waal i en pressemelding fra universitetet.

I denne flokken er det rift etter den røde maisen. (Video: Erica van de Waal)

van de Waal sier at måten både ungene og de unge hannene kopierte resten av flokken på viser hvor viktig sosial læring kan være hos disse apene.

Hun ble kjent med alle de 109 apene i studien. Vervetapene kan kjennes igjen på tegninger i ansiktet og mange av dem fikk egne navn.

Deler kunnskap

Det kan være mange gode grunner for ville dyr til å tilpasse seg resten av gruppa. På den måten kan et individ dra nytte av hele gruppas tidligere erfaringer.

• Les også: Gløgg nøtteskrike planlegger neste lønsj

Å ta høyde for lokale forhold kan også være en god strategi. Forekomst av giftige planter, hvor næringsrik kosten er eller hvordan man best passer seg for rovdyr kan variere fra sted til sted.

- Det å utnytte tidligere oppdagelser gjort av lokale eksperter kan være den beste strategien, skriver forskerne i Science-artikkelen.

Da får det heller være at man må legge fra seg tidligere kunnskap som en tilegnet seg hjemmefra.

Dyre-innovasjon

Kopiering av andre kan være er en viktigere del av strategien til ville dyr enn forskerne hittil har trodd.

Dersom det er riktig, påpeker forskerne, blir det enda mer interessant å studere hvorfor noen innovasjoner har kort levetid mens andre får full tilslutning og i sin tur blir til nye tradisjoner.

• Les også: Gorilla med stokk sjekker vannet

Læring i sosiale grupper kan være viktig for mange slags dyr. I en annen Science-artikkel rapporterer forskere om knølhval utenfor kysten av Nord-Amerika.

Også her deltok forskere fra University of St. Andrews, der det er et eget forskningsmiljø for sosial læring og kognitiv evolusjon hos dyr.

Slår med halefinnen

Studien viser at en helt spesiell jaktteknikk har spredd seg. Da sildebestanden i området sviktet på 1980-tallet måtte hvalene jakte på en annen stimfisk.

40 prosent av hvalene bruker i dag en jaktteknikk der de slår med halefinnen i overflaten noen ganger før de dykker mot fiskestimen. Kanskje bidrar dette til at fisken blir lettere å fange.

Denne teknikken ble første gang observert hos en enkelt hval i 1980 og var tydeligvis effektiv.

Forskerne mener at dette bare kan forklares gjennom at hvalene har lært av hverandre.

Referanser:

Erica van de Waal, Christèle Borgeaud og Andrew Whiten: “Potent Social Learning and Conformity Shape a Wild Primate’s Foraging Decisions,” Science 26. april 2013. Se sammendrag.

Jenny Allen, Mason Weinrich, Will Hoppitt og Luke Rendell: “Network-Based Diffusion Analysis Reveals Cultural Transmission of Lobtail Feeding in Humpback Whales,” Science 26. april 2013. Se sammendrag.