For mellom 60- og 100 000 år siden levde en fjern slektning av menneskene.

En skalle fra slektningen ble funnet i 2003.

Arten har fått navnet Homo floresiensis, og blir gjerne kalt for «hobbit-mennesket» etter J. R. R. Tolkiens bøker. Det er fordi forskere tror den var om lag en meter høy.

Det har for øvrig herjet diskusjoner i en årrekke om hvorvidt den var en egen art. Noen forskere har tatt til orde for at hobbit-mennesket egentlig bare var kortvokst.

I en annen studie foreslo forskere i 2014 at den kan ha hatt Downs syndrom.

Det ble tilbakevist i en annen studie, publisert i tidsskriftet Plos One i 2016.

De konkluderte med at Homo floresiensis må ha vært en egen art.

Rekonstruerte med dataprogram

Forskere er usikre på hva de små menneskene spiste.

Men for å få en klarere formening om det, trengte de mer informasjon om hvordan skallen var bygget opp.

Men forskere har så langt klart å oppdrive bare ett fossil av arten. Og skallen var ikke i spesielt god stand. Derfor har det vært et møysommelig arbeid å rekonstruere den så godt som mulig.

Det forsøkte imidlertid forskere fra Duke University i USA. De ville vite mer om hvordan kjeven til «hobbit-mennesket» påvirket hva arten spiste.

Blant annet har de fått hjelp av forskere fra Universitetet i Bologna i Italia. De har laget en 3d-rekonstruksjon der delene som mangler har blitt fylt inn.

Virtuell kræsj-test

Når skallen var ferdig rekonstruert gjorde de en slags virtuell kræsj-test, som universitetet beskriver i en pressemelding.

Det vil si at de simulerte bevegelsene som de mente kjeven ville hatt ved tygging.

Kraften i bittet deres var sammenlignbar med det moderne mennesket og flere av våre utryddede slektninger, mener de.

Men floresiensis' kjeve skal ha vært ganske skrøpelige greier i forhold til kjevene som tidligere menneskearter hadde. Det samme gjelder oss, poengterer de.

Du har kanskje fått sår kjeve etter å ha tygget skikkelig hard eller seig mat? Det er sannsynligvis grunn til å skylde på noen eldgamle forfedre.

Faktisk tror forskerne bak studien at et tykt kjøttstykke eller en litt hard nøtt kunne være nok til å sette noen av kjevebeina ut av posisjon.

Kan ha spist kjøtt

Noen dyrebein ble funnet i samme hule som hobbit-fossilet. Derfor tror forskerne at de i det minste må ha spist noe kjøtt.

• Les også: Hva spiste vi før vi ble mennesker?

De tror de kan ha brukt andre redskaper enn bare tenner og kjeve. Kanskje hadde de steinredskaper som gjorde maten lettere å tygge.

Som forskerne skriver i studien hevdes det at nettopp steinredskaper gjorde kjevene mindre kraftige gjennom evolusjon. Da var det ikke behov for like mye tygge-kraft.

Neste steg: undersøke annen slektning

Hovedforskeren bak studien, Justin Ledogar, sier i en pressemelding at neste steg er å gjøre lignende analyser av tidligere arter i menneske-slekten, for eksempel Homo erectus. Den levde for mer enn 108 000 år siden.

Det er den første menneskearten som man vet brukte ild og tilberedte mat med varme. De hadde også mindre tenner, ansikt og en svakere kjeve.

Noen mener også at den er Homo floresiensis' forfar.

• Les også: Dette tidlige mennesket kan ha dødd ut på grunn av latskap

Referanse:

Cook, Rebecca W., m. fl. (2021). The cranial biomechanics and feeding performance of Homo floresiensis. Interface Focus.