Alfa-aper lærte å vente på tur
Selv aper høyt på rangstigen kan læres opp til å gi underordnede rom for seg selv.
Vervetaper er en type marekatter som lever i det sørlige Afrika og Øst-Afrika. Disse apene lever i flokker med sosial rangordning. Hver flokk har en alfahann og en alfahunn som ofte har forrang til den beste maten.
I et eksperiment ble apenes rangordning utfordret.
En hunn som i utgangspunktet sto langt nede på rangstigen ble av forskere satt i stand til å åpne ei lita kasse med frukt.
Godsaker
I hele flokken var det bare denne hunnapen som kunne åpne lokket på kassa.
Uten henne kunne ingen i flokken få tak i noe av godsakene – som var biter av epler eller hermetisert aprikos og fersken.
Glassvegger gjorde at alle apene i flokken kun se innholdet. De kunne også kjenne lukten av frukten.
Den underordnede hunnapen ville imidlertid ikke åpne lokket så lenge de apene som var over henne på rangstigen var i nærheten. Hun visste at dersom hun gjorde det, ville alfa-apene og deres sersjanter grafse til seg all frukten på et blunk.
Måtte vente
Derfor måtte alfa-apene lære seg å trekke seg unna og holde seg på avstand fra den lokkende frukten. Det måtte også de nestkommanderende i flokken lære seg.
I praksis utgjorde den nødvendige avstanden minst ti meter. Denne avstanden representerte det forskerne kaller en ”forbudt sirkel” som de høytrangerte ikke kunne gå innenfor.
Gjennom gjentatte forsøk lærte alfa-apene til slutt å holde seg unna.
Med alfa-apene og alle andre overordnede på god avstand valgte den underordnede hunnen å åpne lokket.
Alle fikk
Når lokket først var av satte alfa-apene fart mot fruktkassa og sikret seg sin del av innholdet.
Men siden apen som åpnet lokket hadde et par sekunders forsprang kunne hun sikre seg et par velfortjente fruktbiter før hun måtte trekke seg unna.
Det hører med til historien at velvetaper kan lagre mat i utposinger i kinnene og derfor ikke trenger så mange sekunder over fruktfatet før lønsjen er sikret.
- Noe å lære
- Vervetapene viser oss at toleranse overfor gruppemedlemmer og tålmodighet mens andre lærer hvordan de kan forbedre seg individuelt kan føre oss langt i å løse koordineringsproblemer, sier Ronald Noë, professor i psykologi ved University of Strasbourg i Frankrike, i en pressemelding.
Noë er en av forskerne bak studien. Han sier at denne oppgaven er basert på bruk av de samme evnene til problemløsning som de apeflokken stadig tar i bruk til andre formål.
For alfa-apene var det en utfordring å måtte trekke seg tilbake og stå i kø. Men i forsøk i tre ulike grupper lærte de seg til slutt tilbakeholdenhet.
Tre ulike grupper
Lærdommen satt i, også når forsøkene ble gjenopptatt med et seks måneders avbrekk.
Forsøkene ble gjort på to frittlevende grupper aper i Sør-Afrika og på én gruppe aper i fangenskap i Frankrike.
Apene løste problemet individuelt uten sosialt press av noe slag fra de høyest rangerte mot de som var noe lavere på rangstigen.
Språk og annen kommunikasjon er altså ikke alltid nødvendig for å løse problemet med hvordan sosiale grupper skal samordnes.
Referanse:
Cécilie Fruteau, Eric van Damme og Ronald Noë: ”Vervet Monkeys Solve a Multiplayer ”Forbidden Circle Game” by Queuing to Learn Restraint,” Current Biology mars 2013.
