Vold og slåssing er et menneskelig fenomen. Her går en demonstrant i Bangkok løs på en munk som klagde på demonstrasjonen. (Foto: Chaiwat Subprasom/Reuters)
Har vold formet hendene våre?
Forskere har brukt knyttnevene til døde menn for å undersøke saken.
Hendene våre er fantastiske. To fingre kan holde bittesmå pensler for å lage sirlige mønstre, eller alle fingrene kan brukes sammen for å lage et jerngrep.
Denne fingernemheten har blitt til gjennom utallige generasjoner med naturlig utvelgelse. Vi har fått bedre fingerferdighet fordi det øker vår overlevelse.
Men hender har også en annen, voldelig egenskap. De kan knyttes tett sammen til en knyttneve – et effektivt våpen i slåsskamp.
David Carrier, forsker ved Universitetet i Utah i USA, har i flere år undersøkt en særegen teori innenfor menneskets evolusjon. Hans teori er at slåssing, i tillegg til fingerferdighet, er en viktig årsak til hendene og ansiktene våre ser ut som de gjør.
Han foreslår at slåssing har spilt en viktig rolle i menneskehetens utvikling. Menn som sloss mot andre menn for å vinne damenes gunst.
Carriers siste forskningsprosjekt undersøker hvordan knyttede hender forhindrer skader i hånden når du slår. For å undersøke knyttnevens beskyttende evner har forskerne brukt hender fra døde mennesker.
Et godt våpen?
Teoriene til Carrier er avhengige av at hånden er et godt slagvåpen. Disse teoriene har blitt kritisert, blant annet fordi noen ben i hendene er ganske svake, skriver forskerne i den nye studien, som er publisert i Journal of Experimental Biology.
Carriers teori går ut på at knyttneven påfører skade, men at den også beskytter de skjøre beina i hånden. Da er det spesielt snakk om knoklene i midten av hånden, også kalt metacarpal-knoklene.
– Hvis noen slår hardt i en vegg eller blir skadet i hånden under en slåsskamp, er det disse knoklene som brekker oftest, sier Carrier i en pressemelding.
For å se hvor godt knyttneven beskytter disse knoklene, rigget Carrier og studentene hans opp et komplisert eksperiment.
De brukte åtte armer fra avdøde personer i eksperimentet. Armene var montert på en pendel, slik at slagene kunne bli kraftige nok. Hendene slo inn i polstrede vekter.
Forskerne testet tre forskjellige håndstillinger for å se på hvordan knokkel-beskyttelsen endret seg: Knyttet neve, åpen neve, og åpen hånd.
Men hvordan knyttes en neve når hånden er død? Forskerne bandt fiskesnøre til senene som går oppover armen. Senene er vanligvis koblet til muskler som gjør at fingrene kan lukke seg i en knyttneve. Fiskesnøret var tvinnet rundt gitarstemmeskruer, slik at de kunne strammes og slakkes.
Så kunne slagene begynne å falle.
Annonse
Bildet viser de forskjellige håndstillingene som forskerne testet i forsøket. Hånden er ikke en av de avdøde hendene som ble brukt i forsøket, men tilhører en levende mann. (Foto: David Carrier/University of Utah)
Bedre beskyttelse
Ikke overraskende ga den knyttede neven mest beskyttelse for de sarte håndknoklene. Forskerne anslår at en knyttet neve kan slå med 55 prosent mer kraft enn en mer åpen neve, uten å ødelegge hånden. Knyttneven kunne slå dobbelt så hardt som den åpne hånden.
Carrier argumenterer for at håndens proporsjoner er godt utviklet for å utføre kompliserte og finmotoriske oppgaver, men at proporsjonene også gir god beskyttelse og kan gjøre hånden til et effektivt våpen.
Sjimpanser og andre menneskelignende aper har mye lengre hender og fingre enn oss, men vi har sterkere, lengre og mer fleksible tomler enn dem. I tillegg til å gjøre oss fingernemme, tror Carrier at tommelen gjør knyttneven til et mer egnet våpen.
Dette er foreløpig bare teorier, og det er vanskelig å si om vi noen gang får svaret på akkurat hvorfor hendene våre utviklet seg som de gjorde.
Referanse:
Carrier mfl: In vitro strain in human metacarpal bones during striking: testing the pugilism hypothesis of hominin hand evolution. Journal of Experimental Biology, oktober 2015. DOI:10.1242/jeb.125831
