Noen forteller om en tunnel med lys ved enden, andre om ut av-kroppen-opplevelser og møte med avdøde. Andre igjen opplever en plutselig følelse av eufori og at panikken og angsten blir erstattet av ro og aksept av døden.(Illustrasjonsfoto: Jalisko / Shutterstock / NTB)
Forskere finner mystisk hjerneaktivitet i dødsøyeblikket
Den usedvanlige aktiviteten kan være hjernen som gjennomgår en nær døden-opplevelse, ifølge ny studie. Dansk forsker er skeptisk.
JohanGudmandsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
På tvers av kulturer, tidsaldre og
religioner har mennesker som har kommet tilbake fra de døde, fortalt om spesielle
opplevelser i sekundene før de gikk bort.
Noen
forteller om en tunnel med lys ved enden, andre om ut av-kroppen-opplevelser og
møte med avdøde. Andre igjen opplever en plutselig følelse av eufori og at
panikken og angsten blir erstattet av ro og aksept av døden.
Nå
beskriver forskere fra University of Michigan i USA at de har registrert en
usedvanlig hjerneaktivitet hos døende som de mener kan være forbundet med nær
døden-opplevelsen.
I
en ny studie har de amerikanske forskerne undersøkt hjerneskanninger fra i alt
fire personer i langvarig koma der legene skrudde av respiratorene.
Hos
to av personene viste skanningene en plutselig høy bølge av såkalt
gammaaktivitet i hjernen. Gammaaktivitet er en bestemt frekvens av elektriske
signaler som hjernecellene bruker til å kommunisere med hverandre og som ofte
framkalles når du er veldig aktiv og oppmerksom.
Den usedvanlige hjerneaktiviteten har fått forskerne til å
spekulere på om de har fanget øyeblikket da pasientene gjennomgikk nær
døden-opplevelsen sin.
Men
den det må tas med en klype salt, forteller Daniel Kondziella, klinisk
førsteamanuensis i nevrologi og overlege ved Rigshospitalet i København.
Tror de ser at hjernen stenger ned
–
Jeg tror den usedvanlige hjerneaktiviteten er et tegn på at hjernen holder på
å stenge ned og at koblingen til en nær døden-opplevelse ikke er
overbevisende, mener Kondziella, som blant annet forsker på nær
døden-opplevelser.
–
Man må huske på at hjernen er et elektrisk organ, så når funksjonen avtar og
hjernen holder på å stenge ned, er det ikke så rart at det kan komme en
kortvarig, abnorm og kraftig aktivitet, sier han.
Litt
forenklet kan man sammenligne den usedvanlige hjerneaktiviteten med en
datamaskin som holder på å gå i stykker, fortsetter overlegen:
–
Først begynner skjermen å flimre, og det tar et øyeblikk før datamaskinen er
helt død. På samme måte stenger ikke hjernen bare ned på ett sekund. Det er en
prosess som kan ta lang tid og som kan ha uvanlig elektrisk aktivitet som
konsekvens, og det er det jeg tror vi ser her, sier Kondziella.
Kan ha en evolusjonær forklaring
Vurderingen fra Daniel Kondziella er med
andre ord at de amerikanske forskernes funn ikke har noe med opplevelsen av
tunneler med lys i enden å gjøre.
Av
gode grunner kan ikke pasientene fra studien bekrefte det. Noe som gjør det
umulig å fastslå en sammenheng.
I
tillegg, poengterer Kondziella, er ikke nær døden-opplevelser bare registrert
hos mennesker som har vært tett på å dø, men også hos folk som har vært ute
for situasjoner som bare har føltes livstruende.
–
Forskning har vist at bare omkring halvparten av nær døden-opplevelsene skjer i
livstruende situasjoner, forklarer han.
Annonse
–
Det interessante er at folk har hatt helt identiske opplevelser i
ikke-livstruende situasjoner som ved meditasjon, inntak av stoffet ketamin eller for eksempel når en person har vært tett på en bilulykke.
Det
tyder ifølge Kondziella på at nær døden-opplevelser ikke er en effekt av at
hjernen holder på å stenge ned, men kanskje har et annet biologisk mål.
–
Det må være en evolusjonær forklaring, sier han.
–
Nær døden-opplevelser går igjen fra alle kulturer, ulike steder og til ulike
tider. Det tyder på at nær døden-opplevelser er genetisk godt bevart hos
mennesker.
Videoen er et godt eksempel på hvordan en kroppslig respons som gjør en passiv i håpløse situasjoner, kanskje kan ha en evolusjonær fordel, mener Daniel Kondziella. (Video: ContentMint)
Kan få oss til å spille død
I en studie fra 2021 argumenterer
Kondziella for at nær døden-opplevelser har fungert som en siste utvei i
livstruende situasjoner. Formålet kan være å spille død.
–
Det kan være en sjokktilstand vi går i når «fight or flight»-instinktet ikke
lenger er til nytte. Omtrent som når en marihøne ligger stille når man har
fanget den, forteller Kondziella.
–
Man har også sett det hos pattedyr. For eksempel en antilope som blir fanget av
et rovdyr, og der det ikke lenger gir mening å kjempe, og det gir opp og blir
helt passiv, fortsetter han.
Ofre for voldtekt
Kondziella
forteller at vi har lignende oppførsel hos mennesker.
Ofre
for voldtekt har opplevd å bli passive og har senere fortalt at de har opplevd
noe som ligner på en nær døden-opplevelse. Det samme gjelder personer som har
overlevd masseskyting, forteller overlegen.
–
Det samme kan ha skjedd med forfedrene våre når de har blitt overmannet av et
rovdyr. Kroppen har innsett at «fight og flight»-instinkt ikke har vært til
nytte, og kroppen har deretter blitt passiv, sier Kondziella.
Annonse
–
Rent evolusjonært kan nær døden-opplevelsen ha fått oss til å spille død for å
ikke trigge en reaksjon fra rovdyret eller voldsmannen. På den måten har den
gitt oss litt større sjanse for å overleve.
– Trenger ikke være nær døden
Den
plutselige og usedvanlige bølgen av gammaaktivitet i hjernen som er beskrevet i
den nye studien, er ikke nødvendigvis forbundet med nær døden-opplevelsen, siden
det også skjer i friske hjerner.
I
en e-post svarer en av forskerne som står bak studien, førsteamanuensis i
nevrologi Jimo Borjigin, at hun er enig i at abnormal aktivitet kan forventes i
hjernen ved dødstidspunktet.
«Men
dette er første gang det blir analysert ved hjelp av de nyeste analytiske
verktøyene», skriver hun.
Hun
skriver videre at hun er enig i at man ikke trenger å være «nær døden» for å ha
en nær døden-opplevelse.
«Det
å studere de subjektive opplevelsene som ser ut som nær døden-opplevelser under
ikke-livstruende forhold, kan bidra til en dypere forståelse av enomenet hvis
man kan finne ut hva som fører til denne opplevelsen. Hvis noen kjenner til
noen av disse, vil jeg gjerne vite mer om det», skriver Borjigin.
Ifølge den nye studien er nær
døden-opplevelser et normalt fenomen som beskrives av 10 til 20 prosent av
overlevende etter hjertestans.
De
har blitt beskrevet som veldig klare, «mer virkelige enn virkeligheten» og er
vanlige blant mennesker med ulike kulturelle og religiøse bakgrunner, skriver
forskerne i den nye studien.
Én
teori – som blant andre Daniel Kondziella har undersøkt – er at nær
døden-opplevelser, der en person får spirituelle, mystiske eller
følelsesmessige opplevelser, kan ha sine evolusjonære røtter i tonisk
immobilitet – altså «å spille død».
–
Det kan være en sjokktilstand vi går i når «fight or flight»-instinktet ikke
lenger er til nytte. Det skjer når vi er overmannet og får oss til å
spille død for å ikke trigge en reaksjon fra rovdyret eller voldsmannen. På den
måten har den gitt oss litt større sjanse for å overleve, sier han.