Annonse
Noen forteller om en tunnel med lys ved enden, andre om ut av-kroppen-opplevelser og møte med avdøde. Andre igjen opplever en plutselig følelse av eufori og at panikken og angsten blir erstattet av ro og aksept av døden.

Forskere finner mystisk hjerne­aktivitet i døds­øyeblikket

Den usedvanlige aktiviteten kan være hjernen som gjennomgår en nær døden-opplevelse, ifølge ny studie. Dansk forsker er skeptisk.

Publisert

På tvers av kulturer, tidsaldre og religioner har mennesker som har kommet tilbake fra de døde, fortalt om spesielle opplevelser i sekundene før de gikk bort.

Noen forteller om en tunnel med lys ved enden, andre om ut av-kroppen-opplevelser og møte med avdøde. Andre igjen opplever en plutselig følelse av eufori og at panikken og angsten blir erstattet av ro og aksept av døden.

Nå beskriver forskere fra University of Michigan i USA at de har registrert en usedvanlig hjerneaktivitet hos døende som de mener kan være forbundet med nær døden-opplevelsen.

Så på hjernene til personer i koma

I en ny studie har de amerikanske forskerne undersøkt hjerneskanninger fra i alt fire personer i langvarig koma der legene skrudde av respiratorene.

Hos to av personene viste skanningene en plutselig høy bølge av såkalt gammaaktivitet i hjernen. Gammaaktivitet er en bestemt frekvens av elektriske signaler som hjernecellene bruker til å kommunisere med hverandre og som ofte framkalles når du er veldig aktiv og oppmerksom.

Den usedvanlige hjerneaktiviteten har fått forskerne til å spekulere på om de har fanget øyeblikket da pasientene gjennomgikk nær døden-opplevelsen sin.

Men den det må tas med en klype salt, forteller Daniel Kondziella, klinisk førsteamanuensis i nevrologi og overlege ved Rigshospitalet i København.

Tror de ser at hjernen stenger ned

– Jeg tror den usedvanlige hjerneaktiviteten er et tegn på at hjernen holder på å stenge ned og at koblingen til en nær døden-opplevelse ikke er overbevisende, mener Kondziella, som blant annet forsker på nær døden-opplevelser.

– Man må huske på at hjernen er et elektrisk organ, så når funksjonen avtar og hjernen holder på å stenge ned, er det ikke så rart at det kan komme en kortvarig, abnorm og kraftig aktivitet, sier han.

Litt forenklet kan man sammenligne den usedvanlige hjerneaktiviteten med en datamaskin som holder på å gå i stykker, fortsetter overlegen:

– Først begynner skjermen å flimre, og det tar et øyeblikk før datamaskinen er helt død. På samme måte stenger ikke hjernen bare ned på ett sekund. Det er en prosess som kan ta lang tid og som kan ha uvanlig elektrisk aktivitet som konsekvens, og det er det jeg tror vi ser her, sier Kondziella.

Illustrasjon fra studien som viser den plutselige bølgen av gammaaktivitet. Aktiviteten ble målt med en såkalt EEG-skanning som registrerer hjernens elektriske impulser.

Kan ha en evolusjonær forklaring

Vurderingen fra Daniel Kondziella er med andre ord at de amerikanske forskernes funn ikke har noe med opplevelsen av tunneler med lys i enden å gjøre.

Av gode grunner kan ikke pasientene fra studien bekrefte det. Noe som gjør det umulig å fastslå en sammenheng.

I tillegg, poengterer Kondziella, er ikke nær døden-opplevelser bare registrert hos mennesker som har vært tett på å dø, men også hos folk som har vært ute for situasjoner som bare har føltes livstruende.

– Forskning har vist at bare omkring halvparten av nær døden-opplevelsene skjer i livstruende situasjoner, forklarer han.

– Det interessante er at folk har hatt helt identiske opplevelser i ikke-livstruende situasjoner som ved meditasjon, inntak av stoffet ketamin eller for eksempel når en person har vært tett på en bilulykke.

Det tyder ifølge Kondziella på at nær døden-opplevelser ikke er en effekt av at hjernen holder på å stenge ned, men kanskje har et annet biologisk mål.

– Det må være en evolusjonær forklaring, sier han.

– Nær døden-opplevelser går igjen fra alle kulturer, ulike steder og til ulike tider. Det tyder på at nær døden-opplevelser er genetisk godt bevart hos mennesker.

Videoen er et godt eksempel på hvordan en kroppslig respons som gjør en passiv i håpløse situasjoner, kanskje kan ha en evolusjonær fordel, mener Daniel Kondziella. (Video: ContentMint)

Kan få oss til å spille død

I en studie fra 2021 argumenterer Kondziella for at nær døden-opplevelser har fungert som en siste utvei i livstruende situasjoner. Formålet kan være å spille død.

– Det kan være en sjokktilstand vi går i når «fight or flight»-instinktet ikke lenger er til nytte. Omtrent som når en marihøne ligger stille når man har fanget den, forteller Kondziella.

– Man har også sett det hos pattedyr. For eksempel en antilope som blir fanget av et rovdyr, og der det ikke lenger gir mening å kjempe, og det gir opp og blir helt passiv, fortsetter han.

Ofre for voldtekt

Kondziella forteller at vi har lignende oppførsel hos mennesker.

Ofre for voldtekt har opplevd å bli passive og har senere fortalt at de har opplevd noe som ligner på en nær døden-opplevelse. Det samme gjelder personer som har overlevd masseskyting, forteller overlegen.

– Det samme kan ha skjedd med forfedrene våre når de har blitt overmannet av et rovdyr. Kroppen har innsett at «fight og flight»-instinkt ikke har vært til nytte, og kroppen har deretter blitt passiv, sier Kondziella.

– Rent evolusjonært kan nær døden-opplevelsen ha fått oss til å spille død for å ikke trigge en reaksjon fra rovdyret eller voldsmannen. På den måten har den gitt oss litt større sjanse for å overleve.

– Trenger ikke være nær døden

Den plutselige og usedvanlige bølgen av gammaaktivitet i hjernen som er beskrevet i den nye studien, er ikke nødvendigvis forbundet med nær døden-opplevelsen, siden det også skjer i friske hjerner.

I en e-post svarer en av forskerne som står bak studien, førsteamanuensis i nevrologi Jimo Borjigin, at hun er enig i at abnormal aktivitet kan forventes i hjernen ved dødstidspunktet.

«Men dette er første gang det blir analysert ved hjelp av de nyeste analytiske verktøyene», skriver hun.

Hun skriver videre at hun er enig i at man ikke trenger å være «nær døden» for å ha en nær døden-opplevelse.

«Det å studere de subjektive opplevelsene som ser ut som nær døden-opplevelser under ikke-livstruende forhold, kan bidra til en dypere forståelse av enomenet hvis man kan finne ut hva som fører til denne opplevelsen. Hvis noen kjenner til noen av disse, vil jeg gjerne vite mer om det», skriver Borjigin.

Den nye studien er utgitt i tidsskriftet PNAS.

Referanser:

Gang Xu mfl.: Surge of neurophysiological coupling and connectivity of gamma oscillations in the dying human brain. PNAS, 2023. DOI: 10.1073/pnas.2216268120

Costanza Peinkhofer, Daniel Kondziella mfl.: The evolutionary origin of near-death experiences: a systematic investigation. Brain Commun., 2021, DOI: 10.1093/braincomms/fcab132

Nær døden-opplevelser

Ifølge den nye studien er nær døden-opplevelser et normalt fenomen som beskrives av 10 til 20 prosent av overlevende etter hjertestans.

De har blitt beskrevet som veldig klare, «mer virkelige enn virkeligheten» og er vanlige blant mennesker med ulike kulturelle og religiøse bakgrunner, skriver forskerne i den nye studien.

Én teori – som blant andre Daniel Kondziella har undersøkt – er at nær døden-opplevelser, der en person får spirituelle, mystiske eller følelsesmessige opplevelser, kan ha sine evolusjonære røtter i tonisk immobilitet – altså «å spille død».

– Det kan være en sjokktilstand vi går i når «fight or flight»-instinktet ikke lenger er til nytte. Det skjer når vi er overmannet og får oss til å spille død for å ikke trigge en reaksjon fra rovdyret eller voldsmannen. På den måten har den gitt oss litt større sjanse for å overleve, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS