Fuglen viste seg å være en blanding mellom en rødstjert og en buskskvett. Da fikk den fort det uoffisielle navnet rødskvett. Nå håper Røer på å finne en vinskvett, altså en blanding av vinsanger og buskskvett. Men sjansen er nok liten. Vinsangeren hekker nemlig ikke i våre områder. (Foto: Jonas Langbråten, Lista fuglestasjon)

Mystisk fugl var unik blanding

I 2013 fanget frivillige fuglemerkere inn en underlig fugl på Lista. Nå har forskningen endelig gitt svar på hva det var.

Folk flest ville kanskje ikke reagert så mye om denne lille fjærballen landet på en kvist. Men fuglefangerne på Lista fuglestasjon vet når de har snublet over en liten sensasjon.

Og det hadde de altså, den 18. september i 2013.

– Vi har et standardisert ringmerkingsprosjekt hvor vi merker trekkfugler om våren og høsten. Da går fugleinteresserte frivillige medarbeidere hver time og fanger fugler i nett, for å merke dem, sier Jan Erik Røer fra Norsk Ornitologisk Forening.

– Men plutselig hang denne fuglen der, som ingen hadde sett maken til. Dermed begynte spekulasjonene.

Rød, blå, skvett og stjert

Den lille fuglen så mest ut som en buskskvett, en fugl i fluesnapperfamilien. Men nederst på ryggen mot stjerten var den intens oransje. Der minnet den mer om en blåstrupe eller rødstjert.

Dette var nok en hybrid – en blanding av to arter. Men hvilke?

De som forsiktig viklet vidunderet ut av fangstnettet, sørget for å nappe ut et par halefjær før de slapp den merkelige gjesten fri.

Og nå har disse fjærene gitt svar på hva fugletitterne egentlig hadde i hendene, den dagen i 2013.

To slekter

Det var en «rødskvett» – altså resultatet av en hyrdestund mellom en rødstjert-hann og en buskskvett-hunn.

Og det var nok en liten overraskelse, forteller Arild Johnsen fra Naturhistorisk museum i Oslo, en av forskerne som analyserte DNA-et i fjærene fra den mystiske fuglen.

– Dette er fugler fra to ulike slekter. Buskskvetten og rødstjerten er veldig forskjellige, både genetisk og utseendemessig. Det er mange millioner år siden de skilte lag i evolusjonsprosessen, sier han.

– Det er ikke kjent noen tidligere tilfeller av hybrider mellom slekter i denne familien.

Dermed er altså den lille fuglen temmelig spesiell. Men den er kanskje mest interessant når vi ser funnet i en større sammenheng, mener Johnsen.

Ikke bare negativt

– Dette og andre nylige funn viser at hybridisering er vanligere enn man tidligere trodde, sier han.

En slik krysning mellom arter kan i sjeldne tilfeller gi opphav til nye hybridarter, men også bidra til at en art får nye gener og egenskaper å spille på.

– Det mest interessante er kanskje at hybridisering ikke nødvendigvis bare er negativt, slik man tidligere har antatt, men at det i stedet kan være en viktig faktor i artsdannelse.

For den lille fuglen fra 2013 var krysningen imidlertid antageligvis negativ, tror Johnsen.

Slike hybrider er ofte ikke fertile – de kan altså ikke lage barn. Og om akkurat denne fuglen skulle være det, kan den nok uansett få en utfordring med å finne en make som vil godta det merkelige utseendet.

Dette er imidlertid bare spekulasjoner. For ingen har sett den lille hybriden siden den forlot fuglestasjonen på Lista i 2013.

Vet ikke om den lever

– Det ville vært morsomt å se den igjen, innrømmer Røer fra Norsk Ornitologisk Forening.

– På høsten hadde den ungfugldrakt, som ofte er mindre utpreget. Jeg skulle gjerne ha sett den som voksen.

Men oddsen for et gjensyn er ikke videre stor. Vi vet jo ikke engang om fuglen lever fortsatt. Mange småfugler bukker under i løpet av trekket, eller de blir offer for bytteetere på oppholdsstedene sine. Men det er jo lov å håpe.

– Den virket veldig vital og så fin ut den gangen, sier Røer.

– Kanskje sitter det en fugl og synger veldig rart ett eller annet sted.

Referanse:

S. Hogner, A. B. Riera, M. Wold, J.T. Lifjeld, A. Johnsen, Intergeneric hybridization between Common Redstart Phoenicurus phoenicurus and Whinchat Saxicola rubetra revealed by molecular analyses, Journal of Ornithology, February 2015. Sammendrag.

 

Powered by Labrador CMS