Hva er det egentlig som skiller det moderne mennesket fra forfedrene våre?

Det er et spørsmål som går igjen blant evolusjonsforskere.

Ved å sammenlikne noen av byggeklossene hos både det moderne mennesket og neandertalere, kan forskerne undersøke hva evolusjonen har ført til.

Karsykdommer og tarmsykdom

Det er forskere fra Karolinska Institutet i Sverige og Max Planck Institute i Tyskland som har undersøkt forandringen nærmere. De har sett at rundt hundre proteiner har forandret seg. Ett av disse heter glutation reduktase. Her har evolusjonen visstnok gjort homo sapiens en tjeneste.

Proteinet i den moderne menneske-kroppen tar nemlig del i kroppens forsvar mot oksidativt stress. Dette stresset kan føre til sykdom - nærmere bestemt karsykdommer og betennelser i tarmen.

En til to prosent av befolkningen er på den annen side bærere av det "originale" proteinet, altså det som fantes i neandertaler-kroppen. Grunnen er at noen homo sapiens og neandertalere paret seg for 60.000 år siden. Dette viser seg for det meste hos folk på det indiske subkontinentet.

Forskerne sjekket sykdomsbildet hos det moderne mennesket, og deretter om de var bærere av neandertaler-proteinet. De med neandertaler-proteinet var mer utsatt for oksidative sykdommer.

Viktig med informasjon fra fortiden

Kjetill Sigurd Jakobsen er professor på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Forskerne har kunnet sammenlikne arvestoff fra både neandertalere og det moderne mennesket. Da har de funnet en mutasjon i genet for enzymet glutation reduktase, sier han til forskning.no.

Det er tilgangen på data på både sykdommer og arvestoff i biobankene våre som har gjort sammenlikningen mulig.

– Dette er et spennende arbeid, som viser betydningen av å sitte på informasjon om arvestoffet til utdødde menneskeraser, sier Jakobsen.

Han mener det er imponerende at vi sitter på slik info om neandertalerne.

En evolusjonær fordel

– Det at det har vært en gen-flyt mellom de eldre mennesketypene og det moderne mennesket er godt dokumentert fra tidligere, sier Jakobsen.

Det viktigste forskerne har gjort er å studere de to variantene av glutation reduktase-proteinet, utføre eksperimenter i reagensglasset, og vise at de utgjør en forskjell hos det moderne mennesket.

Jakobsen sier at det kan tenkes at mutasjonen har gitt det moderne mennesket en evolusjonær fordel mot inflammatorisk sykdom og aldring.

– Det blir likevel spekulasjon. Det skrives også i artikkelen, sier Jakobsen.

Han sier at det mangler eksperimentelle bevis for at vår variant av glutation reduktase-proteinet beskytter bedre mot oksidativt stress, og dermed også sykdom.

Skulle en ha gjort dette, så måtte en ha genredigert ett eller flere mennesker.

– Det er teknisk mulig, men ikke etisk mulig, avslutter han.

Referanse:

Svante Pääbo m.fl. «A substitution in the glutathione reductase lowers electron leakage and inflammation in modern humans,» Science Advances, januar 2022, DOI: 10.1126/sciadv.abm1148.