Protist-marsj mot fossilfunn

Digre encellete ”druer” som ruller over havbunnen kan komme til å omskrive fossilhistorien. Sporene etter kjempe-protistene ligner fossilspor fra prekambrium – og viser at de ikke trenger stamme fra flercellete, symmetriske dyr.

Kjempe-protisten beveger seg mot koraller.
Kjempe-protisten beveger seg mot koraller.

Prekambrium

Prekambrium er den geologiske perioden som strekker seg mer enn 550 millioner år tilbake i tid.

Prekambrium omfatter altså det meste av jordens 4,6 milliarder år lange historie.

Vi vet likevel mye mindre om denne perioden enn Phanerozoikum – de siste 540 millioner år.

Universitetet i Oslo: Faktaside om prekambrium

Til tross for at den ser ut som en slimete drue, kan Gromia sphaerica endre fossilhistorien.

Den er en ”protist”, en (mer eller mindre) encellet organisme som har vokst opp til druestørrelse ved å danne en koloni av ensartede celler med bare én cellekjerne.

Sporene den etterlater nede på havbunnen ligner til forveksling fossilspor fra før kambrium – og slår dermed overende fossilbevis på at flercellete dyr med symmetrisk kroppsform hadde utviklet seg på denne tiden.

Tilfeldig oppdagelse

- Hvis disse kjempe-protistene hadde levd for 600 millioner år siden, og sporene deres hadde fossilisert, ville en paleontolog som fant dem definitivt klassifisere dem som sporene etter flercellete, tosidig symmetriske dyr.

- Nå må vi revurdere fossilfunnene, sier Mikhail Matz, assisterende professor i integrert biologi ved University of Texas.

Matz og kolleger oppdaget sporene ved et tilfelle på forskningsoppdrag i Bahamas.

Kjempe-protistene flytter seg trolig ved å sende ut pseudopoder, utposninger fra cellemembranen, som fester seg i gjørma så cellesekken kan rulle i den retningen.

Det er denne ”protist-marsjen” som viser at også encellete dyr kan sette spor forskere mente var forbeholdt flercellete, tosidige dyr.

- Vi trodde det trengtes tosidig symmetri for å bevege seg over havbunnen og etterlate seg slike spor, med en bukside, ryggside og fram- og bakende, sier Matz.

- Nå har vi vist at protister kan sette spor med samme kompleksitet og lik profil.

Speilvendt kroppssymmetri

De aller fleste dyr er tosidig symmetriske, med to speilvendte kroppshalvdeler.

De første ”bilaterale” dyrene dukket opp i fossilfunn i tidlig kambrium for omtrent 542 millioner år siden, og utviklet seg deretter raskt til alle dyregrupper vi finner i dag – den såkalte ”kambriske eksplosjonen” som også forundret Charles Darwin.

En del forskere mener at den kambriske eksplosjonen bare er en feiltolkning av fossilfunn, og at symmetriske, flercellete dyr må ha utviklet seg før kambrium for å forklare den store utbredelsen.

Prekambrium uten flercellete?

- Personlig tror jeg hele prekambrium bare besto av protister. Våre funn åpner opp for en slik mulig tolkning av fossilsporene, sier Matz.

- Med disse mulighetene kan omtrent alt prekambrisk fossilmateriale stamme fra store protozoer - helt fra de tidligste sporene fra 1,8 milliarder år siden fram til slutten på prekambrium.

Gromia sphaerica har definitivt laget bølger for fossilforskerne. Ikke dårlig for en beskjeden slimete drue på havdypet.

Hør Mikhail “Misha” Matz forklare om oppdagelsen av kjempeprotisten:

Lenker:

Pressemelding fra University of Texas: Discovery of giant roaming deep sea protist provides new perspective on animal evolution

Current Biology

Powered by Labrador CMS