Kråkesjekk med lyd og bilde

Stornebbet sosial kråke håndterer flere typer kjennetegn for å holde styr på hvem som er hvem i gjengen.

Publisert
Kråka Corvus macrorhynchos. (Foto: J.M Garg/Wikimedia Commons. Lisens CC BY-SA 3.0) 
Kråka Corvus macrorhynchos. (Foto: J.M Garg/Wikimedia Commons. Lisens CC BY-SA 3.0) 

Nok en gang viser kråker seg som smarte fjærkre.

Denne gangen handler det om evnen til å skille medlemmer i en gruppe fra hverandre.

- Vår studie viser tydelig gjenkjennelse ved audiovisuelle trekk som kråkene har lært seg.

Det rapporterer japanske forskere i tidsskriftet Proceedings of The Royal Society B.

Jo mere vi er sammen…

Kråkene i den nye studien, Corvus macrorhyncho, er utbredt i Asia. Arten går for å være svært tilpasningsdyktig og nærmest altetende med sitt digre nebb.

Forskerne viser at regelmessig kontakt mellom slike kråker fører til at de lærer seg å assosiere vokaliseringer og uteseende ned til bestemte individer.

De blir kjent med hverandre på sin måte. Fuglene klarte ikke å frambringe slike assosiasjoner overfor individer utenfor gruppen.

Ukjente mekanismer

Den jevnlige kontakten spiller etter alt å dømme en kritisk viktig rolle, men flere studier trengs for å avdekke mekanismene bak innlæringen, mener forskerne.

Et spørsmål er hvordan sosial samhandling mellom fuglene påvirker evnen til gjenkjennelse basert på forskjellige typer kjennetegn.

Det skulle ikke forundre oss om kråkene etter hvert gir svar på dette også.

Skille slekt og andre

Generelt sett, for både kråker og andre i dyreverdenen, er det veldig greit å vite hvem som er slekt, og hvem som er røkla.

Slik kunnskap er en viktig forutsetning for dyr som lever sammen i komplekse sosiale fellesskap.

Både dyr og fugler kan se at det finnes Hansener og Olsener innenfor egen art.

Fugler kjenner igjen naboer, og hvem de kan parre seg med - for å unngå problemer med innavl.

Lite dokumentasjon hittil

Det har vært mindre dokumentasjon på evnen til faktisk å kunne se forskjell på hvert enkeltindivid, gjennom assosiasjoner basert på en rekke typer trekk, ifølge forskerne.

De viser til tre studier der det rapporteres slik gjenkjennelse blant annet hos hunder og hester, så dette er ikke noe nytt i dyreverdenen.

Men; hos fugler har dette flakset litt i det blå - inntil nå.

Referanse:

Crows cross-modally recognize group members but not non-group members. Noriko Kondo, Ei-Ichi Izawa og Shigeru Watanabe. Proceedings of The Royal Society B. doi:10.1098/rspb.2011.2419. Publisert i nettutgaven.