Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Hvorfor er du den du er?
Enten du mener det skyldes mot arv eller miljø, blir det litt vanskelig når det kommer til eneggede tvillinger som vokser opp sammen. De har jo nettopp like arveanlegg og likt oppvekstmiljø. Likevel kan de ha ganske forskjellig personlighet.
Nå har en studie av genetisk like mus kastet en strime lys over hvorfor.
Når musene får leve i et variert miljø, får de litt ulike opplevelser. Musenes hjerner ser ut til å svare på erfaringene ved å lage nye hjerneceller og koblinger i hjerneområdet hippokampus.
Dette gjør individene litt mer ulike, noe som igjen leder til at de oppfører seg på forskjellige måte, slik at får enda flere personlige erfaringer som skiller dem fra hverandre.
Også mennesker
Dette støtter ideen om at hjernen vokser og formes etter behovene som oppstår i løpet av livet, slik at hvert individ kan tilpasse seg best mulig, skriver Gerd Kempermann og kollegaene hennes i siste nummer av Science.
Tidligere forskning har vist at det også vokser fram nye hjerneceller i hippokampusen hos voksne mennesker.
- Derfor antar vi at vi har funnet et nevrobiologisk grunnlag for individualitet som også gjelder for mennesker, sier Kempermann i en pressemelding.
Alle utforsket ikke like mye
Konklusjonene kommer etter at forskerne har studert 40 genetisk like mus som fikk utfolde seg i et stort og variert levemiljø. Forskerne registrerte musenes bevegelser rundt i buret.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Målingene viste at det var små ulikheter mellom dyra som ble mer markante ettersom tida gikk.
Noen av musene holdt seg til de samme plassene, mens andre utforsket kriker og kroker i hele leveområdet sitt.
Etter tre måneder ble forsøket avsluttet og forskerne undersøkte hva som hadde skjedd i hjernene til de små forsøksdyra.
Det viste seg at forskjellen i oppførsel også var speilet i hjernen. Musene som hadde utforsket mest av levemiljøet hadde også fått flest nye hjerneceller i hippokampusen.
Forskerne sammenlignet også med hjernene til mus som hadde levd i små og kjedelige omgivelser. Det viste seg at disse gnagerne jevnt over hadde færre nye hjerneceller enn dyra som hadde boltret seg i det varierte miljøet.
Små forskjeller kan bli forsterket
Neste skritt må bli å prøve å finne mekanismene bak fenomenet, skriver forskerne.
Det går for eksempel ikke an å garantere at musene er hundre prosent genetisk like. Noen få mutasjoner kan kanskje gi ørsmå forskjeller i oppførselen i utgangspunktet.
Eller kanskje dyra hadde små epigenetiske ulikheter, altså forskjeller i hvilke gener som er slått av og på. Dette kan for eksempel være resultat av måten de lå i moras mage, næringen de fikk som foster eller måten de ble håndtert etter fødselen.
Slike små ulikheter kan gjøre at dyra i utgangspunktet oppfører seg litt forskjellig. Det fører igjen til at de får ulike erfaringer, som igjen forandrer hjernen og adferden. I neste omgang vil dette forsterker forskjellene mellom dyra.
Det er fortsatt mye igjen å finne ut av, skriver forskerne.
Men i mellomtida kan vi kanskje merke oss at et rikt miljø kan være viktig for utviklinga av identiteten. Og at vi nå har fått et lite glimt av hvordan levemåten vår er med på å bestemme hvem vi blir.
Referanse:
Annonse
J. Freund, A. M. Brandmaier, L. Lewejohann, I. Kirste, M. Kritzler, A. Krüger, N. Sachser, U. Lindenberger & G. Kempermann, Emergence of Individuality in Genetically Identical Mice, Science, 10. mai 2013, vol. 340, s. 756-759.
