Vil lage genenes Noas ark

En internasjonal gruppe forskere vil lage en genforskernes Noas ark med arvemateriale fra 10 000 virveldyr. Teknologien for å kartlegge ulike arters gener blir stadig billigere.

Publisert
Et ambisiøst prosjekt om å samle arvemateriale fra 10 000 virveldyr, offentliggjort i går, kan gi ny viktig kunnskap om hvordan artene har utviklet seg. (Foto: iStockphoto)
Et ambisiøst prosjekt om å samle arvemateriale fra 10 000 virveldyr, offentliggjort i går, kan gi ny viktig kunnskap om hvordan artene har utviklet seg. (Foto: iStockphoto)

Detaljene rundt initiativet, som kalles the Genome 10K Projekt, ble offentliggjort i går. Prosjektet vil være verdens største i sitt slag til nå, og teknologisk helt umulig å forestille seg for bare få år siden.

Et genom er et individ eller en arts samlede arvemateriale, og prosjektet er basert på at stadig flere arters genom blir kartlagt gjennom såkalt gensekvensering.

- Spennende prosjekt

- Dette virker som et genuint og interessant initiativ, sier professor Kjetil Sigurd Jakobsen til forskning.no.

Jakobsen er tilknyttet Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo. CEES har i samarbeid med andre norske forskningsinstitusjoner stått sentralt i det norske arbeidet med å kartlegge torskens gener.

Kartleggingen av atlanterhavstorsken, Gadus morhua, er et norsk bidrag til den voksende gruppen av virveldyr der arvematerialet er kartlagt. Men det er langt fram til å kartlegge alle dyrs arvemateriale, og det nye prosjeket der målet er å samle arvemateriale fra 10 000 genomer er svært ambisiøst.

Viktig for forståelse av evolusjon

Jakobsen sier at en slik samling av et stort antall genomer kan være svært viktig for forståelsen av evolusjon. Han tror også at det kan bidra til ny kunnskap innen andre områder, som medisin, eller helt fundamentale oppdagelser som vi i dag ikke kan forutse.

Det er foreløpig ingen norske institutsjoner knyttet til The Genome 10K Project. Prosjektet ble diskutert på en samling på University of California, Santa Cruz tidligere i år. Den sørafrikanske nobelprisvinneren Sydney Brenner er blant forskerne som er knyttet opp mot prosjektet.

- Det mest utfordrende problemet innen biologien i dette århundret vil være å rekonstruere vår biologiske fortid, slik at vi kan forstå hvordan komplekse organismer som oss selv har utviklet seg, sier Brenner i en pressemelding.

Han sammenligner kunnskapen vi kan hente fra genomer med det vi finner i fossiler. Arvestoffet vårt inneholder levende informasjon om vår egen fortid, og sammenligninger mellom ulike arter kan gi ny innsikt.

Blir billigere

En forutsetning for hele prosjektet er en videre utvikling innen teknologien for gensekvensering. Denne utviklingen har på kort tid gjort kartlegging av arvemateriale stadig rimeligere.

Det arbeides med å lage en sentral base med celleprøver, som så kan bli utgangspunkt for kartlegging av de ulike artenes gener.

Det er foreløpig ikke offentliggjort noen økonomiske rammer for hva prosjektet vil koste, og hvordan kostnadene skal dekkes inn. Prosjektet har opprettet en egen nettside, der det foreløpig ligger sparsomt med informasjon.

Kjetil Sigurd Jakobsen ved CEES understreker overfor forskning.no at kartlegging av et genom kan gjøres etter ulike standarder, og at vi så langt bare har svært få fullt kartlagte virveldyr. De fleste studier som offentliggjøres er mer eller mindre fullstendige utkast.

Om det er mulig å nå et mål på 10 000 arter vil derfor også avhenge av hvor fullstendig kartlegging man er ute etter, i tillegg til eventuelle teknologiske gjennombrudd innen gensekvensering.