Bildet viser to hannbiller hvor den ene prøver seg på den andre. Hvorfor oppstår slik atferd i naturen, når det ikke gir noen direkte evolusjonære fordeler?  (Foto: Ivain Martinossi-Allibert)
Bildet viser to hannbiller hvor den ene prøver seg på den andre. Hvorfor oppstår slik atferd i naturen, når det ikke gir noen direkte evolusjonære fordeler? (Foto: Ivain Martinossi-Allibert)

Homobiller får fruktbare søstre

Billestudie forklarer hvorfor homoseksuell atferd kan være bra for evolusjonen.

Fra evolusjonens side gir ikke frieri til samme kjønn umiddelbar mening. Frieri mellom de ulike kjønnene, i form av dans, kjekling og annen flørting fører igjen til paring, som igjen fører til nye avkom. Dermed har genene deres blitt videreført.

Men hva med dyr som kurtiserer samme kjønn? Dyrene bruker tid og energi på flørting, men får altså ikke videreført genene sine. Og om atferden er arvelig, skulle jo det bety at den ikke blir videreført heller. Likevel ser vi flere tilfeller av kurtisering mellom samme kjønn i dyreriket. Hvorfor?

Åpenbart er det ikke akkurat et enkelt spørsmål å svare på, og hypotesene er mange. Nå har forskere ved Uppsala Universitet nylig kommet med sitt bidrag til diskusjonen.

Forskerne, deriblant David Berger, har undersøkt hvorfor noen biller flørter og parer seg med samme kjønn.

Ser ikke forskjell på hverandre

Den rådende forklaringen på denne atferden blant insekter er egentlig ganske kjip – og kanskje litt komisk.

Hannene greier rett og slett ikke å skille mellom andre hanner og hunner, skriver The Independent. Det kom fram i en større studie av rundt 110 ulike insekt- og edderkopparter, hvor forskerne konkluderte med at småkrypene bare hadde tatt feil av hvilken partner de flørtet med.

Forskerne bak denne studien tror at hannene tilnærmer seg andre hanner fordi de ikke er villig til å risikere en tapt mulighet. Altså lønner det seg å prøve seg én gang for ofte, enn én gang for lite.

Men Berger og kollegene mener forklaringen ligger i genetikkens verden.

Kan likekjønnet flørting forklares ved at hannbillene rett og slett ikke greier å se forskjell på hverandre? (Foto: Ivain Martinossi-Allibert.)
Kan likekjønnet flørting forklares ved at hannbillene rett og slett ikke greier å se forskjell på hverandre? (Foto: Ivain Martinossi-Allibert.)

Flørtende hannbiller fikk fruktbare søsterbiller

Berger startet med en gruppe biller hvor han avlet fram de billene som hadde størst tendens til å tilnærme seg biller av samme kjønn.

Det er viktig å merke seg at disse billene tilnærmet seg både hannbiller og hunnbiller.

Etter flere generasjoner, hadde han greid å avle fram hannbiller som oftere tilnærmet seg andre hanner. Men avlingen hadde tilsynelatende også effekt på billenes søstre:

– Vi så at disse hannenes søstre la flere egg og produserte flere avkom enn før, sier Berger i en pressemelding.

Genetisk kompromiss

Lawrence Kirkendall er professor ved Institutt for biologi. (Arkivfoto: UiB.)
Lawrence Kirkendall er professor ved Institutt for biologi. (Arkivfoto: UiB.)

Og for å forstå konklusjonene forskerne drar fra dette, må vi først sette oss inn i litt genetikk.

De fleste av oss er kjent med DNA: Lange kodekjeder i cellene våre som bestemmer nesten alt om hvem vi er og hvordan vi ser ut. Et gen er et avsnitt av DNA-et som inneholder spesifikk informasjon om for eksempel hvilken hårfarge du har.

Men som du vet, finnes det forskjellige hårfarger. Det er fordi ett gen kan komme i flere varianter, eller alleler. I tillegg kan gener påvirke flere tilsynelatende urelaterte egenskaper. Det kalles pleiotropi.

– Gener kan ha mange funksjoner. Det er faktisk relativt sjeldent at gener bare påvirker én egenskap, sier Lawrence Kirkendall til forskning.no.

Kirkendall er professor ved Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet forsket på evolusjon, reproduksjon og insekter.

Han forklarer at gener som blir videreført fordi de gir fordeler, også kan ha effekt på helt andre egenskaper.

– Seleksjon av én egenskap kan gi negative konsekvenser for andre egenskaper koblet til det samme genet, forklarer Kirkendall.  

For eksempel kan genene som styrer lengden på et fuglenebb, også styre bredden. Å ha et langt nebb gir fuglen fordeler, mens et bredt nebb kan gi ulemper. Altså handler det om å finne et kompromiss mellom de positive og negative egenskapene genene gir.

Gener med ulik effekt

Berger og kollegene spekulerer om det er visse gener som gir utslag i form av likekjønnet flørting hos hannbillene. Men at hos hunnbillene har noen av de samme genene trolig en effekt på de reproduktive egenskapene deres.

Altså tror forskerne at det er noen gener som uttrykker seg helt forskjellig i hann- og hunnbiller. Fordi disse genene gir så store fordeler for hunnbillen, blir de altså videreført til neste generasjon. Dermed kan det forklare hvordan denne formen for homoseksuell atferd også blir videreført.

Bergers studie er ikke den eneste som tar for seg homoseksualitet blant insekter.

forskning.no har tidligere skrevet om hvordan  genetisk modifiserte bananfluer kan bli homoseksuelle hvis det blir varmere. Og da temperaturen gikk ned, gikk fluene tilbake til å være heteroseksuelle.

Forklarer ikke homofili

Det er likevel et par forbehold som er viktige å ta med, mener Kirkendall.

– Det er rimelig sikkert at det er noen gener som påvirker denne atferden. Men det vi ikke kan være sikre på er om det er de samme genene som påvirker hunnene og hannene. Når du avler fram visse gener, øker du også frekvensen av de genene som ligger rett ved siden av, forklarer han.

Altså er det ikke sikkert at det er nøyaktig de samme genene som gir likekjønnet flørting hos hannbillene som gir større reproduksjon hos hunnbillene.  

I tillegg er forskerne bak studien veldig opptatt av at dette ikke nødvendigvis er funn som kan overføres på hverken oss mennesker eller andre dyrearter. Det skriver The Independent.

Det er kanskje ikke så rart. Da New York Times intervjuet en av forskerne bak den førnevnte bananflue-studien, fortalte han at han hadde blitt oversvømt av henvendelser fra flere som håpet han kunne utvikle en «kur» mot homofili.

Kirkendall er enig i forskernes forbeholdenhet.

– Mennesker er helt annerledes fordi vi er sosiale dyr, da kommer det helt andre ting inn i bildet. Disse billene har ikke den samme sosiale atferden, forklarer forskeren.

Da forskning.no tidligere skrev om homofili som en genetisk egenskap, understreket zoolog Peter Bøckman ved Naturhistorisk Museum at forskerne fortsatt vet veldig lite om dette feltet.

– Hos noen arter ser homoseksualitet ut til å være tilfeldige hendelser, men hos andre er det en naturlig del av det sosiale repertoaret, sa Bøckman til forskning.no.

Bøckman påpekte at det er lite sannsynlig at det finnes ett gen som forårsaker homofili.

– Det er flere måter å være homofil på, og homoseksualitet er ikke én egenskap. Sannsynligvis er det mange ulike biologiske forklaringer, sa Bøckman.

Referanser:

Berger, D. (m.fl) Sexually antagonistic selection on genetic variation underlying both male and female same-sex sexual behavior. BMC Evolutionary biology (2016). 

Bailey, N.W. og Zuk, M. Same-sex sexual behavior and evolution. Cell press (2009) [pdf.]

Scharf, I. og Martin, O.Y. Same-sex sexual behavior in insects and arachnids: prevalence, causes, and consequences. Behavioral Ecology and Sociobiology (2013) (Sammendrag.)

Powered by Labrador CMS