I år feirer vi at det er 200 år siden Darwin ble født og at det er 150 år siden hans berømte verk Artenes opprinnelse kom ut. Temaet for prøveforelesningen Is evolution true? var derfor meget aktuelt.

Selve avhandlingen dreide seg om slektskapsanalyser, biogeografi og evolusjon av DNA i hulegresshopper, så at svaret mitt er JA på det foregående spørsmålet er nok ikke overraskende.

I en undersøkelse der man så på aksept av evolusjon i den vestlige verden publisert i Science i 2006, viste det seg at en ganske stor andel av befolkningen mener at evolusjonen ikke er sann eller de er usikre på om den er sann.

Det er derfor viktig å klargjører hva evolusjon er og belyse de solide vitenskapelige bevisene som finnes.

Naturlig seleksjon

Arter evolverer – endrer seg – over tid gjennom naturlig seleksjon.

Darwin var ikke den første som snakket om evolusjon, men han var den første som presenterte en så omfattende dokumentasjon, og han var den første som presenterte teorien om naturlig seleksjon som forklarer hvordan evolusjonen kan skride frem.

Dette skjedde gjennom boka On the origin of species through natural selection, or the preservation of races in the struggle for life 24. november 1859.

Det er viktig å være klar over at Darwin ikke mente at naturlig seleksjon var den eneste måten arter kunne endres på, men at han mente det var hovedmekanismen.

Naturlig seleksjon er faktisk en veldig enkel mekanisme der de som er bedre tilpasset sitt miljø vil ha større sjansje for å overleve og overføre disse karakteristikkene til neste generasjon.

Genetisk drift

I dag regner man også tilfeldigheter – kalt genetisk drift – som en viktig evolusjonsmekanisme.

Når man forklarer evolusjonsteorien i dag er det vanlig å inkludere følgende punkter:

• Alt liv er et produkt av evolusjon. 
• Alle levende arter er etterkommere av én, evt. noen få, felles stamform(er). 
• Hovedmekanismene for evolusjon er naturlig seleksjon og genetisk drift. 
• Mutasjoner forårsaker genetisk variasjon som er råmaterialet for naturlig seleksjon til å jobbe med. 
•  Den biologiske definisjonen av evolusjon som er mest vanlig å bruke i dag er at evolusjon er endring i det genetiske materiale i en populasjon fra en generasjon til den neste. 
• Nye arter oppstår når populasjoner splittes og akkumulerer forskjeller. 
•  Når vi går bakover i tid finner vi at nedstammende grener/linjer smelter sammen i deres stamform – dette er det vi kaller felles opphav. 
•  Evolusjonen skjer med små steg, mikroevolusjon, som akkumulerer over tid og blir til større endringer, makroevolusjon.

Bevisene for evolusjon er mange og overbevisende.

Innen hvert punkt nedenfor finnes det uhorvelig mange eksempler som alle støtter evolusjonsteorien. 

1. Fossiler er etterlevninger etter tidligere livsformer og er et av de mest overbevisende bevisene som fins.

   Fossilrekken viser: de tidligste livsformene var de enkleste; fossilene i de yngste geologiske lagene er de som ligner mest på dagens organismer; overgangsformer mellom store og viktige grupper av organismer, f.eks. mellomformer mellom fisk og landlevende dyr, og det fins dinosaurer med fjær; gradvis utvikling fra én art til en annen og splitting av én art til to nye arter.
    

2. Den geografiske fordelingen av artene på jorda var det som virkelig fikk Darwin til å forstå at det må ha skjedd en evolusjon.

   To kapittler i Artenes opprinnelse ble brukt til å vise hvordan evolusjon kan forklare artenes utbredelse på jorda.
    
   Kanskje det mest kjente eksempelet er Darwin’s finker på Galapagos som alle har utviklet seg fra én stamform som migrerte fra fastlandet i Sør-Amerika og tilpasset seg ulike habitater (miljøer).
    

3. Genetikk. Den genetiske koden er lik i absolutt alle organismer, noe som i seg selv er et tydelig tegn på at alt liv har et felles opphav som det har utviklet seg fra.
    
4. Homologe (ensartede) karakterer er karaktertrekk som har oppstått fra den samme egenskapen.

   Det mest kjente eksempelet er lemmer (armer og ben) på pattedyr. Disse har utviklet seg til å ha ulike funksjoner (svømming hos delfin, graving hos moldvarp, løping hos hest, flying hos flaggermus), men den samme grunnstrukturen i benbygningen finnes igjen i alle.
    

5.  Mikroevolusjon, også kalt observerbar evolusjon, er evolusjon som skjer rett foran nesa vår.

   Når bakterier utvikler resistens mot antibiotika er det evolusjon. Man kan også lage kunstige miljøer i laboratoriet og se hvordan for eksempel bakterier utvikler seg over generasjoner.
    

6. Kunstig seleksjon, eller avl, var det argumentet Darwin startet Artenes opprinnelse med.

   Første kapittel var viet ”Variasjon under domestisering” fordi Darwin trodde at dersom vi kan forstå det som er nært og som skjer rett utenfor stuedøra vår, blir det kanskje lettere å forstå at dette også har skjedd over millioner av år og produsert alle de ulike organismene vi ser i dag.
    
   I avl er det mennesket som selekterer (velger) hvilke dyr og planter som skal føre sine gener til neste generasjon, i motsetning til naturen, men prinsippet er det samme som i naturlig seleksjon.

Det finnes ingen vitenskapelige funn i dag som motbeviser evolusjon.

Det at forskere diskuterer ulike aspekter ved evolusjon og nye problemstillinger, tar ikke bort det faktum at evolusjonen har skjedd og at naturlig seleksjon er en viktig mekaniske for artenes tilpasning
 
–evolusjonen er så absolutt sann!

Litteratur:

- On the Origin of Species. By Charles Darwin, 1859, Murray, London
- Why Evolution Is True? By Jerry A. Coyne, 2009, Oxford University Press.
- Living with Darwin: Evolution, design and the future of faith. By Philip Kitcher, 2007. Oxford University Press.
- The Greatest Show on Earth: The Evidence for Evolution. By Richard Dawkins, 2009, London: Bantam Press.
- Science 11 August 2006: Vol. 313. no. 5788, pp. 765 – 766