Franske Marine Le Pen sammen med nederlandske Geert Wilders. De to ledende politikerne på ytre høyre ligger begge an til å gjøre gode valg i 2017. (Foto: Alessandro Garofalo / Reuters / NTB scanpix)
Tre valg som kan forandre Europa
Ytre høyre går inn i 2017 med sterk vind i ryggen. Tre europeiske valg vil avgjøre om de etablerte partiene klarer å ri av stormen.
Amsterdam, Paris, Berlin. I den rekkefølgen.
Etter Brexit og Donald Trumps sjokkseier i presidentvalget i USA er det få som tør komme med eplekjekke spådommer. Alt kan skje i de tre viktige valgene som nå er i vente i Europa.
Men seier for ytre høyre vil bli et vannskille, mener statsviter Anders Ravik Jupskås ved UiO.
– Det vil være første gang høyrepopulistiske krefter får makt i hjertet av Europa. Foreløpig har denne typen partier først og fremst fått makt i Europas periferi, sier han.
Vil renske ut i Nederland
Det er Nederland som er først ut. I målingene er Geert Wilders og hans sterkt innvandringskritiske parti PVV klart størst – i desember med en oppslutning på hele 35 prosent, hele ti prosentpoeng foran VVD, partiet til sittende statsminister Mark Rutte.
Wilders er klar på sin ambisjon. Målet er å bli statsminister og «spyle dekk» etter de «multikulturelle» elitene som har styrt til nå.
Nederlenderne skal bli sjef i eget land igjen, pengene skal ikke lenger gis vekk til «Brussel og Afrika», og det skal settes «en stopper for tsunamien av fremmede som ikke hører hjemme her», fastslår Wilders, som er kåret til årets politiker i Nederland.
At en domstol har funnet ham skyldig i hets mot marokkanere, bekymrer ham fint lite.
– Det nederlandske folk vil frikjenne meg. Vi vil vinne den 15. mars, sa Wilders nylig i et intervju med avisa De Telegraaf.
EU-prosjektet i spill
I likhet med politikere på ytre høyre i Frankrike og Tyskland har PVV en kraftig brodd mot EU. Folk vil ha mindre integrasjon, ikke mer, og hvis politikerne ikke snart forstår dette, vil en nederlandsk utmelding av EU – en «nexit» – bare bli mer aktuelt, advarer partiet.
Advarselen er minst like klar fra Marine Le Pen, partilederen i Nasjonal front som nå ønsker å bli president i Frankrike.
Hun får en oppslutning på rundt 25 prosent på målingene og ligger dermed svært godt an til å gå videre fra første runde i presidentvalget i april til annen og avgjørende runde i mai.
Le Pens løfte er en egen fransk folkeavstemning om utmelding av EU.
Jupskås påpeker at EU-kritiske holdninger i dag har forplantet seg langt inn i de etablerte partiene. Men det går fortsatt et skille mellom kritikk og blank avvisning av det europeiske prosjektet, fastholder forskeren.
– En ting er å være kritisk til hvilken retning skuta går i. Det er noe annet å hoppe av, sier Jupskås til NTB.
Nykomling i Tyskland
Sist ut blant de tre landene er Tyskland, som holder valg til nasjonalforsamling i høst, senest i oktober.
CDU, det kristenkonservative partiet til statsminister Angela Merkel, er fortsatt det klart største med en oppslutning som svinger mellom 32 og 36 prosent.
Men partiet har falt kraftig fra nivåer på over 40 prosent før flyktningkrisen i 2015. Alt i alt kom 890 000 asylsøkere til Tyskland i løpet av fjoråret.
Samtidig har det hardtslående nye partiet AfD på ytre høyre etablert seg som landets tredje største med en oppslutning på rundt 13 prosent.
Paradokset er at AfD kan vise seg å bli faktoren som redder Merkel – fordi partiets oppslutning kan gjøre det umulig for opposisjonen på venstresiden å vinne flertallet
