Katalonske flagg vaier i Barcelona 10. oktober, i en demonstrasjon for løsrivelse fra Spania. (REUTERS/Ivan Alvarado)
Katalonske flagg vaier i Barcelona 10. oktober, i en demonstrasjon for løsrivelse fra Spania. (REUTERS/Ivan Alvarado)

Kan Catalonia bli et selvstendig land?

Catalonia ønsker kanskje å løsrive seg fra Spania – men er det mulig, spør en leser.

Catalonia

En spansk selvstyrende region i det nordøstlige Spania med eget parlament, egen regjering og president.

Catalonia har mer enn 7 millioner innbyggere, og har Barcelona som et knutepunkt.

Regionen har en stor industriell produksjon og betraktes som et rikt område i Spania.

Kilde: Den Store Danske

Folkeretten

Internasjonalt rettssystem som regulerer forholdet mellom stater – i motsetning til nasjonal rett som regulerer forholdet for innbyggerne i den enkelte staten.

Kilde: Den Store Danske

Spania befinner seg midt i en politisk krise. 1. oktober kom mer enn 800 personer til skade ved sammenstøt med politiet i forbindelse med avstemningen om løsrivelse av den nordøstlige regionen Catalonia. Ved folkeavstemningen stemte 90 prosent ja til løsrivelse fra Spania, men valgdeltakelsen var bare omkring 42 prosent.

Siden den gang har det vært demonstrasjoner fra katalanere som ikke ønsker selvstendighet.

Det har fått en av våre lesere til å sende inn et spørsmål.

«Er det en formell vei ut? En ting er den spanske grunnloven, men finnes det konvensjoner som kan avgjøre det?»

Ingen oppskrift på selvstendighet

Vi har spurt forskere i europeisk rett og i spansk historie. Det korte svaret er: Nei, internasjonal lov (folkeretten) gir ikke en formell oppskrift på løsrivelse. Men den forbyr det heller ikke.

– Catalonia kan kanskje forhandle seg til mer selvstendighet – men timingen er ikke så god, mener Hans Lauge Hansen, som er ekspert på spansk historie ved Aarhus Universitet.

Kan katalanerne bruke folkeretten?

Den spanske grunnloven er tydelig: Spania er udelelig.

Men det finnes også internasjonal lovgivning: Folkeretten – det rettssystemet som regulerer forhold mellom stater (se faktaboks).

– Folkeretten gir folk i oversjøiske kolonier adgang til å oppnå selvstendighet. Det samme gjelder kanskje for folk innenfor en stats territorium, hvis dette folket har en helt spesielt kulturell, etnisk eller religiøs status og har blitt utsatt for langvarige overgrep fra statens side, forklarer Frederik Harhoff, som er professor emeritus i folkerett ved Syddansk Universitet.

– Om katalanerne kan karakteriseres på denne måten, er imidlertid tvilsomt, sier han.

Han mener at katalanerne ikke kan bruke folkeretten til å kreve løsrivelse.

– Folkeretten skal først og fremst ivareta statenes interesser, og de har en naturlig og legitim interesse i å bevare territoriet intakt, forklarer Harhoff.

Catalonia er markert med rødt. (Kart: <a href="https://brukere.snl.no/34880">Erik Bolstad</a>. <a href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">CC BY SA 3.0</a>)
Catalonia er markert med rødt. (Kart: Erik Bolstad. CC BY SA 3.0)

Katalanerne er veldig sammensatte

Om Catalonias innbyggere kan sies å være et eget folk, kan Hans Lauge Hansen si noe om.

– Katalanerne har en selvstendig historie og eget språk. Men befolkningen i Catalonia er veldig sammensatt. Og jeg tviler for eksempel på at det er flertall for å løsrive seg, forklarer han.

Han viser til en eldre studie som tyder på at det er:

  • En tredjedel glødende tilhengere for løsrivelse
  • En tredjedel med en kanskje-holdning
  • En tredjedel som er imot

Men konflikten er med på å skape mer støtte for løsrivelse.

– Jo mer motstand man gir katalanerne, jo mer føler de seg som et folk. Det kan raskt bli til en mye sterkere bevegelse, og det er vanskelig å forestille seg at sentralmyndighetene ikke vil gjøre noe for dem, sier han.

Sammenligner Catalonia med Kosovo

Katalanerne kan alltids erklære seg som uavhengige, men om dette blir anerkjent, er usikkert.

Antoni Abat Ninet, professor ved Københavns Universitet og ekspert på forfatninger, mener at det er flere andre områder som har løsrevet seg.

Han ramser opp eksempler: Estland, Latvia, Litauen, Slovenia og Kosovo.

Han henviser særlig til Kosovo, som i 2008 utropte seg som et selvstendig land. Catalonia burde kunne forhandle seg til tilsvarende forhold, og Kosovo er i dag anerkjent av en lang rekke land, mener Ninet.

Han er for øvrig katalaner selv, og han var i Barcelona for å stemme.

– Jeg så politiet angripe fredelige mennesker som bare ville stemme. Det er veldig uverdig, og jeg kan ikke lenger påstå at jeg er helt objektiv i denne saken. Det berører meg dypt, sier han.

Kan skape dominoeffekt

Siden det ikke er internasjonale regler som angir en oppskrift for løsrivelse, kan man forhandle ved hjelp av internasjonalt diplomati (at andre land hjelper).

Men hvilke land kan stå for de forhandlingene?

Hans Lauge Hansen mener Catalonias situasjon er annerledes enn Kosovos:

– Hvis Catalonia blir selvstendig, så ligger det plutselig et land mellom Spania og Frankrike som ikke er med i EU. Det er nok ikke EU så interessert i. Det var helt annerledes for Kosovo, sier han.

Situasjonen i Catalonia er ikke enestående i Europa, og det er mange andre land som forsøker å holde seg sammen i kjølvannet av finanskrisen, forklarer Frederik Harhoff.

– Både i Italia og Frankrike og andre europeiske land er det områder der etniske, kulturelle og religiøse mindretall gjerne vil være selvstendige, men disse særtrekkene gir dem først og fremst et krav om selvstyre, sier han.

Flere europeiske land kan derfor være redde for at Catalonia starter en slags dominoeffekt. Det er en av grunnene til at det blir vanskelig å finne støtte til løsrivelsen, forklarer Harhoff.

– Men under alle omstendigheter skal et krav om selvstyre eller eventuell selvstendighet avgjøres ved forhandling. Alternativet kan bli borgerkrig eller interne terrorangrep, sier han.

Løsning kan være mer selvstyre

Og det er behov for hjelp fra andre land, mener Antoni Abat Ninet:

– Nå er det ingen dialog. Den ene parten sier: Jeg kan ikke forhandle med en stat som slår min mor og min datter når de bare vil stemme. Den andre parten sier: Jeg kan ikke forhandle med et folk som fortsetter å true med å gå. Derfor trengs internasjonalt diplomati, forklarer han.

Hans Lauge Hansen mener at en løsning kunne være mer selvstyre i stedet for selvstendighet – noe som også var ønsket fra katalanerne i første omgang.

– Det har vært en opptrapping av konflikten. Katalanerne hadde opprinnelig fått godkjent en avstemning der de sa ja til mer selvstyre, og da den ble annullert i 2011, begynte den konflikten som vi nå ser kulminere. Det er derfor hovedsakelig regjeringspartiet, Partido Popular (PP), som har ansvaret, sier han.

Forsker: Behov for tålmodighet

Hans Lauge Hansen tror ikke det vil være mulig å finne en løsning før det blir en ny regjering i Spania, for mer selvstyre i Catalonia krever at regjeringen endrer i den spanske grunnloven.

– Den nåværende regjeringen ser ikke ut til å være villige til å endre grunnloven. Det beste for Catalonia og Spania ville nok være å være tålmodige og avvente et regjeringsskifte, sier han. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS