EØS-avtalen har 25 års jubileum. Samarbeidet er en suksess, mener forskere på internasjonal politikk. Likevel er det så ukjent at NAV og norske domstoler tilsynelatende ikke kjente til noe av det mest grunnleggende ved samarbeidet – forbudet mot diskriminering av europeere på tvers av landegrenser.
EØS-avtalen har 25 års jubileum. Samarbeidet er en suksess, mener forskere på internasjonal politikk. Likevel er det så ukjent at NAV og norske domstoler tilsynelatende ikke kjente til noe av det mest grunnleggende ved samarbeidet – forbudet mot diskriminering av europeere på tvers av landegrenser.

Flere enn NAV og norske dommere vet lite om EØS

Den nå 25 år gamle EØS-avtalen har vært en suksess for Norge, oppsummerer lederen for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Men suksessen er nesten ukjent – akkurat som EØS-samarbeidet.

Publisert

For 25 år siden – etter at flertallet i Norge i en folkeavstemning sa nei til EU-medlemskap – så gikk vi inn i EØS-avtalen.

EØS var ment som et «venterom».

Der håpet muligens EU-positive norske politikere på 1990-tallet at vi bare skulle oppholde oss, inntil det norske folk tok til fornuft og forsto at vi burde bli med i EU.

Men slik har det ikke gått. Venterommet har blitt et permanent oppholdssted.

Et sted vi nordmenn synes det er helt greit å være, ifølge en fersk undesøkelse.

Klart flertall for EØS

I dag er det antakelig dødfødt for politikere å forsøke å få det norske folk med på EU-medlemskap.

Samtidig har alle de politiske partiene - med unntak av Rødt- flertall blant sine velgere for EØS-medlemskapet vårt. Til og med blant dem som sier at de vil stemme på Senterpartiet ved neste valg, er det flertall for EØS.

Hele 7 av 10 nordmenn svarer i dag at EØS-avtalen er en god avtale for Norge, ifølge den nye undersøkelsen utført av Sentio og NUPI.

Bare 2 av 10 mener det motsatte. Mens 1 av 10 svarer «vet ikke».

•	Et klistremerke mot EØS. Et klart flertall i Norge er i dag for avtalen.
• Et klistremerke mot EØS. Et klart flertall i Norge er i dag for avtalen.

NAV forsto ikke EØS

NAV-skandalen handler om at minst 48 personer kan være uskyldig dømt for trygdebedrageri, fordi både NAV og norske domstoler har tolket EØS-regelverket feil.

Flere er dømt til fengsel.

Rundt 2400 saker kan være feilbehandlet av NAV. Dette er personer som har mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger mens de har oppholdt seg i Spania eller et annet EU-land.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har varslet at hun ville sette i gang en gransking av hvordan det kan ha seg at verken NAV eller norske domstoler forsto EØS.

Siden 2011 har det jo stått i EØS-avtalen at en person som har rett til trygdeytelser i en EU/EØS-medlemsstat, ikke skal tape denne retten om hun eller han oppholder seg i en annen medlemsstat.

– NAV-saken har vist et trekk ved EØS-avtalen vi i Norge ikke så ofte har sett. Nemlig at den også gir oss som borgere rettigheter, sa NUPI-forsker Pernille Rieker under et EØS-seminar sist fredag i regi av NUPI og forlaget Cappelen Damm Akademisk.

EØS er nemlig ikke bare et samarbeid mellom stater.

EØS er også rettigheter for oss som borgere.

EUs fire friheter

Du har kanskje hørt om EUs fire friheter.

Det er et vanlig navn på EUs mål om fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital mellom landene i Europa.

NAV mente at en trygdemottaker må oppholde seg i Norge for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger.

Men så lenge vi er medlem av EØS, så er det EU sine regler som gjelder. De slår fast at nordmenn har krav på slike ytelser – også om vi oppholder oss i et annet EU-land.

NAV har altså ikke forstått hva EØS-avtalen innebærer. Til tross for at de har hatt hjelp av mange jurister.

EØS-avtalen er veldig robust

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har nå laget et temanummer av tidsskriftet Internasjonal Politikk som setter fokus på Norge og EØS – 25 år etter at avtalen ble inngått.

Det nye temanummeret kan du lese gratis her.

Målet til samfunnsforskerne er å gi oss mer kunnskap om EØS.

Ulf Sverdrup, direktør ved NUPI, konkluderte under seminaret altså med at EØS-avtalen i all hovedsak har vært en suksess for Norge.

– EØS-avtalen har også vist seg veldig robust, påpekte Sverdrup.

Og han er ganske overbevist om at avtalen vil vare.

Ulf Sverdrup er statsviter og leder for NUPI.
Ulf Sverdrup er statsviter og leder for NUPI.

Norge stadig nærmere EU

Samtidig minnet NUPI-direktøren om at EØS-avtalen er et dynamisk samarbeid. Det utvikler seg hele tiden.

Sverdrup tror ikke det er mulig å stanse denne utviklingen, der Norge får et stadig tettere samarbeid med EU.

– Norge har i dag rundt 80 avtaler med EU, på en rekke ulike områder. Dette har ført til at vi er blitt veldig mye mer lik EU enn vi var, fortalte han.

– Likevel er det ikke noe alternativ å fryse samarbeidet på dagens nivå. Samarbeidet mellom Norge og EU vil bare bli tettere, varsler NUPI-direktøren.

Finnes ikke noe alternativ

Ulf Sverdrup mener at det egentlig ikke finnes noen alternativer til EØS for Norge.

Ikke mange vil at Norge skal bli med i EU.

Ikke mange vil at vi skal stå uten noen avtale med EU.

I den grad folk uttrykker seg kritisk til EØS når Sentio/NUPI spør dem, mener folk at vi bør få et mindre forpliktende samarbeid med EU.

Samtidig har Brexit-kaoset i Storbritannia helt sikkert skremt en del av dem som mente at vi burde prøve å reforhandle EØS-avtalen.

– Norge har ikke ønsket å reforhandle avtalen, fordi vi neppe ville ha fått et like godt forhandlingsresultat i dag, avslørte Sverdrup under NUPI-seminaret.

Europeisk helsetrygdkort er bare en av mange tilknytninger Norge har til EU gjennom EØS-avtalen. Det sikrer deg helsehjelp på samme vilkår som andre lands egne innbyggere. Men snart kanskje ikke i Storbritannia.
Europeisk helsetrygdkort er bare en av mange tilknytninger Norge har til EU gjennom EØS-avtalen. Det sikrer deg helsehjelp på samme vilkår som andre lands egne innbyggere. Men snart kanskje ikke i Storbritannia.

Vårt største politiske kompromiss

Bjørn Tore Godal var Norges og Arbeiderpartiets utenriksminister da EØS-avtalen ble forhandlet fram. Han satte signaturen sin under avtalen i 1994. Det er han i dag ganske stolt over.

– Kompromiss er ikke noe hedersord i Norge. Vi er enten for eller imot ting, sa Godal under NUPI-seminaret.

– Samtidig er det ingen tvil om at EØS er det største politiske kompromisset som er inngått i Norge i nyere tid.

– Alle regjeringer, med deltagere fra Fremskrittspartiet til SV, har vært med på dette kompromisset. Ikke fordi de mener at dette er det beste. Men fordi det er dette vi kan bli enige om når vi skal ivareta Norges grunnleggende nasjonale interesser.

– Det synes jeg er en god ting, sa Godal.

Stortinget aksepterer glatt 90 prosent

EU har i dag rundt 500 millioner mennesker. EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein har rundt 6 millioner mennesker.

– Da er det ikke så rart at det er EU som legger premissene for EØS-samarbeidet, mener Godal.

– Men likevel går det bra for Norge.

– Noe som illustreres gjennom at 90 prosent av alle direktiver fra EU går gjennom i Stortinget uten noen som helst debatt, sa Godal og la til:

– Man bør debattere ting. Men det kommer åpenbart så mye folkevett ute fra Europa at vi ikke en gang gidder å diskutere det i Norge. Hadde det ikke vært alminnelig fornuft som kom fra EU, så ville vi ha vært ute av EØS for lengst.

Bjørn Tore Godal var utenriksminister da Norge inngikk EØS-avtalen. Nå savner han mer debatt om EØS.
Bjørn Tore Godal var utenriksminister da Norge inngikk EØS-avtalen. Nå savner han mer debatt om EØS.

Norge bør nedlegge flere vetoer

Norges tidligere utenriksminister stilte også spørsmål ved hvorfor ikke Norge oftere nedlegger veto mot forslag fra EU som vi absolutt ikke liker.

– Det har vi fullt rett til å gjøre ifølge EØS-avtalen.

Et slikt veto vil utløse mottiltak fra EU, tilsvarende de skadevirkningene EU mener Norge påfører fellesskapet.

– Men EU tok det helt med ro da Norge nedla veto mot Postdirektivet. Det vetoet ødela ikke mye for Norge.

Norske regjeringer våger av en eller annen grunn ikke å bruke vetoretten vår i EØS. Det våger vi ikke, selv om EU er en organisasjon full av land som diskuterer voldsomt og som kan bruke årevis på å bli enige.

– Vi sitter her opp i nord og tror at det er veldig farlig å mene noe helt annet enn EU.

– Men sånn er det ikke i EU. Sånn bør det heller ikke være i EØS, sa Godal.

– Vi behøver mer EØS-debatt

Den tidligere AP-utenriksministeren som altså var med og skapte EØS-avtalen, mener at vi bør debattere EØS mer her hjemme.

– Ta ACER-debatten som eksploderte her i Norge i fjor. Dette var noe EU da hadde debattert i fire-fem år allerede, uten at noen i Norge hadde tatt det inn over seg.

– Nå diskuterer EU på nytt energi. Her er motsetningene i EU store. Men vi hører ingenting om det i Norge.

Bjørn Tore Godals oppfordring til alle som er opptatt av samarbeidet vårt med EU, er å komme tidligere på ballen. Vi bør generelt bli flinkere til å følge med på hva som foregår i EU. Både stortingsrepresentanter og andre politikere bør holde seg bedre informert om EU.

– Norge har mye handlingsrom i EØS. Handlingsrom vi ikke benytter. I stedet gir vi EU og EØS skylda i ettertid, mener Godal.

Åse Gornitzka er statsviter og viserektor ved UiO.
Åse Gornitzka er statsviter og viserektor ved UiO.

Norge er forsknings-medlem i EU

Forskning er et område der Norge i praksis er så godt som medlem av EU, uten at verken forskere flest eller folk flest er klar over det.

Åse Gornitzka, viserektor for forskning og internasjonalisering ved Universitetet i Oslo, fortalte under NUPI sitt EØS-seminar at innen forskning så er Norge tettere knyttet opp mot EU enn på kanskje noe annet område.

Men heller ikke på Stortinget later kunnskapen om Norges forskningssamarbeid med EU til å være særlig stor. Der diskuterer politikerne gjerne norsk barnehagepolitikk sett i lys av EU. Men stortingspolitikerne holder seg unna å diskutere norsk forskning og EU. Hvorfor?

– Forskningssamarbeidet vårt med EU blir stadig mer utvidet. Samtidig er regningen for dette samarbeidet blitt større, fortalte Gornitzka.

EU setter også i økende grad dagsorden for forskning.

Gjennom EU får norske forskere dessuten adgang til et mye større nettverk.

Gornitzka minnet om at de forskningspolitiske beslutningene som fattes gjennom EU og EØS, ikke er politisk nøytrale. Ett eksempel er innovasjonspolitikken og hva Europa skal satse på i framtiden. Her blir det hele tiden gjort forskningspolitiske veivalg i EU.

Veivalg som også betyr noe for Norge.

Også indirekte er EU med på å styre norsk forskningspolitikk. Blant annet skjeler trolig Norges forskningsråd mye til EU når nye norske forskningsprogrammer skal utformes.

Sjokkerende lav EØS-kunnskap

Alt i alt betyr EØS altså svært mye for Norge.

– Samtidig er kunnskapen vår om EØS sjokkerende lav, advarer Ulf Sverdrup.

NUPI-direktøren har selv en mulig forklaring på hvorfor det er slik:

– Når politikere ikke er interessert i EØS, så er heller ikke journalister interessert.

– Og når journalistene ikke er interessert i EØS, så er heller ikke politikerne interessert.

Om norsk skole også lar være å forteller elevene at vi er et land som riktig nok ikke er medlem av EU – men som i realiteten har foten langt innenfor – så er det kanskje ikke sa rart at kunnskapen om EØS i befolkningen er liten og diskusjonene om EØS her i Norge kommer alt for seint.

– Vi får ikke nødvendigvis en bedre EØS-avtale om vi får mer kunnskap, sa Ulf Sverdrup.

– Men vi kan få en diskusjon om EØS som er bedre.

Kilder:

Internasjonal Politikk vol 77 (2019), utgitt av NUPI og Cappelen Damm Akademisk

Wikipedia-artikkel om «Trygdeskandalen i NAV».

Artikler hos Agenda Magasin om trygdeskandalen.

Fakta om Norge og EØS

  • EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked, verdens største felles marked.
  • Norge må i avtalen akseptere og anvende EUs reguleringer. Men fordi vi ikke er EU-medlem, så har vi ingen formell innflytelse på utformingen av EUs regelverk. Norge har selv valgt å stå utenfor EU sitt demokrati.
  • Kjernen i EØS-avtalen er EUs prinsipp om de fire friheter. Det vil si fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital.
  • Fri bevegelighet for personer betyr at du kan ta med deg NAV-trygd fra Norge og dra til Spania. Uten å bli satt i fengsel når du kommer hjem.
  • Gjennom EØS samarbeider Norge med EU om slikt som mattrygghet, grensepasseringer, godkjennelse av utdanninger, standarder for produkter, arbeidstakervern, likestilling, miljøvern, forbrukervern, dyrevelferd, forskning og mye annet.
  • EØS-avtalen omfatter ikke EUs forsøk på å innføre like skatter og avgifter. Den gjør oss heller ikke til del av EUs fellesmarked for landbruksvarer og EUs felles fiskeripolitikk. Dette siste var viktig for Norge da vi gikk med i EØS.
  • «EØS-avtalen har bidratt til økonomisk vekst, økt sysselsetting og økt kjøpekraft i Norge. Sammenlignet med de direkte og indirekte samfunnsøkonomiske fordelene av EØS-avtalen er kostnadene ved avtalen begrenset,» konkluderer en NOU fra 2012 der positive og negative sider ved avtalen blir vurdert.
  • Kilde: SNL