Etter at britenes utmelding av EU formelt fant sted 31. januar i år, har året blitt brukt til å sy sammen en handelsavtale omfattende nok til å erstatte EU-medlemskapet.

Ved nyttår tar den såkalte overgangsperioden slutt, og britenes utenforskap trer i kraft. Søndag 13. desember var ansett som endelig deadline for å avklare om man har grunnlag for en avtale eller raskt bør sette i verk nødvendige tiltak for et liv uten.

– At det ikke kom noen avklaring søndag, er oppsiktsvekkende. Enten skyldes det at det nå er bevegelse i forhandlingene, eller så handler ekstrarunden om at ingen av sidene vil bære ansvaret for å trekke ut proppen, sier Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder, i den nye episoden av Pod Britannia - der den siste utviklingen i brexit-forhandlingene er tema.

Avtalen for livet etterpå

Fire og et halvt år har gått siden folkeavstemningen om Storbritannias utmelding av EU. Lenge rådet det grunnleggende uenighet om vilkårene for å tre ut av EU, også om grunnleggende vilkår for livet etterpå.

Aller mest skyldtes det sjelekvaler hos den ene part – Storbritannia – det det rådet stor uenighet om hvordan det folkeavstemningens mandat skulle tolkes. Et knapt flertall for utmelding, men på hvilke vilkår skulle man forlate unionen?

I fjor på denne tiden satte statsminister Boris Johnson et effektivt punktum for den diskusjonen. Johnson vant en feiende valgseier for sitt regjeringsparti på slagordet Get Brexit done.

Livet etterpå har vist seg mer komplisert enn mange ventet. Året har vært preget av korona-pandemien og av intern uenighet i regjeringen i en lang rekke saker.

Og hva brexit angår, ble det snart tydelig at Johnson hadde skjøvet uavklarte problemer foran seg.

Igjen står fisk, konkurranse og tvistesaker

Brexit-forhandlingene har vært preget av støtvise forsøk på fremgang, men med stor avstand mellom partene på helt sentrale felt.

De tre som har stått tilbake gjennom høsten er fiskerirettigheter, like konkurransevilkår for næringslivet og hvordan framtidige tvistesaker skal løses.

De tre feltene knytter alle an til spørsmålet om suverenitet. Full råderett over fiske i eget nasjonalt farvann er en symbolsak nordmenn vil kjenne seg igjen i. De to andre stridstemaene henger nært sammen og dreier seg om handlefrihet og selvråderett.

Den britiske regjeringen ønsker fullt handlingsrom over måten samfunnet innrettes på, for eksempel når det gjelder miljøstandarder, arbeidstakeres rettigheter og statens rolle overfor næringslivet.

EUs krav fra sin kant er at britene forholder seg til EUs rammer og regelverk dersom partene skal ha en ambisiøs handelsavtale seg imellom. Dersom Storbritannia velger å bryte med disse rammene, vil unionen svare med mottiltak og svekket markedsadgang, og EU-domstolen vil spille en sentral rolle der tvister oppstår.

Dette er ikke suverenitet slik Johnsons regjering forstår det, og vil aldri kunne bli det. To grunnleggende visjoner for livet etter skilsmissen står mot hverandre, og det skal betydelig kompromissvilje til for at en avtale skal nås til nyttår.

Hva venter etter nyttår?

EU-Kommisjonens president Ursula von der Leyen har fortsatt et håp om at uenigheten kan løses.

– Jeg hadde en konstruktiv og nyttig samtale med Boris Johnson. Til tross for at frister har blitt overskredet igjen og igjen mener vi begge at det er ansvarlig å strekke seg litt lenger for å se om det er mulig å nå fram til en avtale, sa von der Leyen i en uttalelse på Twitter.

Så mye står på spill dersom partene blir stående uten en handelsavtale fra nyttår. Det er vilkårene fra Verdens Handelsorganisasjon som i så fall vil regulere grensekryssende handel mellom Storbritannia og EU.

Tollsatser på matvarer forventes å raskt gi økte priser, og forsyninger av alt fra medisiner til maskindeler vil bli forsinket. Den britiske regjeringen erklærer seg godt forberedt på et slikt no deal-scenario, og enn så lenge er det ikke tegn til noe gryende opprør i statsministerens eget parti. Men det kan snu.

De konservative har vært uenige om mangt dette året, men brexit har vært stikkordet som har samlet dem. Den virkelige utfordringen kommer når velgere og lokalsamfunn får merke de økonomiske konsekvensene av brexit – især når den kommer på toppen av koronakrisen.

Hør episoden med tittelen Sluttspurt for brexitforhandlingene.

I denne episoden av Pod Britannia møter du Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder og Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo, i samtale med Trine Andersen, ansvarlig redaktør for britiskpolitikk.no.

Du finner også episoden på Itunes og på Spotify og på nettstedet britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Om Pod Britannia

I Pod Britannia snakker de om temaer som er viktige for å forstå britisk politikk og kultur. Bak podcasten står nettstedet britiskpolitikk.no, som drives av journalist Trine Andersen, førstelektor ved UiA Erik Mustad og førstelektor ved UiO Øivind Bratberg. I podcastene tar vi opp et bredt spekter av temaer, fra dagsaktuell politikk og kultur til historiske hendelser og portretter. Du finner podcasten på Itunes - og Spotify - samt på vårt nettsted. Alle episoder ligger også ute på Acast.

Pod Britannia