Lønnsgap for innvandrere

Latinamerikanske innvandrere i Spania tjener betydelig mindre enn spanjoler med samme utdanning. Lønnsgapet er størst for de best betalte jobbene.

Publisert
Spania har tatt i mot to millioner arbeidsinnvandrere fra Latin-Amerika. Mange har fått jobber som er dårligere betalt enn kvalifikasjonene hjemmefra skulle tilsi. (Foto: iStockphoto)
Spania har tatt i mot to millioner arbeidsinnvandrere fra Latin-Amerika. Mange har fått jobber som er dårligere betalt enn kvalifikasjonene hjemmefra skulle tilsi. (Foto: iStockphoto)

Spania har hatt en voldsom økning i antall arbeidsinnvandrere de sisten femten åra, blant annet knyttet til en langvarig byggeboom. Nå er landet inne i en dyp økonomisk krise.

Arbeidsledigheten blant ikke-spanske menn i Spania er anslått til 35 prosent. I hele EU er denne gruppa blant de som er aller hardest rammest av krisa.

Allerede før nedturen slo inn, fikk innvandrere dårligere betalt enn spanjoler.

Lønnsgap

En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Applied Economcis har sammenlignet latinamerikanske og spanske menn på det spanske arbeidsmarkedet, basert på tall fra 2006.

Den viser at latinamerikanske innvandrere tjente markert mindre enn spanjoler med tilsvarende utdanning, alder og erfaring.

- Gapet kan ha blitt større nå, sier økonomen José Ignacio Anton ved University of Salamanca i Spania til forskning.no.

Han viser til at innvandrere ikke har samme rettigheter som spanjoler til støtte ved arbeidsledighet og at dette i kombinasjon med dagens rekordhøye ledighetstall kan bidra til å presse lønningene ytterligere nedover for denne gruppa.

Høyest lønn

Lønnsforskjellene i 2006 kan forklares gjennom diskriminering av innvandrere eller at utdanning og erfaring fra hjemlandet er mindre verdt i Spania.

- Jeg tror begge faktorene er viktige, men det kan være vanskelig å skille dem, sier Anton.

Studien viser at lønnsforskjellene mellom innvandrere og spanjoler var lite markert i de dårligst betalte delene av arbeidsmarkedene, når forskjeller i personlige kvalifikasjoner er regnet inn.

Forskjellene økte med økende inntekt. For de med gjennomsnittlig inntekt var lønnsgapet ti prosent. For de best betalte var forskjellen større enn tjue prosent.

Minstelønn

Årsaken til at gapet er minst for de laveste lønningene kan være at Spania har en lovpålagt minstelønn.

Også avtaler forhandlet fram av fagforeningene som sikrer et felles ”gulv” i lønnsnivået for de lavest betalte gruppene spiller en rolle.

For de med høyere inntekt betyr kollektive lønnsforhandlinger mindre.

Forskerne ble overrasket da de fant at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom innvandrere fra Latin-Amerika og andre kontinenter.

Siden de fleste latinamerikanske innvandrerne er spansktalende, tyder det på at språk har liten betydning for å forklare lønnsforskjeller.

Anton sier at dette er det motsatte av forskning fra Sverige som tyder på at det å kunne svensk er en viktig faktor i det svenske arbeidsmarkedet.

Immigrasjon i retur

Forholdet mellom Spania og Latin-Amerika har endret seg dramatisk gjennom de siste tiåra. For noen tiår siden gikk utvandringen fra Spania til Latin-Amerika.

På nittitallet var det imidlertid økonomisk krise i mange latinamerikanske land, samtidig med at Spania gikk inn i en høykonjunktur. Med ett gikk arbeidsinnvandringen motsatt vei.

Tallene som forskerne legger fram vil typisk omfatte mange lærere eller advokater som ikke har kunnet bruke utdanningen sin i Spania og i stedet har gått inn i jobber i for eksempel bygg og anlegg, som sjåfører eller på supermarked.

Mer enn to millioner mennesker reiste fra Latin-Amerika og Karibia til Spania under høykonjunkturen. Mange av dem var etterkommere av spanjoler som hadde reist motsatt vei i forrige århundre.

José Ignacio Antón er forsker ved University of Salamanca. (Foto: Privat)
José Ignacio Antón er forsker ved University of Salamanca. (Foto: Privat)

Få av de latinamerikanske innvandrerne til Spania har reist hjem, på tross av den økonomiske krisa.


Mindre forskjell

En vesentlig forskjell på Norge og Spania er at Spania har åpnet for arbeidsinnvandring fra land utenfor EU, mens Norge ikke har gjort det.

Forskning i Norge tyder på lønnsforskjeller mellom innvandrere og nordmenn ikke er like markerte her til lands.

Forsker Taryn Ann Galloway i Statistisk sentralbyrå har studert det norske arbeidsmarkedet.

Hun fant at det tar lenger tid for innvandrere å komme i jobb, men at det ikke er vesentlige lønnsforskjeller mellom innvandrere og nordmenn når man først kommer i arbeid. Resultatene er korrigert for blant annet utdanning og antall år med arbeidserfaring fra Norge.

- Studien fra Spania er veldig interessant. Det jeg synes er mest oppsiktsvekkende er det de finner om språk. Jeg ville trodd at språket hadde mye å si, sier Galloway til forskning.no.

Tid i jobben

Galloway peker på at lønn ofte henger sammen med hvor lenge man har stått i jobben, noe den spanske studien ikke sier mye om.

Hun har fra norske forhold sett at det er en lønnsforskjell mellom norskfødte og innvandrere blant de med lengst utdanning. Dette kan skyldes at det kan være vanskelig å overføre spisskompetanse fra ett land til et annet.

Den tolkningen passer med resultatene fra den spanske forskningen.

Andre studier har vist at førstegenerasjons innvandrere i Norge med høyere utdanning fra norske universiteter og høyskoler bruker lenger tid på å få sin første jobb, men at de får samme lønn som norskfødte med tilsvarende utdanning.

Referanse:
José Ignacio Antón, Rafael Muñoz de Bustillo og Miguel Carrera: “Labor Market Performance of Latin American and Caribbean Immigrants in Spain,” Journal of Applied Economics, vol. XIII, nr. 2, november 2010.